J-5-2007 Endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjø

Publisert: av Norges Sildesalgslag (Sist endret: )

 

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN

J-5-2007

(J-253-2006 UTGÅR)

 

Bergen, 03.01.2007

HØ/EW

 

            På grunn av en skrivefeil i § 34 andre ledd i J-253-2006 gis forskriften ut på nytt.

 

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen

 

Fiskeridirektoratet har den 21. desember 2006 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. §§ 1, 2, 4 og 8 og lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 4 og 6 og forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone § 13 og Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2004 om utøvelse av fisket i sjøen, § 91, bestemt:

 

I

 

I Fiskeri- og kystdepartementets forskrift av 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen, gjøres følgende endringer:

 

§ 34 andre ledd (endret) skal lyde:

 

Det er forbudt å fiske breiflabb med garn nord for 67°N i tidsrommet fra og med 1. januar  til og med 20. mai og fra 20. desember til og med 31. desember. I området mellom 62° N og 67° N gjelder forbudet fra og med 1. mars til og med 20. mai.

 

§ 34 tredje ledd (endret) skal lyde:

 

Det er forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskap nord for 62°N i tidsrommet 1. mars til og med 30. juni og 1. september til og med 30. september. Forbudet gjelder ikke for fartøy under 11 meter som fisker med juksa.

 

§ 36 andre ledd (endret) skal lyde:

 

Ved fiske med trål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav f tillatt for norske fartøy å ha inntil 20% bifangst av breiflabb i de enkelte fangster og ved landing.

 

§ 39 andre ledd (endret) skal lyde:

 

Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i § 34 andre ledd tillatt å ha inntil 5% bifangst av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

§ 41 bokstav e (endret) skal lyde:

 

For norske fartøy er det ved fiske med konsumtrål eller snurrevad, er det uten hensyn til forbudet i § 15 bokstav f) tillatt å ha inntil 20% bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med reketrål er det tillatt å ha inntil 10% bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med garn etter andre arter er det tillatt å ha inntil 5% breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

§ 43 nr. 16 bokstav d (endret) skal lyde:

 

            d) For fisket etter sei med not gjelder følgende minstemål:

 

            -           I området nord for Lofotodden sørligste punkt og derfra i

                        rettvisende peiling vest, Lofotens innerside og videre innover

                        til bunnen av Ofotfjorden med tilstøtende fjordarmer. 

                        I åpne sund på Lofotens innerside og i Ofotfjorden

                        begrenses området av følgende linjer:

                        Sundstraumen ved Sund lykt i rettvisende vest, Nappstraumen

                        ved Grænvika lykt i rettvisende vest, Gimsøystraumen ved

                        Ryngvær nordre lykt i rettvisende vest, Raftsundet ved

                        Digermulen lykt i rettvisende vest, Tjeldsundet ved Lødingen

                        lykt i rettvisende øst og Ramsundet ved Ramnesodden i

                        rettvisende vest                                                                                                42 cm

 

            -           Mellom Lofotodden som beskrevet overfor og 62°N                               40 cm

 

            -           I området mellom 65°30’N og 62°N                                                        35 cm

Fiskeridirektoratet kan bestemme at minstemålet på 35 cm ikke

lenger skal gjelde når det i dette området er beregnet oppfisket

3000 tonn sei under 40 cm i 2007.

 

§ 46 tolvte ledd (endret) skal lyde:

 

Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 20% norsk vårgytende sild under minstemål i antall i de enkelte fangster.

 

 

II

 

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2007.

 

”””””””””””””””””””””””””””””

 

Forskriften lyder etter dette:

 

 

Forskrift om utøvelse av fisket i sjøen

 

Fiskeri- og kystdepartementet har den 22. desember 2004 med hjemmel i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. §§ 1, 2, 4, 8, 8a, 9, 11, 13 og 23 og lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 4 og 6 og forskrift av 13. mai 1977 om utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone § 13 fastsatt, lov av 24. juni 1994 § 512 om sjøfarten jf. kgl.res. av 12. juli 1985 om delegering av myndighet etter sjøfartsloven, lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern og lov av 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven), jfr. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, fastsatt følgende forskrift:

 

INNHOLD:

 

Kapittel I           Virkeområde

Kapittel II           Maskeutforming og maskevidde i trål og snurrevad

Kapittel III          Seleksjon trål og snurrevad

Kapittel IV         Begrensninger i bruk av trål og snurrevad

Kapittel V          Begrensninger i bruk av not, garn, liner og teiner

Kapittel VI         Forbud mot å fiske bestemte arter til bestemte tider

Kapittel VII        Bifangst ved fiske utenom Skagerrak

Kapittel VIII        Bifangst ved fiske i Skagerrak

Kapittel IX         Minstemål og tiltak for å begrense fangst av fisk under minstemål

Kapittel X          Forbud mot utkast og oppmaling

Kapittel XI         Forbud mot å drive trålfiske utenfor 12 nautiske mil (trålfrie soner og

                        fleksible områder)

Kapittel XII         Adgang til å drive trålfiske innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske

                        fastland)

Kapittel XIII        Beskyttelse av korallrev

Kapittel XIV       Kalibreringsdokument og lasteromstegninger

Kapittel XV        Retroreflekterende merker på fiskefartøy

Kapittel XVI       Merking av fiskeredskaper

Kapittel XVII      Fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring

Kapittel XVIII      Reguleringsfullmakt, straff og ikrafttredelse

 

KAPITTEL I. VIRKEOMRÅDE

 

§ 1 Virkeområde og definisjoner

 

(1) Denne forskrift gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk.

 

(2) Med fisk i denne forskrift forstås også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsdyr og skjell).

(3) For fiske med norske fartøy gjelder forskriften i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon og utenfor disse farvann med mindre annet er bestemt.

 

(4) For fiske med utenlandsk fartøy gjelder forskriften i Norges økonomiske sone utenfor det norske fastland og ifiskerisonen ved Jan Mayen med mindre annet er bestemt.

 

 

KAPITTEL II. MASKEUTFORMING OG MASKEVIDDE  I TRÅL OG SNURREVAD

 

§ 2Maskeutforming

 

Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange.

 

§ 3 Maskevidde i stormasket trål og snurrevad

 

Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad dersom det i noen del av redskapet er mindre maskevidde enn fastsatt nedenfor.

 

1.         Nord for 64°N.

 

            a) 135 mm.

 

            b) Ved bruk av snurrevad er det kun tillatt å benytte fiskepose med 

kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm i et område nord og øst 

av en linje trukket gjennom følgende  posisjoner:

 

            1.         73°40,50'N        17°00,00'Ø (ved NØS ytre grense)

            2.         72°00,00'N        17°00,00'Ø                   

                3.         71°30,00'N        20°00,00\Ø

            4.         71°30,00'N        23°00,00'Ø

            5.         70°58,50'N        23°00,00'Ø (ved 4 nm grensen og langs denne til)

            6.         70°45,00'N        21°59,00'Ø

            7.         70°40'00'N        21°59,00'Ø

            8.         70°30,80'N        22°47,00'Ø

                9.         70°18,70'N        23°25,90'Ø

 

I området mellom denne linjen og 64°N kan det i snurrevad benyttes fiskepose med kvadratmasker med en minste maskevidde på 125 mm.

 

Fiskeposen med kvadratmasker skal bestå av tre deler: Forpart, sylinder med kvadratiske masker og løft. Redskapen skal være oppbygget og montert etter spesifikasjoner vedlagt denne forskrift.1)

 

2.         Sør for 64°N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr:

 

            120 mm.

 

3.         I fisket etter sei i EU-sonen: 110 mm.

 

4.         I Skagerrak, avgrenset mot vest av en rett linje gjennom Lindesnes fyr og

            Hanstholmen fyr og mot sør av en rett linje gjennom Skagen fyr og Tistlarna fyr:

 

            90 mm.

 

1)Vedlegg: Fiskeridirektoratets spesifikasjoner på oppbygging og montering av snurrevadposen.

 

§ 4 Fiske med småmasket trålutenom Skagerrak

 

Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) brukes trål med maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag.

 

Art                                                                                                                    Maskevidde

Makrell, sild, brisling,

vassild, lodde,

tobis, øyepål, kolmule,

hestmakrell  og

polartorsk                                                                                                         Mellom 16 mm og 80 mm

 

Tobis i bestemte1) perioder                                                                               Mindre enn 16 mm

 

Ved fiske etter kolmule med

pelagisk trål jf. § 15 bokstav b                                                                            Mellom 35 mm og 80 mm

                                                                       

Reker                                                                                                               35 mm

 

1)Jfr. Årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis.

 

§ 5  Fiske med småmasket redskap i Skagerrak

 

(1) Uten hinder av bestemmelsene i § 3 kan det i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) brukes snurrevad, trål eller annen not som slepes gjennom sjøen med minste maskevidder som nevnt nedenfor ved fiske etter de der spesifiserte fiskeslag.

