Strukturordninger for reduksjon av kapasiteten i havfiskeflåten

Publisert: av Norges Sildesalgslag (Sist endret: )
Fiskeri- og kystdepartementet har sendt på høring forslag til tiltak for å stimulere struktureringen i havfiskeflåten.

 

- Jeg ønsker å stimulere til fortsatt strukturering og bedre lønnsomhet i havfiskeflåten. Det har tidligere vært gjennomført tiltak for havfiskeflåten, og i fjor innførte vi som kjent strukturtiltakene for kystflåten. Selv om strukturtiltakene for havfiskeflåten har virket i 10 – 15 år, og har blitt forbedret flere ganger, har de ikke hatt tilstrekkelig effekt. Jeg ønsker derfor å forbedre og oppdatere de frivillige strukturordningene for denne gruppen, sier fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.

 

For dårlig utnyttelse

- Kapasitetsutnyttelsen i havfiskeflåten er for lav. Beregninger som er foretatt av kapasitetsutnyttelsen i ulike flåtegrupper viser at stortrålerne i gjennomsnitt har 175 driftsdøgn. Dette gir en overkapasitet på 50 % dersom denne gruppen drifter 330 dager i året. For de øvrige gruppene er den beregnede overkapasiteten på mellom 10-25%, sier Ludvigsen.

 

- Utfordringen er å gi næringa rammebetingelser som gjør at hver og en kan optimalisere sin drift. Mer rasjonell utnyttelse av dagens havfiskeflåte vil gi bedre lønnsomhet for den enkelte og for samfunnet. Eller sagt på en annen måte, vi må lage ordninger som legger til rette for at den delen av kaka en sitter igjen med etter at regningene er betalt, blir større. 

 

Ingen svekkelse i distriktspolitikken

I høringsforslaget foreslåes det å etablere en ny strukturkvoteordning for havfiskeflåten, til erstatning for dagens enhetskvoteordning. Forslaget innebærer blant annet en kraftig forenkling av reguleringssystemet ved at 7 ulike forskrifter erstattes av 1.

 

- De distriktspolitiske bindingene vil for øvrig ikke bli svekket, snarere tvert i mot, sier fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsen.

 

Videre foreslåes det å utvide fabrikktrålernes mulighet til strukturordning gjennom å tillate strukturering også mellom frysetrålere og fabrikkskip. Fabrikkskip kan bare strukturere mot fabrikkskip. Det har vist seg svært kostbart å strukturere for denne gruppen, og enhetskvoteordningen har derfor fått svært liten effekt blant disse fartøyene.

 

Vil oppheve rederikvoteordningen

- Det foreslåes også å oppheve deler av rederikvoteordningen. Erfaringen med denne ordningen er at den i stor grad er nyttet på en slik måte at den gir tre års ekstra forhøyet kvotetildeling, før man benytter enhetskvoteordningen. Ordningen har virket byråkratiserende og vanskelig både for næring og forvaltning, sier Statsråd Svein Ludvigsen.

 

Kilde: pressemelding nr 69/2004 fra Fiskeri- og kystdepartementet