Fiskeslo blir medisin

Publisert: av Norges Sildesalgslag (Sist endret: )
følge doktorgradsstipendiat Stein Ivar Aspmo ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) kan norsk fiskeslo kan bli en viktig faktor i en internasjonal milliardindustri. Bakgrunnen er komplisert - men også enkel.

Mikroorganismer produserer en rekke viktige produkter innen medisin og mat. For at mikrobene skal klare å lage for eksempel penicillin eller insulin, må de ha mat. Det er her fiskesloet har en rolle å fylle. Den delen av torsken vi ikke vil ha, tar altså mikrobene i mot med stor appetitt. - Markedet leter etter stadig nye komplekse nitrogenkilder til sine mikrober. I dag må disse kildene være garantert frie for ingredienser hentet fra kjøtt eller genmodifiserte planter.

- Det er nok å nevne problematikken rundt kugalskap og svinepest, for å forstå at dette er en utfordring for næringen. Nå viser det seg at fiskeslo oppfyller alle slike krav, opplyser Stein Ivar Aspmo. Mikrobene som lager farmasøytiske produkter som penicillin og insulin trenger komplekse nitrogenkilder som mat. Nitrogenkilder er også nødvendig for å produsere bestemte typer gjærsopp, til for eksempel gjærbakst, bryggeriprodukter eller melkesyrebakterier til yoghurt og osteproduksjon. Disse nitrogenkildene går under betegnelsen peptoner, som inneholder peptider, essensielle aminosyrer, vitaminer, nukleinsyrer og lipider.

- Gjennom doktorgradsarbeidet har vi vist at enzymatisk nedbrutt fiskeslo, er fullt på høyde med andre kommersielt tilgjengelige nitrogenkilder.

- Jeg ser muligheten til en omfattende endring i industriens utnyttelse av biprodukter fra fisk, og en enorm økning i egenverdien for fiskeslog og usløyd fisk, sier Aspmo.





Kilde: forskning.no