 

Art                                                                                                                    Maskevidde

 

Hvitting                                                                                                             70 mm

 

Sild, makrell, hestmakrell                                                                                   32 mm

 

Vassild                                                                                                             30 mm

 

Brisling, øyepål, kolmule, fjesing, horngjel

bløtdyr, tobis, knurr, ål                                                                                       16 mm

 

Tobis i bestemte1) perioder                                                                               Mindre enn 16 mm

 

Ved fiske etter kolmule med

pelagisk trål jf. § 15 bokstav b                                                                            Mellom 35 mm og 80 mm

 

Reker                                                                                                               35 mm

 

(2) Ved fiske etter sjøkreps kan det benyttes maskevidde ned til 70 mm dersom det benyttes kvadratmasker i fiskeposen.

 

1)Jfr. Årlig forskrift om regulering av fisket etter tobis.

 

§ 6 Måling av maskevidde, fiskepose og forlengelse og rundstropper i trål og snurrevad

 

(1) Maskevidden måles ved at et flatt mål som er 2 mm tykt og som har den bredde som er fastsatt i §§ 3, 4 og 5 lett skal kunne føres gjennom masken med et trykk som tilsvarer 5 kg når masken er strukket diagonalt i redskapets lengderetning i våt tilstand.

 

(2) Maskevidden i trål og snurrevad skal normalt fastsettes som gjennomsnittet av en eller flere serier på 20 masker etter hverandre i redskapets lengderetning, eller dersom fiskeposen har mindre enn 20 masker en serie med det maksimale antall masker. De målte maskene skal være minst 10 masker fra leisene og minst 3 masker fra cod-lina. I småmasket trål skal de målte maskene være minst 0,5 meter fra cod-lina. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

 

(3) Omkretsen i fiskeposen eller forlengelsen fastsettes ved å telle antall åpne masker

rundt fiskeposen eller rundt forlengelsen, multiplisert med maskestørrelsen. Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre  i redskapets lengderetning.

(4) Rundstroppene skal være lenger enn 50% av fiskeposens omkrets, jf. § 9 tredje ledd

og måles som anvist nedenfor:

 

                            rundstroppens lengde x 100=   % av omkretsen

                            maskestørrelse x antall åpne masker 

 

Maskestørrelsen fastsettes som gjennomsnittet av 10 masker strukket etter hverandre  i redskapets lengderetning.

 

 

KAPITTEL III SELEKSJON I TRÅL OG SNURREVAD

 

§ 7  Seleksjon

 

(1) Det er forbudt å bruke innretninger eller ha en oppbygging av trål og snurrevad som reduserer seleksjonen i redskapet.

 

(2) Uten hinder av forbudet i første ledd er det tillatt å bruke slitematter, rundstropper og forsterkningsnett dersom disse er utformet og  montert slik som fastsatti §§ 8, 9 og 10.

 

§ 8  Slitematte

 

Det er tillatt å feste slitematter til undersiden av fiskeposen når de er festet bare i forkant og langs siden. Med undersiden menes den underste halvparten av omkretsen av fiskeposen.

 

§ 9  Rundstropper

 

(1) Det er tillatt å bruke rundstropper i trål.

 

(2) Ved bruk av stormasket trål er det bare tillatt å bruke rundstropper når disse brukes slik som anvist nedenfor:

 

          a) Avstanden mellom hver rundstropp skal være minst 1 meter.

 

b) Rundstroppene skal være festet utvendig på tvers av fiskeposen langs samme

              maskeomfar og skal ha minst to festepunkter.

 

(3) Rundstroppene skal være lengre enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor rundstroppene er festet til fiskeposen. Rundstroppenes lengde mellom festepunktene skal være minst 50% av avstanden mellom festepunktene.

 

(4) Det er likevel tillatt å ha en enkel rundstropp (avlastningsstropp) som kan være kortere enn 50% av fiskeposens omkrets, dersom denne rundstroppen er festet nærmere enn 0,7 meter fra cod-lina.

 

(5) Ved bruk av snurrevad eller trål er det tillatt å ha en enkel løftestropp når denne ikke er kortere enn 50% av fiskeposens omkrets målt med strukket maske på det sted hvor stroppen er festet til fiskeposen.

 

§ 10  Beskyttelsesnett, forsterkningsnett, stengenett og andre nett

 

(1) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde større enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 80 mm. 

 

(2) Det er tillatt å bruke forsterkningsnett (beskyttelsesnett) i fiske med småmasket trål med en maskevidde mindre enn 16 mm i områdene utenom Skagerrak når maskevidden i nettene er minst 35 mm. 

 

(3) Ved fiske i området beskrevet i § 3, nr. 4 (Skagerrak) er det tillatt å bruke forsterkningsnett, beskyttelsesnett og stengenett når disse brukes som anvist nedenfor:

 

a)       I småmasket trål og snurrevad med en maskevidde i fiskeposen på 60 mm eller

          mindre:

 

1) Enten å feste ett forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm utenpå fiskeposen. Ved fiske med trål med maskevidde mindre enn 16 mm kan det anvendes et ekstra forsterkningsnett med en minste maskevidde på 35 mm.

 

2) Eller å feste et beskyttelsesnett på oversiden av fiskeposen som skal ha en maskevidde minst to ganger så stor som maskevidden i fiskeposen. Beskyttelsesnett skal være festet til fiskeposens alle fire sider, slik at hver maske i beskyttelsesnettet faller sammen med fire masker i fiskeposen.

 

b)       Å bruke ett stengenett festet på innsiden foran fiskeposen med maskevidde ikke mindre enn maskevidden i trålen og snurrevaden og med en slik lengde at den ikke kan strekkes mer enn tjue masker inn i fiskeposen.

 

§ 11 Fiskepose og forlengelse i stormasket trål og snurrevad

 

I området sør for 62°N gjelder følgende ved fiske med stormasket trål og snurrevad:

 

a)         Det er forbudt å  bruke trål eller snurrevad der forlengelsen og fiskeposen til sammen er lengre enn

            36 meter.

 

b)         Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad hvor omkretsen på strukket maske øker fra forkant av

            forlengelsen til enden av fiskeposen.

 

c)         Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad som ikke har lik lengde og bredde på

            over– og underpanelet i forlengelsen og i fiskeposen.

 

d)         Det er forbudt å bruke trål eller snurrevad med trådtykkelse på over 8 mm enkeltråd eller 5

mm dobbeltråd i fiskeposen.

 

e)         Det er forbudt å bruke trål  eller snurrevad som ikke har samme trådmateriale, samme nettype og

enten enkeltråd eller dobbeltråd i fiskeposen. 

 

§ 12  Påbud om bruk av sorteringsrist

 

Nord for 62°N skal det ved bruk av reketrål og stormasket trål være innmontert sorteringsristsystem i trålen.

 

§ 13 Redskap som ikke er i bruk.

 

(1) Det er forbudt å ha på dekk redskap, deler av redskap og innretninger på redskap som ikke oppfyller kravene til minste maskevidde, utforming og til innretninger på redskap for det fiske fartøyet driver.

 

(2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan redskap, deler av redskap og innretninger på redskap oppbevares på dekk når de ikke lettvint kan tas i bruk. Fiskeposen skal være fradelt resten av trålen eller snurrevaden og bortstuet.

 

(3) Ved bruk av småmasket trål, jf § 4, skal snurrevad eller andre typer trål være bortstuet.

 

(4) I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak), skal andre typer redskap enn det som nyttes i det fiske fartøyet driver, være bortstuet på dekk på en slik måte at de ikke lettvint kan tas i bruk.

 

KAPITTEL IV. BEGRENSNINGER I BRUK AV TRÅL OG SNURREVAD

 

§ 14 Trålbegrensning

 

Det er forbudt å bruke mer enn to tråler (dobbeltrål) pr. fartøy i trålfiske sør for 62°N. Forbudet gjelder ikke for trålfiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak. Forbudet gjelder heller ikke for utenlandske fartøy ved fiske i Norges økonomiske sone i Skagerrak.

 

§ 15 Begrensninger i bruk av stormasket trål og snurrevad

 

a)       Snurrevad.

 

(1) Det er forbudt å bruke fiskepose i snurrevad som er laget av tvunnet eller flettet diamantmasket knuteløst nett.

 

(2) Ved fiske med snurrevad i området  innenfor 4 nm fra grunnlinjene er det forbud å bruke  snurrevad som har: 

 

          -              En kuletelne eller grunntelne som er lengre enn 123 meter fra vingespiss til vingespiss.

 

-              En total omkrets i åpningen større enn 156 meter målt på strukket maske.

 

-              Mer enn 2000 meter taulengde (9 kveiler à 220 meter).

 

(3) Innenfor Lofoten oppsynsområde er det forbudt  å bruke mer enn 1100 meter taulengde (5 kveiler à 220 meter) i den tiden oppsynet er satt.

 

b)       Pelagisk trål (flytetrål) og snurrevad.

 

(1) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med trål innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 64°N.

 

(2) Det er forbudt å fiske torsk, hyse og sei pelagisk med snurrevad innenfor fiskerigrensen og i Norges økonomiske sone nord for 62°N.

 

(3) Med pelagisk trål eller snurrevad forstås et redskap der ingen av redskapets deler under fiske er i berøring med havbunnen.

 

c)       Bomtrål.

 

Det er forbudt for norske fartøy å fiske med bomtrål utenfor det danske fastland i et område i Skagerrak innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra Hanstholmen fyr til Hirtshals fyr.

 

d)       Forbud mot å fiske uer med trål.

 

Det er forbudt å fiske uer med trål i Norges økonomiske sone nord for 62° N.

 

e)       Forbud mot fiske med stormasket trål i avgrensede områder.

 

Det er forbudt å fiske med stormasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:

 

Område A

1.         66°30N             06°59'Ø

2.         66°21'N             06°44'Ø

3.         65°43'N             06°00'Ø

4.         65°20'N             06°00'Ø

5.         65°20'N             05°30'Ø

6.         66°00'N             05°30'Ø

7.         66°30'N             06°34,27'Ø

8.         67°10'N             08°00'Ø

9.         67°10'N             08°35'Ø

10.        67°00'N             08°18'Ø

11.        66°50'N             08°09' herifra i rett linje til pkt. 1.

 

Område B

1.         62°36'N             03°00'Ø

2.         62°10'N             01°15'Ø (ved NØS ytre grense)

3.         62°40'N             00°52'Ø (ved NØS ytre grense)

4.         63°00'N             03°00'Ø herifra i rett linje til pkt. 1.

 

f)        Forbud mot å fiske breiflabb.

 

Det er forbudt for norske fartøy å fiske breiflabb med trål og snurrevad.

 

g)       Begrensninger i tråling etter sjøkreps.

 

Det er forbudt å tråle etter sjøkreps innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene utenom Skagerrak.

 

§ 16 Begrensninger i bruk av småmasket trål

 

a)         Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule.

 

Det er forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av følgende posisjoner:

 

1.         59°30’N             01°50,3’Ø

2.         59°30’N             03°00,0’Ø

3.         59°00’N             03°00,0’Ø

4.         59°00’N             01°38,4’Ø

Mellom punktene 1-2-3-4 følger avgrensningen rette linjer. Mellom punktene 4 og 1 følger avgrensningen yttergrensen for Norges økonomiske sone.

 

b)       Forbudsområde for fiske etter øyepål, tobis, og kolmule på Egersundbanken.

 

I tidsrommet 1. oktober til og med 31. mai, er det forbudt å fiske øyepål, tobis, og kolmule i Norges økonomiske sone i et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:

 

1.         58°37’N                        03°44’Ø

2.         57°49’N            05°48’Ø

3.         57°33’N            05°02’Ø

4.         58°29’N            03°02’Ø

 

c)       Forbud mot å fiske etter vassild med småmasket trål i avgrensede områder.

 

(1) Det er forbudt å fiske etter vassild og kolmule med småmasket trål i Norges økonomiske sone i følgende områder avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner:

 

Område A

1.         66°30'N             06°59'Ø

2.         66°21'N             06°44'Ø

3.         65°43'N             06°00'Ø

4.         65°20'N             06°00'Ø

5.         65°20'N             05°30'Ø

6.         66°00'N             05°30' Ø

7.         66°30'N             06°34,27'Ø

8.         67°10'N             08°00' Ø

9.         67°10'N             08°35' Ø

10.        67°00'N             08°18' Ø

11.        66°50'N             08°09' herifra i rett linje til pkt. 1.

 

Område B

1.         62°36'N             03°00'Ø

2.         62°10'N             01°15'Ø (ved NØS ytre grense)

3.         62°40'N             00°52'Ø (ved NØS ytre grense)

4.         63°00'N             03°00'Ø herifra i rett linje til pkt. 1.

 

(2) Uten hinder av forbudet i første ledd kan fartøy med vassildtråltillatelse fiske etter vassildmed pelagisk trål i perioden 1. mars til og med 31. mai.

 

d)       Dybdegrenser for trål.

 

Innenfor grunnlinjene er det på følgende kyststrekninger forbudt å bruke trål på grunnere vann enn angitt nedenfor:

 

            1)         Svenskegrensen - Jærens rev: 60 m

            2)         Jærens rev til og med Nord-Trøndelag fylke: 100 m

            3)         Nordland fylke: 170 m

             4)         Troms fylke: I tiden fra og med 1. oktober til utgangen av februar: 225 m. I den øvrige del av året: 200 m

            5)         Finnmark fylke: 200 m

 

e)         Begrensning i ringnotfartøys adgang til å fiske med trål i området beskrevet i § 2 nr. 2 (Nordsjøen)

 

I perioden 1. september – 31 desember er det forbudt å fiske med trål i område som beskrevet i § 3 nr. 2 for fartøy med ringnottillatelse som etter søknad har fått tillatelse til å fiske makrell, taggmakrell (hestmakrell) og sild i Nordsjøen med trål, jfr. forskrift av 12. desember 1986 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål § 12-1.

 

§ 17 Trålforbud om natten

 

(1) Det er forbudt å fiske sild med trål i Norges indre farvann og innenfor 4 mil fra grunnlinjene i Nordland fylke i periodene:

 

a)            Fra og med 1. januar til og med 30. april kl 18.00 og kl. 08.00.

b)            Fra og med 1. oktober til og med 31. desember mellom kl. 1800 og kl 0800.

 

(2) Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra nattforbudet for bestemte områder og i bestemte tidsrom.

 

(3) Det er forbudt å fiske etter reker og sjøkreps med trål innenfor 4 nautiske mil fra

grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr, Risør kommune – svenskegrensen mellom kl. 20.00 og 05.00. Området avgrenses av vest mot en linje trukket rettvisende 120° av Stangholmen fyr.

 

§ 18 Forbud mot bruk av bobbinslenke og rockhopper gear i fiske med snurrevad og reketrål

 

(1) Ved fiske med snurrevad i området som beskrevet i § 3 nr. 1 og 2 (utenom Skagerrak) er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhoppergear.

 

(2) Innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det forbudt å bruke bobbinslenke og rockhopper gear ved tråling etter reker.

 

(3) Forbudet i andre ledd gjelder ikke for fiske etter reker på strekningen Ryvarden fyr til grensen mot Sverige.

 

(4) Med bobbinslenke forstås wire, kombinasjonswire,kjetting, eller tau, påtredd skiver, kuler,  halvkuler eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen. Bobbinslenken er festet mot grunntelnen ved hjelp av kjettingtamper.

 

(5) Med rockhopper gear forstås wire, kombinasjonswire,kjetting, eller tau, påtredd sirkelformede skiver av gummi, plast eller lignende som festes under selve grunntelnen på trålen og har i tillegg et tau, kjetting eller wire tredd gjennom hull i skivenes ytterkant hvor trålens  grunntelne er festet.

 

KAPITTEL V. BEGRENSNINGER I BRUK AV NOT, GARN, LINER OG TEINER

 

§ 19 Forbud mot fiske etter torsk og hyse med not

 

Det er forbudt å fiske torsk og hyse med not i området nord for 61°N.

 

§ 20 Dybden på seinøter

 

Det er forbudt å bruke not med større dybde enn 160 meter ved fiske etter sei.

 

§ 21 Forbud mot å fiske med not om dagen

 

Fiskeridirektoratet kan forby fiske med not på dagtid ved fare for unødvendig neddreping av sild.

 


§ 22 Bruk av lys i notfisket

 

(1) Fiske ved hjelp av lys må skje i betryggende avstand fra utsatt fiske eller fangstredskap og ikke nærmere enn 100 meter.

 

(2) Lysing er kun tillatt fra lysebåt som har ankret opp. Avstanden til nærmeste lysbåt må være minst 300 meter når ankringen finner sted.

 

(3) Det kan ikke nyttes større lysstyrke enn 330.000 lumen og mer enn en lysebåt for hvert deltakende fartøy.

 

§ 23 Maskeutforming og maskestørrelse på garn

 

(1) Det er forbudt å ha mer enn fire sider i den enkelte maske. Alle maskens sider skal være like lange.

 

(2) Det er forbudt å bruke garn dersom maskestørrelsen er mindre enn fastsatt nedenfor:

 

a)         Fiske etter torsk nord for 62°N:                                      156 mm

b)         Fiske etter uer nord for 62°N:                                         120 mm (etter 01.01.2006)

c)         Fiske etter breiflabb:                                                     360 mm

d)         Fiske etter kveite:                                                         470 mm

e)         Fiske etter rognkjeks:                                                    267 mm

f)          Fiske etter torsk, hyse, sei,

            rødspette, lange, lyr og lysing

            utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene

            i Norges økonomiske sone sør for  62°N og

            vest for en rett linje gjennom Lindesnes

            og Hanstholmen fyr:                                                      148 mm

 

(3) Maskestørrelsen  på garn er lik 2 ganger stolpelengden. Stolpelengden er avstanden mellom midten av to påfølgende knuter når tråden er strukket mellom disse midtpunktene. Maskestørrelsen fastsettes normalt som gjennomsnittet på grunnlag av 10 masker. Masker som er ujevne på grunn av reparasjoner og liknende skal ikke regnes med ved fastsettingen av gjennomsnittet.

 

§ 24 Høyde og trådtykkelse på garn

 

I området nord for 62°N er det forbudt å ha om bord eller bruke garn som er

 

a)       Høyere enn 23 meter målt på strukket maske.

 

b)       Har en trådtykkelse mindre enn 0,40 mm monofilament eller tilsvarende

          materiale.

 

 

 

§ 25 Forbud mot monofilamentgarn i fisket etter kveite

 

Det er forbudt å drive fiske etter kveite med garn fremstilt av monofilament eller tilsvarende materiale.

 

§ 26 Begrensninger i bruk av garn i fiske etter breiflabb

 

Største tillatte garnmengde i fiske etter breiflabb er 500 garn. Det enkelte garn kan være inntil 27,5 meter langt.

 

§ 27 Begrensninger i bruk av garn i fiske etter blåkveite og blålange

 

Det er forbudt å fiske med garn etter blåkveite og blålange nord for 62°N i  perioden

1. september - 30. april.

 

§ 28 Krav til røkting av garn

 

(1) Garn som benyttes i fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62°N skal røktes daglig.

 

(2) Garn som benyttes i fiske etter breiflabb skal røktes minst annen hver dag. 

 

(3) Garn som benyttes i fiske nord for 62°N  etter blåkveite, blålange, hvitlange og uer skal røktes minst annen hver dag.

 

§ 29 Spesielle begrensninger i bruk av garn og teiner i fiske på Storegga

 

(1) Bestemmelsen gjelder for alt fiske med garn og teiner etter blåkveite, blålange, hvitlange uer og breiflabb i et område begrenset av følgende koordinater:

 

1.         63°00,0'N          04°00,0'Ø         

2.         64°00,0'N          05°00,0'Ø         

3.         64°00,0'N          06°00,0'Ø         

4.         63°27,0'N          05°48,0'Ø         

5.         63°00,0'N          05°15,0'Ø         

           

(2) Det er forbudt å fiske med garn og teiner innenfor området i perioden 1. september - 30. april.

 

(3) Ved fiske i området kan det ikke nyttes mer enn 18 garnlenker pr. fartøy. Hver garnlenke kan bestå av inntil 25 garn.

 

(4) Hver garnlenke skal tydelig merkes med eget nummer fra 1 og opp til det høyeste antall settinger fartøyet benytter.  Setting og trekking skal meldes med nummer og posisjon, og skal på forlangende klareres av Bruksvakten/Kystvakten.

 

§ 30 Rapportering og fjerning av tapte garn

 

(1) Tap eller funn av tapte garn skal meldes til Kystvakten.

 

(2) Den som mister garn skal gjøre det som er mulig for å få tatt opp garna.

 

§ 31 Drivgarnfiske etter makrell

 

(1) Ved drivgarnfiske etter makrell i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for Hordaland fylke i perioden fra og med 1. april til og med 15. august skal det gis melding til Fiskeridirektoratets regionkontor i det distrikt det skal fiskes. Meldingen skal inneholde fartøyets navn, registreringsmerke og navn på skipper/ansvarshavende om bord. I meldingen skal det opplyses om hvor fisket skal foregå og om maskevidden på garna.

 

(2) Meldingen skal sendes før fisket tar til og ved skifte av fiskefelt.

 

§ 32 Grensedragning for havgående linefartøy

 

(1) Det er forbudt for fartøy over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene langs norskekysten fra grensen mot Sverige til grensen mot Russland.

 

(2) I perioden fra og med 1. september til og med 31. desember er det forbudt for fartøy

over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i følgende områder:

 

a)         Et område utenfor kysten av Finnmark/Troms avgrenset av en linje trukket fra

 

            1. 70°41,16’N    021°30,00’Ø (4 n mil grense) til

            2. 70°47,52’N    021°30,00’Ø (10 n mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til

            3. 70°36,32’N    020°00,00’Ø (10 n mil fra grunnlinjene) til

            4. 70°29,90’N    020°00,00’Ø (4 n mil grense).    

 

b)         Et område utenfor kysten av Troms avgrenset av en linje trukket fra

           

            1. 70°05,47’N    018°07,43’Ø (4 n mil grense) til

            2. 70°08,98’N    017°52,98’Ø (10 n mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til

            3.  69°35,50’N   016°27,45’Ø (10 n mil fra grunnlinjene) til

            4.  69°29,99’N    016°34,76’Ø (4 n mil grense).

 

(3) I perioden fra og med 1. september til og med 30. april er det forbudt for fartøy

over 21,35 meter som fisker med liner og som har maskinelt egningsutstyr om bord, å sette line innenfor 10 nautiske mil fra grunnlinjene i et område utenfor kysten av Nordland avgrenset av en linje trukket fra

 

          1. 69°20,00’N         015°44,71’Ø (4 n mil grense) til

          2. 69°20,00’N         015°16,59’Ø (10 n mil fra grunnlinjene) langs 10 nautiske mil fra grunnlinjene til

          3.  67 30,00’N        011° 25,33’Ø (10 n mil fra grunnlinjene) til

          4.  67 30,00’N        011° 41,75’Ø (4 n mil grense).

 

(4) Områdebegrensningene i denne paragrafen gjelder ikke ved fiske med flyteline etter hyse.

 

§ 33 Redskapsbegrensning og fangstdyp ved fangst av krabbe, hummer og kongekrabbe

 

(1) Hummer kan bare fiskes med teiner.

 

(2) Kongekrabbe øst for 26°Ø kan bare fiskes med teiner. Hvert fartøy kan ha inntil 30 teiner.

 

(3) På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til Varnes fyr på Lista er det forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe på grunnere vann enn 25 meter.

 

(4) I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane er det forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe på grunnere vann enn 15 meter.

 

(5) I Møre og Romsdal er det forbudt i hummerfredningstiden å sette ut teiner eller andre redskaper med eller uten agn til fangst av krabbe på grunnere vann enn 10 meter.

 

(6) Forbudet i tredje, fjerde og femte ledd gjelder ikke for manntallsførte fiskere som under utøving av yrkesfiske har satt ut teiner for å fange krabbe til omsetning. Fartøy som nyttes må være registrert i merkeregisteret.

 

§ 33 a) Påbud om fluktåpninger for hummer i krabbeteiner

 

Forbudet i § 33 fjerde ledd er ikke til hinder for utsetting av krabbeteiner, hvorved forstås alle slags integreringsredskaper for fangst av krabbe, hvor det er minst én sirkelformet fluktåpning på hver side av redskapet. Åpningens diameter skal være minst 80 mm. I teiner med plan bunn skal åpningene plasseres helt nede ved redskapsbunnen. I teiner med sylinderform (tønneform) skal åpningene være helt nede ved redskapets bunn, men ikke lenger nede enn at det blir fri passasje gjennom åpningene når redskapet står ute for fangst.

 

§ 33 b) Forbud mot bruk av torskeruser

 

(1) I Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fylker er det i perioden fra 1. juni til 1. oktober kl. 0800 forbudt å sette ut torskeruser.

 

(2) Fiskeridirektoratets regionkontor kan dispensere fra forbudet i første ledd for manntallsførte fiskere som skal fiske torsk i næringsøyemed.

 

§ 33 c) Lyster og ålesaks

 

Det er forbudt på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige å bruke lyster og ålesaks (ålejern) med kunstig lys ved fangst av skalldyr.

 

KAPITTEL VI. FORBUD MOT Å FISKE BESTEMTE ARTER TIL BESTEMTE TIDER

 

§ 34 Fredningstid for kveite, breiflabb og uer

 

(1) Det er forbudt å drive fiske etter kveite sør for 62°N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars. Det er forbudt å drive fiske etter kveite med andre redskap enn krok nord for 62°N i tidsrommet fra og med 20. desember til og med 31. mars.

 

(2) Det er forbudt å fiske breiflabb med garn nord for 67°N i tidsrommet fra og med 1. januar  til og med 20. mai og fra 20. desember til og med 31. desember. I området mellom 62° N og 67° N gjelder forbudet fra og med 1. mars til og med 20. mai.

 

(3) Det er forbudt å fiske uer med konvensjonelle redskap nord for 62°N i tidsrommet 1. mars til og med 30. juni og 1. september til og med 30. september. Forbudet gjelder ikke for fartøy under 11 meter som fisker med juksa.

 

§ 34 a) Fredningstid for hummer

 

(1) Det er forbudt å fange hummer eller sette ut teiner med eller uten agn til fangst av hummer i nedenfor nevnte områder og tidsrom:

a)

På kyststrekningen fra grensen mot Sverige til og med Sogn og Fjordane fylke i tidsrommet 1. januar - 1. oktober kl. 0800.

b)

I Møre og Romsdal fylke i tidsrommet fra 1. juni - 16. september kl. 0800.

c)

I Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fylker i tidsrommet 1. juli - 16. september kl. 0800.

d)

I Tysfjord kommune i Nordland fylke i tidsrommet 1. mai - 1. oktober kl 0800.

e)

I resten av landet i tidsrommet 15. juli - 1. oktober kl 0800.

 

(2) Utløper fredningstiden lørdag eller søndag skal første fiskedag utsettes til den første påfølgende hverdag kl 0800.

 

(3) Det er forbudt å sette eller trekke teiner til fangst av hummer på kyststrekningen Vest-Agder til grensen mot Sverige fra en time etter solnedgang til en time før soloppgang.

 

§ 34 b) Vanning av hummerteiner

 

Uten hinder av forbudet i § 34a kan hummerteiner før fredningstidens utløp settes til ”vanning” som angitt nedenfor:

a)

Teinene må ikke settes i sjøen tidligere enn 8 dager før fredningstidens utløp.

b)

Teinene må under vanning være åpne og må ikke forsynes med agn.

c)

Teinene må settes ut samlet, fortrinnsvis i fjæren eller på grunt vann. Teinene må ikke settes ut på hummerplass.

d)

Teinene kan også henges ut til vatning fra kai eller fra forankret fartøy, men må i tilfelle ikke komme i berøring med bunnen.

§ 35 Forbud mot å fiske på søn- og helligdager

 

(1) Det er forbudt å fiske makrell, sild og brisling med not i Skagerrak fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00.

 

(2) I perioden fra 1. oktober til 31. desember er det forbudt å sette eller trekke teiner på

kyststrekningen fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00.

 

(3) Det er forbudt å tråle etter reke sør for 62°Nfra og med lørdag klokken 24.00 til og med søndag klokken 24.00 og på helligdager unntatt 2. påskedag og 2. pinsedag.

 

KAPITTEL VII. BIFANGST VED FISKE UTENOM SKAGERRAK

 

§ 36  Bifangst ved fiske med stormasket trål og snurrevad

 

(1) Ved fiske med trål er det uten hinder av forbudet i § 15 bokstav d tillatt å ha inntil 15% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

(2) Ved fiske med trål og snurrevad er det uten hinder av forbudet i § 15  bokstav f  tillatt for norske fartøy å ha inntil 20% bifangst av breiflabb i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

 

 

§ 37 Bifangst ved fiske med småmasket trål

 

(1) Ved fiske sør for 64°N er det tillatt å ha bifangst av arter som angitt i § 43 nr. 1 – 17 og nr. 28. Bifangsten av torsk, hyse og sei til sammen skal ikke overstige 20 % i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

(2) Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det forbudt å ha bifangst av torsk, hyse og sei.

 

(3) Ved fiske etter tobis med mindre maskevidde enn 16 mm er det forbudt å ha mer enn 10 % bifangst i vekt av andre fiskearter i de enkelte fangster og ved landing.

 

(4) Ved fiske etter vassild utenom områdene nevnt i § 16 bokstav c er det tillatt å ha inntil 5% bifangst av uer i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

(5)Ved fiske etter vassild innenfor områdene nevnt i § 16 bokstav c er det tillatt å ta kolmule som bifangst.

 

(6) Ved fiske etter vassild er det nord for 64°N tillatt å ha inntil 10% bifangst av torsk, hyse og sei til sammen i vekt av de enkelte fangster og ved landing.

 

(7) For fartøy som ikke har vassildtråltillatelse er det nord for 62°N tillatt å ha inntil 20% bifangst av vassild i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

§ 38 Bifangst ved fiske med reketrål

 

(1) Ved fiske etter reker sør for 62°N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes fyr og Hanstholmen fyr er det tillatt å ta fisk som bifangst. Bifangsten av torsk og hyse ved fiske utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene kan til sammen ikke overstige 10% i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

(2) Det er likevel forbudt for norske fartøy å ha mer enn 10% bifangst av breiflabb og å ha mer enn 2,5% bifangst av torsk. Bifangsten regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl 00.00 til søndag klokken 24.00.

 

§ 39 Bifangst ved fiske med konvensjonelle redskap

 

1) Ved fiske med konvensjonelle redskap er det uten hinder av forbudet i § 34 tillatt å ha inntil 15 % bifangst av uer. Bifangsten av uer regnes i rund vekt pr. uke basert på summen av alle sluttsedler/landingssedler undertegnet i tidsrommet fra mandag kl 00.00 til søndag klokken 24.00.

 

(2) Ved fiske med garn er det uten hinder av forbudet i § 34 andre ledd tillatt å ha inntil 5% av breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

§ 40 Måling av bifangst

 

Ved kontroll av bifangster anses en prøve på minst 100 kg for representativt for fangstens sammensetning.

 

KAPITTEL VIII. BIFANGST VED FISKE I SKAGERRAK

 

§ 41 Bifangst ved fiske i Skagerrak.

 

I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bifangstregler:

 

a)         Generell bifangstregel.

 

Ved bruk av redskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1 - 16 samt nr. 27, 28 og 32 ikke overstige 10% i vekt av den totale fangst tatt med slike redskap. Denne bifangstregelen gjelder likevel ikke for bifangster tatt i direkte fiske som går inn under bestemmelsene i bokstavene c) og d) i denne paragrafen.

 

b)         Måling av bifangst.

 

Bifangster som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Bifangsten kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg.

 

c)         Bifangst ved fiske etter hvitting.

 

Ved fiske etter hvitting med trålredskap med maskevidde mindre enn 80 mm skal bifangsten av artene nevnt i § 43 nr. 1 - 17 samt nr. 28 og 32 ikke overstige 30% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap.

 

d)         Bifangster av sild.

 

(1) Ved fiske etter brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 10% i vekt av den totale fangsten tatt med slike redskap.

 

(2) Ved fiske etter andre fiskearter enn brisling med trålredskap med maskevidde mindre enn 32 mm skal bifangsten av sild ikke overstige 5% i vekt av den totale fangsten om bord tatt med slike redskap.

 

e)         Bifangst av breiflabb.

 

For norske fartøy er det ved fiske med konsumtrål eller snurrevad, er det uten hensyn til forbudet i § 15 bokstav f) tillatt å ha inntil 20% bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med reketrål er det tillatt å ha inntil 10% bifangst av breiflabb regnet i vekt i det enkelte hal og om bord. Ved fiske med garn etter andre arter er det tillatt å ha inntil 5% breiflabb regnet i vekt i de enkelte fangster og ved landing.

 

 

 

§ 42 Bifangst og større innblanding ved fiske etter reker og sjøkreps i Skagerrak

 

I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder følgende bestemmelser om bifangst og større innblanding:

 

a)         Innblanding ved fiske etter sjøkreps.

 

Ved fiske etter sjøkreps med redskap med maskevidde ikke mindre enn 70 mm skal innblandingen av kveite, torsk, hyse (kolje), lysing, gullflyndre (rødspette) mareflyndre (hundetunge), sandflyndre lomre (bergflyndre), tunge, piggvar, slettvar, glassvar, hvitting, skrubbe, gulål, blankål, hummer, krabbe og sei ikke overstige 70% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap.

 

b)         Bifangst ved fiske etter reker.

 

Ved fiske etter reker med redskap med maskevidde ikke mindre enn 35 mm skal bifangsten av artene nevnt under bokstav a) samt sjøkreps ikke overstige 50% i vekt av den totale fangsten tatt med slik redskap.

 

c)         Måling av bifangst og større innblanding.

 

Bifangster og større innblanding som blir omhandlet i denne paragrafen skal måles som andelen i prosent i vekt av all fisk på dekk etter siste trålhal, eller av all fisk om bord eller ved landing. Innblandingsforholdet kan fastsettes på grunnlag av en prøve på minst 100 kg.

 

KAPITTEL IX. MINSTEMÅL OG TILTAK FOR Å BEGRENSE FANGST AV FISK UNDER MINSTEMÅL

 

§ 43 Minstemål

 

Det er forbudt å fiske fisk mindre enn:

 

1. Kveite                                                                                                                       60 cm

2. Torsk

            a) nordfor64°N                                                                                                 47 cm

            b)sør for64°N                                                                                                   30 cm

3. Hyse

            a) nord for 64°N                                                                                                 44 cm

            b) sør for 64°N                                                                                                   27 cm

4. Lysing                                                                                                                       30 cm

5. Rødspette

            a) i området beskrevet i § 3 nr. 1, 2 og 3 (utenom Skagerrak)                              29 cm

            b) i Skagerrak beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) 27 cm

6. Mareflyndre                                                                                                               28 cm

7. Sandflyndre                                                                                                               23 cm

8. Lomre                                                                                                                       25 cm

9. Tunge                                                                                                                       24 cm

10. Piggvar                                                                                                                   30 cm

11. Slettvar                                                                                                                    30 cm

12. Glassvar                                                                                                                  25 cm

13. Hvitting                                                                                                                    23 cm

14. Skrubbe                                                                                                                  20 cm

15. Ål

            a) Gulål                                                                                                             40 cm

            b) Blankål                                                                                                         37 cm

16. Sei

            a) nord for 62°N                                                                                                 45 cm

           

            b) sør for 62°N og vest for en rett linje gjennom Lindesnes

            fyr og Hanstholmen fyr                                                                                       32 cm

 

            c) i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak)                                                     30 cm

            d) For fisket etter sei med not gjelder følgende minstemål:

            - i området nord for Lofotodden sørligste punkt og derfra i

            rettvisende peiling vest, Lofotens innerside og videre innover

            til bunnen av Ofotfjorden med tilstøtende fjordarmer. 

            I åpne sund på Lofotens innerside og i Ofotfjorden

            begrenses området av følgende linjer:

            Sundstraumen ved Sund lykt i rettvisende vest, Nappstraumen

            ved Grænvika lykt i rettvisende vest, Gimsøystraumen ved

            Ryngvær nordre lykt i rettvisende vest, Raftsundet ved

            Digermulen lykt i rettvisende vest, Tjeldsundet ved Lødingen

            lykt i rettvisende øst og Ramsundet ved Ramnesodden i

            rettvisende vest                                                                                                            42 cm

 

            -           Mellom Lofotodden som beskrevet overfor og 62°N                               40 cm

 

            -           I området mellom 65°30’N og 62°N                                                        35 cm

                        Fiskeridirektoratet kan bestemme at minstemålet på 35 cm ikke

lenger skal gjelde når det i dette området er beregnet oppfisket

3000 tonn sei under 40 cm i 2007.

17. Pigghå                                                                                                                    70 cm

18. Blåkveite                                                                                                                 45 cm

19. Breiflabb i garnfiske                                                                                                 60 cm

20. Vanlig uer (Sebastes marinus)                                                                                  32 cm

21. Makrell                                                                                                                    30 cm

22. Sild fisket i området beskrevet i § 3 nr. 4  (Skagerrak), unntatt

      norsk fjordsild fisket innenfor 2 nautiske mil fra grunnlinjene                                       18 cm

23. Nordsjøsild                                                                                                              20 cm

24. Norsk vårgytende sild                                                                                              25 cm

25. Trondheimsfjordsild                                                                                                 23 cm

26. Lodde        

            a) Nord for 62°N                                                                                                11 cm

            b) I fiskerisonen ved Jan Mayen            12 cm

27. Reker                                                                                                                      6  cm

28. Sjøkreps                                                                                                                 13 cm

29. Krabbe                                                                                                                    13 cm

30. Krabbe på kyststrekningen Rogaland mot grensen til Sverige                                                11 cm

31. Haneskjell i Nordland, Troms og Finnmark fylker                                                       6,5 cm

32. Hummer

a) På kyststrekningen svenskegrensen til og med Vest-Agder                            24 cm

b) Resten av landet                                                                                           25 cm

33. Kongekrabbe                                                                                                          13,7 cm

 

§ 44 Måling av fisk

 

(1) Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler.

 

(2) Pigghå skal måles fra snutespissen til bakerste kant av den øverste haleflik.

 

(3) Hummer og sjøkreps skal måles fra spissen av pannehornet til den bakre kant av midterste svømmelapp.

 

(4) Reker skal måles fra forkant av øyet til bakre kant av halen.

 

(5) Krabbe skal måles over skallets største bredde.

 

(6) Haneskjell skal måles som lengste lengde fra skallhengsel til motsatt skallkant.

 

(7) Kongekrabbe skal måles fra indre ende av øyehulen til innbuktning i bakkant midt på ryggskjoldet.

 

(8) Hummer, sjøkreps og reker kan også måles ved å måle carapaxlengden.

Carapaxlengden for hummer (8,8 cm), sjøkreps (4 cm) og reker (1,5 cm) skal måles fra

bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt midt oppe på ryggen.

 

§ 45 Unntak fra minstemålbestemmelsene

 

(1) Minstemål fastsatt i § 43 gjelder ikke fisk til bruk i egen husholdning. Dette unntaket gjelder likevel ikke for hummer.

 

(2) Minstemål fastsatt i § 43 nr. 16 gjelder ikke for sei som fiskes til eget agnforbruk. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller gi dispensasjon for agnfiske av sei som ikke er til eget agnforbruk.

 

(3) Minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 gjelder ikke for fiske med garn og krokredskaper og ikke for notfanget og låssatt makrell som anvendes til konsumformål.

 

(4) I området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) gjelder minstemålet fastsatt i § 43 nr. 21 bare for makrell som skal brukes til annet enn menneskeføde eller agn.

 

(5) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra minstemålsbestemmelsen for makrell, gulål og blankål.

 

§ 46  Innblanding av fisk under minstemål

 

(1) I områdene utenom Skagerrak er det adgang til å ha inntil 10% av den enkelte art

under minstemål i antall i de enkelte fangster. Denne adgangen gjelder ikke fisket etter hummer.

 

(2) Ved fiske etter torsk, hyse og sei med trål og konvensjonelle redskap nord for 62°N

er det adgang til å ha til sammen 15% torsk, hyse og sei under minstemål i antall i de enkelte fangster.

 

(3) Ved fiske etter sei med not nord for 62°N er det i de områder hvor minstemålet på

notfisket sei er 40 cm eller høyere tillatt å ha inntil 30% sei under minstemål i antall i de enkelte fangster

 

(4) Ved fiske etter blåkveite er det adgang til å ha 15% blåkveite under minstemål i

antall  i de enkelte fangster. 

 

(5) Fartøy som fisker med garn kan ha inntil 5% breiflabb under minstemål i antall i det enkelte hal og om bord.

 

(6) Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landing av artene nevnt i § 43 nr. 1 – 17 og nr. 21 og 22 inneholde opptil 10% i vekt av fisk under minstemål regnet for hver art.

 

(7) Ved fiske i området beskrevet i § 3 nr. 4 (Skagerrak) kan landinger av reker og sjøkreps inneholde opptil 10% i vekt av slike skalldyr under minstemål regnet for hver art.

 

(8) Ved fiske etter reker skal innblanding av torsk under minstemål ikke overstige 8 eksemplarer pr. 10 kg reker.

 

(9) Ved fiske etter reker skal innblanding av hyse under minstemål ikke overstige 20 eksemplarer pr. 10 kg reker.

 

(10) Ved fiske etter reker skal innblanding av uer (Sebastes marinus, Sebastes mentella

og Sebastes viviparus) under 32 cm ikke overstige 3 eksemplarer pr 10 kg rekefangst.

 

(11) Ved fiske etter reker skal innblanding av blåkveite under minstemål ikke overstige 3 eksemplarer pr. 10 kg reker.

 

(12) Ved fiske etter norsk vårgytende sild er det adgang til å ha inntil 20% norsk vårgytende sild under minstemål i antall i de enkelte fangster.

 

§ 47 Stenging av områder for å begrense fangst av fisk under minstemål

 

For å begrense fisket av reker, torsk, hyse, sei og blåkveite under minstemål, samt uer under 32 cm , kan Fiskeridirektoratet forby fisket etter disse artene i visse områder nord for 62°N.

 

KAPITTEL X. FORBUD MOT UTKAST OG OPPMALING

 

§ 48 Forbud mot utkast

 

(1) I Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone er det forbudt å slippe eller foreta utkast av fisk som er død eller døende av følgende arter:

 

a)         Torsk

b)         Hyse

c)         Sei

d)         Uer

e)         Makrell

f)          Norsk vårgytende sild

g)         Trondheimsfjordsild

h)         Nordsjøsild

i)          Vassild

j)          Lodde

k)         Blåkveite

l)          Hvitting

m)        Kolmule

n)         Breiflabb

o)         Reke

p)         Snøkrabbe

 

(2) I fisket etter makrell, norsk vårgytende sild, nordsjøsild og sild i Skagerrak og lodde er det i tillegg forbudt å kaste ut fiskeavfall.

 

(3) Fiskeridirektoratets regionkontor kan påby opptak av fangst.

 

§ 49 Oppmaling av torsk, hyse sei, kystbrisling og vassild

 

(1) Det er forbudt å fiske eller lande torsk, hyse, sei, kystbrisling og vassild til oppmaling, herunder til matmel og til fiske- og dyrefôr.

 

(2) Unntatt fra forbudet i første ledd er lovlig bifangst av sei etter § 37 nr. 1.

 

(3) Vedkommende salgslag kan dispensere fra oppmalingsforbudet.

 

§ 50 Forbud mot avsilingsrist, renner o.a. som kan nyttes som sorteringsutstyr for sild og makrell

 

(1) I fisket etter sild og makrell er det ikke tillatt å ha rister i avsilingskassen eller i renner fra avsilingskassen (avsilingsanlegget) som kan nyttes som sorteringsutstyr.

 

(2) Rister som er nødvendige om bord for avsiling av vann fra fisk (hele avsilingsanlegget) kan ikke ha større åpning mellom spilene enn 10 mm. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare, jf. § 51.

 

(3) Dersom det brukes perforerte plater i avsilingskassen må avsilingshullene ikke være over 10 mm i diameter, dog kan diameteren i avsilingshullene være inntil 15 mm i tilførselsrenner, utenom selve silekassen til fisketankene.

 

(4) Det er ikke tillatt å ha om bord rister eller utstyr, som kan nyttes i avsilingsanlegget, med større spil avstand eller hulldiameter enn beskrevet i første ledd. Spiler i utstyr som nevnt må være fastsveiset og ikke stillbare.

 

§ 51 Montering av avsilingsrister

 

Avsilingsrister for avsiling av vann fra fisk, skal sveises fast til avsilingskassen. 

 

§ 52 Sorteringsmaskiner

 

(1) Ved fiske etter sild og makrell er det forbudt for ringnotfartøy og trålere å ha sorteringsmaskiner om bord.

 

(2) Forbudet i første ledd gjelder ikke fartøy som tilvirker egen fangst ved frysing av rund fisk eller frysing av filet om bord (sjølprodusenter). Sorteringsmaskin og tilhørende innretninger på slike fartøy må ikke være montert slik at frasortert fisk lett kan kastes eller føres tilbake til sjøen.

 

KAPITTEL XI. FORBUD MOT Å DRIVE TRÅLFISKE UTENFOR 12 NAUTISKE MIL

(TRÅLFRIE SONER OG FLEKSIBLE OMRÅDER)

 

§ 53 Tids‑ og områdebegrenset trålforbud

 

(1) Det er forbudt å fiske med trål i følgende områder og til følgende tider:

 

a)         På Nordbanken og Øverbanken avgrenset av rette linjer trukket

            mellom følgende posisjoner:

 

            70°55'N            30°10,5'Ø (ved fiskerigrensen)

            71°12'N            30°43'Ø

            70°45'N            31°50'Ø

            70°34'N            31°29'Ø (ved fiskerigrensen)

            i tidsrommet 1. oktober ‑ 1. mars.

 

b)         Jennegga‑Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket

            mellom følgende posisjoner:

 

            68°50'N       13°50'Ø (ved fiskerigrensen)

            69°09'N       13°37'Ø

            69°33'N       15°32'Ø

            70°00'N       16°28'Ø

            70°00'N       17°28'Ø (ved fiskerigrensen)

            i tidsrommet 20. oktober ‑ 20. mars.

 

c)         På Storegga avgrenset av rette linjer trukket mellom

            følgende posisjoner:

 

            63°00'N            05°15'Ø

            63°00'N            04°53'Ø

            63°27'N            05°24'Ø

            63°27'N            05°48'Ø

Forbudet gjelder hele året, og bare for fartøy større enn 35 meter største lengde eller med en bruttotonnasje over 400 etter 1969-konvensjonens måleregler. Fartøy som etter oppmåling av 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under 200 og som ikke er ombygget slik at fartøyets tonnasje er økt, kan likevel fiske med trål i området selv om fartøyet oppmålt etter 1969-konvensjonen overstiger en bruttotonnasje på 400.

 

(2) Fiskeridirektoratet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd for fiske med

småmasket trål etter lodde eller reker, og for enkelte fartøy, når særlige grunner tilsier det.

 

§ 54 Etablering av fleksible områder

 

(1) Med fleksibelt område menes nærmere avgrensede områder der fisket reguleres i

bestemte tidsrom, med begrensninger eller forbud mot fiske med bestemte redskaper, i hele området eller deler av området. I slike områder kan antall deltagende fartøy også begrenses.

 

(2) I Norges økonomiske sone kan det etableres fleksible områder:

 

a)       Når det på grunn av store ansamlinger av fiskefartøy eller av andre grunner oppstår stor fare for

redskapskollisjoner.

 

b)       Når det er behov for å gi fiskere med ulike redskaper driftsmuligheter innenfor et område.

 

(3) Reguleringer etter annet ledd bokstav b kan bare iverksettes når dette kan skje uten at reguleringene i vesentlig grad går ut over andre redskapstyper som allerede er i drift i området. Iverksatte reguleringer kan opprettholdes til fordel for fiskere med faststående redskaper selv om fartøyene for en kortere periode har forlatt feltet for landing av fangst, bunkring eller på grunn av vanskelige værforhold m.v.

 

§ 55 Tids‑ og områdebegrensning for etablering av fleksible områder

 

Innenfor følgende områder og tidsrom kan Fiskeridirektoratet etablere fleksible områder:

 

a)       På Jennegga‑Malangsgrunnen avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

 

            70°00'N            17°28'Ø (ved fiskerigrensen)

            70°00'N            16°28'Ø

            70°14'N            16°58'Ø

            70°14'N            17°56'Ø (ved fiskerigrensen)

            i tidsrommet 20. oktober ‑ 20. mars.


 

b)         På Moskenesgrunnen avgrenset av rette linjer mellom følgende

            posisjoner:

 

            68°08'N            11°52'Ø

            68°23'N            10°52'Ø

            68°42'N            12°17'Ø

            68°32'N            12°46'Ø

            i tidsrommet 1. januar ‑ 15. mai.

 

c)         På Røstbanken avgrenset av rette linjer mellom følgende

            posisjoner:

 

            67°00'N            11°41'Ø (ved fiskerigrensen)

            67°00'N            10°52'Ø

            67°30'N            10°41'Ø

            67°53'N            11°15'Ø

            67°53'N            12°10,5'Ø (ved fiskerigrensen)

            i tidsrommet 1. januar ‑ 15. mai.

 

d)         På Haltenbanken avgrenset av rette linjer trukket mellom

            følgende posisjoner:

 

            64°24'N            09°00'Ø (ved fiskerigrensen)

            64°42'N            09°00'Ø

            64°55'N            08°20'Ø

            64°24'N            08°20'Ø (ved fiskerigrensen)

            i tidsrommet 1. januar ‑ 31. mai.

 

§ 56 Forhåndsinformasjon om reguleringer

 

(1) Melding om vedtak om regulering, fastsetting av forbud eller endring av forbud i henhold til §§ 54 og 55 skal gis minst 12 timer før reguleringen, forbudet eller endringen blir satt iverk. Melding skal gis over bestemte radiofrekvenser eller på annen betryggende måte.

 

(2) Alle fiskefartøy i området er forpliktet til å lytte på slike radiofrekvenser som er nevnt i første ledd for å motta nødvendig informasjon om reguleringer m.v.

 

(3) I særlige tilfeller kan Kystvakten midlertidig gjennomføre slike reguleringer som nevnt i §§ 54 og 55. Slike midlertidige reguleringer skal så snart som mulig stadfestes av Fiskeridirektoratet.

 

§ 57 Plikt til å kontakte Kystvakten

 

(1) Fiskefartøy som ankommer områder hvor det etter §§ 54 og 55 kan iverksettes reguleringer, skal, før redskap settes ut, kontakte Kystvakten for å få opplysninger om fastsatte reguleringer innenfor området.

 

(2) Fartøy skal rette seg etter anvisninger som gis av Kystvakten, og treffe alle tiltak for å forebygge konflikter.

 

(3) Fiskefartøy som driver med faststående redskaper, skal gi Kystvakten opplysninger om nøyaktige posisjoner av redskaper som settes ut.

 

(4) Dersom ett fartøy eller flere forlater området, skal melding om dette sammen med melding om hvorvidt redskap er trukket, gis til kystvakten.

 

KAPITTEL XII. ADGANG TIL Å DRIVE TRÅLFISKE INNENFOR 12 NAUTISKE MIL FRA GRUNNLINJENE UTENFOR DET NORSKE FASTLAND

 

§ 58 Adgang til å fiske med småmasket flytetrål innenfor 12 nautiske mil

 

Fartøy med tillatelse til å fiske norsk vårgytende sild med trål  etter i forskrift av 12. desember 1986 om tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål § 8‑1, kan drive fiske med småmasket flytetrål etter norsk vårgytende sild innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Videre kan fartøy med loddetråltillatelse  etter nevnte forskrifts § 9-1 drive fiske med småmasket flytetrål etter lodde i nevnte område.

 

§ 59 Adgang til å fiske med småmasket bunntrål i området mellom 4 og 12 nautiske mil

 

(1) Fartøy under 34 meter største lengde, og med en bruttotonnasje under 250 etter 1947-konvensjonens måleregler og under 500 etter 1969-konvensjonens måleregler, kan drive trålfiske etter vassild, skolest og kolmule med småmasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mils sør for 67°10'N.Fartøy nevnt i første punktum og som i tillegg til vassildtråltillatelse har adgang til å delta i fiske etter torsk med konvensjonelle redskap nord for 62°N, kan i perioden fra og med 1. april til og med 30. september drive trålfiske etter vassild med småmasket bunntrål mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene i området mellom 64°00’N og 67°10’N.

 

(2) Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler og som hadde en bruttotonnasje under 250, men som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger 500 uten at fartøy er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål i området nevnt i første ledd. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet, og egen tillatelse derfra må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort.

§ 60 Adgang for visse fartøygrupper til å fiske med stormasket bunntrål innenfor 12 nautiske  mil

 

Følgende fartøy kan drive fiske med trål innenfor området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene som angitt nedenfor i de områder og tidsrom som fastsatt i §§ 61 og 62:

 

a)       Fartøy med en bruttotonnasje inntil 500 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 1.200 etter 1969-konvensjonens måleregler.

 

b)       Fartøy med en bruttotonnasje inntil 300 etter 1947-konvensjonens måleregler og inntil 700 etter 1969-konvensjonens måleregler.

           

c)       Fartøy som ved oppmåling etter 1947-konvensjonens måleregler hadde en bruttotonnasje under henholdsvis 500 eller 300, og som ved oppmåling etter 1969-konvensjonens måleregler får en bruttotonnasje som overstiger henholdsvis 1.200 og 700 uten at fartøyet er ombygget slik at tonnasjen har økt av den grunn, kan likevel fiske med trål innenfor området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Søknad om dette må sendes Fiskeridirektoratet og egen tillatelse må foreligge før fartøyet kan delta. Dersom fartøyet skiftes ut eller ombygges slik at tonnasjen øker, vil tillatelsen falle bort.

 

§ 61 Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 6 og 12 nautiske mil hele året

 

(1) I følgende områder mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske med trål hele året:

 

a)         Sør for 67°0'N og langs kysten til grensen mot Sverige.

 

b)         Nord for 68°35'N og inntil 69°12'N.

 

c)         Nordøst for 16°Ø og inntil 69°43'N.

 

d)         Nord for 69°47'N og inntil 19°Ø.

 

e)         Nordøst for 19°30'Ø og inntil fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark.

 

(2) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 67°10'N og 68°35'N er det  tillatt å fiske med trål når det ikke er satt Lofotoppsyn.

 

§ 62 Adgang til å drive fiske med stormasket bunntrål i området mellom 4 og 12 nautiske mil bestemte tider av året

 

(1) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene nord for 69°12'N til

15°25'Ø er det tillatt å fiske med trål i tidsrommet fra og med 15. februar til og med 15. mai.

 

(2) I følgende områder mellom 6 – 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det tillatt å fiske

med trål i tidsrommet fra og med 16. april til og med 31. oktober:

 

a)         Grimsbakken:

 

            Fra 69°43'N til 69°47'N.

b)         Fugløybanken:

 

            Fra 19°Ø til 19°30'Ø.

 

(3) I området mellom 6 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene er det i Finnmark fylke

tillatt å fiske med trål hele året. Denne tillatelse gjelder ikke følgende områder og tidsrom:

 

a)         I området mellom 6 og 8 nautiske mil fra grunnlinjene mellom 22°20'Ø og

            23°40'Ø fra og med 1. oktober til og med 15. april.

 

b)         I det området mellom 6 og 8 nautiske mil som ligger øst for 23°40'Ø og sør for

            en linje trukket fra 8 mils grensen ved 23°40'Ø til 6 mils grensen ved 23°53'Ø fra og med 1. oktober

            til og med 14. mars.

 

c)         Innenfor et område avgrenset av rette linjer gjennom følgende posisjoner fra og

            med 1. april til og med 15. oktober:

 

            1. 70°35,6'N   31°12,5'Ø

            2. 70°37,0'N   31°18,5'Ø og langs fiskerigrensen til

            3. 70°51,1'N   30°31,0'Ø

            4. 70°47,6'N   30°21,4'Ø og videre i en rett linje til posisjon 1.

 

(4)       I området mellom 4 og 6 nautiske mil fra grunnlinjene er det i Finnmark fylke tillatt å fiske med trål for trålere som leverer fisken fersk for videre bearbeiding i land, fra og med 15. april til og med 30. september avgrenset av følgende posisjoner:

 

      1. mellom 23°00’Ø og 24°00’Ø

2. mellom 27°30’Ø og 29°45’Ø

3. mellom 30°10’Ø og 31°30’Ø.

 

§ 63 Fylkesgrensefastsettelse

 

Ved anvendelsen av denne forskrift trekkes fylkesgrensen mellom Troms og Finnmark innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene fra et punkt i Kvænangsfjorden. Dette punktet ligger midt på rettlinjen fra Svartskjær til Skuta på nordøsthjørnet av Arnøya (sjøkart nr. 93, 1965) i posisjon 70°14,2'N og 21°0,1'Ø. Fra nevnte posisjon trekkes en linje rettvisende 340° loddrett på 12 nautiske mils grensen til et punkt i posisjon 70°42,4'N, 20°31'Ø (sjøkart nr. 322, 1968).

 

§ 64 Fangstens anvendelse.

 

Fartøy som i ett kalenderår fisker med trål i områder i medhold av §§ 60, 61 og 62, skal lande sin fangst for bearbeidelse ved anlegg i Norge i fersk, frosset eller saltet tilstand. Fangsten kan ikke være filetert.

 

 

 

§ 65 Definisjoner

 

(1) Med 1947-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift av 19. juni 1964 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1947-konvensjonen, og med 1969-konvensjonens måleregler menes måleregler vedtatt i forskrift av 14. juni 1982 nr. 1044 om måling av fartøy i henhold til bestemmelsene i 1969-konvensjonen, med unntak av overgangsbestemmelsene i forskriftens §§ 19 og 20.

 

(2) Med stormasket bunntrål forstås trål med maskevidde på 80 mm eller mer og småmasket bunntrål og småmasket flytetrål forstås trål med maskevidde i størrelsen 50 mm til 16 mm.

 

KAPITTEL XIII. BESKYTTELSE AV KORALLREV

 

§ 66 Forbud mot å drive fiske i nærheten av korallrev

 

(1) For å beskytte korallrev mot ødeleggelser som følge av fiskeriaktivitet, og derigjennom bidra til en forsvarlig ressursforvaltning blant annet ved å sikre reproduksjons- og oppvekstområder for mange fiskeslag, må det utvises særlig aktsomhet ved fiske i nærheten av kjente forekomster av korallrev. Det er forbudt å ødelegge revene med hensikt.

 

(2) Innenfor følgende områder er det forbudt å drive fiske med redskap som slepes under fiske og i den forbindelse kan berøre bunnen:

 

a)         Sularevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

 

1. 64°18,0’N      007°53,0’Ø

2. 64°10,5’N      008°17,0’Ø

3. 63°52,5’N      007°51,5’Ø

4. 64°00,0’N      007°26,0’Ø

 

b)         Iverryggen, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

 

1. 64°50,0’N      009°00,0’Ø

2. 64°55,0’N      009°30,0’Ø

3. 65°10,0’N      009°30,0’Ø

4. 65°10,0’N      009°10,0’Ø

 

c)         Røstrevet, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

 

1. 67°36.2’N        009°32,9’Ø

2. 67°33,8’N        009°40,2’Ø

3. 67°17,3’N        008°57,1’Ø

4. 67°19,8’N        008°49,5’Ø

 

d)         Tisler, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

 

1. 59°00,15’N     010°57,20’Ø

2. 58°59,70’N     010°57,20’Ø

3. 58°59,25’N     010°59,10’Ø

4. 58°59,85’N     010°59,10’Ø

 

e)         Fjellknausene, avgrenset av rette linjer trukket mellom følgende posisjoner:

 

1. 59°04.00’ N    010°44,00’Ø

2. 59°04.00’ N    010°45,25’Ø

3. 59°03.15’ N    010°45,25’Ø

4. 59°03.15’ N    010°44,00’Ø

 

KAPITTEL XIV. KALIBRERINGSDOKUMENT OG LASTEROMSTEGNINGER

 

§ 67  Kalibreringsdokument

 

(1) Fartøy med isvannstanker eller RSW-tanker skal ha dokumenter om bord som viser kalibrering av tankene i kubikkmeter med 10 centimeters intervaller.

 

(2) Dokumenter som nevnt i første ledd skal være godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Dokumentene utarbeides etter retningslinjer fastsatt av Sjøfartsdirektoratet1). For fartøy som lander i utenlandsk havn bør dokumentene utstedes i norsk og engelsk utgave.

 

(3) For utenlandske fartøy skal dokumenter være godkjent av kompetent maritim myndighet i vedkommende land.

 

(4) Dokumentplikten i første og annet ledd gjelder ikke fartøy med isvann- eller RSW-tanker som til sammen rommer mindre enn 70 kubikkmeter.

 

(5) Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra dokumentplikten i første ledd.

(6) Kalibreringsdokumentene pliktes på forespørsel fremlagt for de kontrollorganer som er nevnt i saltvannsfiskelovens kapitel IX.

1) Vedlegg: Sjøfartsdirektoratets retningslinjer for utførelse av kapasitetstabeller for RSW-tanker i norske fiskefartøy.

 

§ 68 Lasteromstegninger

 

(1) Fartøy over 24 meter største lengde skal ha om bord oppdaterte tegninger eller beskrivelse av lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter. Dersom fartøyet deltar i fiske i det nordvestlige Atlanterhav (NAFO-området) eller i EU-farvann, gjelder dette kravet for fartøy over 17 meter største lengde.

 

(2) Tegningene eller beskrivelsene som nevnt i første ledd må angi de enkelte roms brutto lagringskapasitet i kubikkmeter. Dersom rommet er ytterligere oppdelt skal dette angis på samme måte.

 

(3) For norske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være kontrollert av Sjøfartsdirektoratet eller annen instans godkjent for slik kontroll1).

 

(4) For utenlandske fartøy skal dokumenter som nevnt i første ledd være godkjent av kompetent myndighet i den stat hvor fartøyet er registrert.

 

(5) Tegninger eller beskrivelser som nevnt i første ledd pliktes på forespørsel fremlagt for kontrollmyndigheter.

1) Vedlegg: Mal for lasteromsertifikat.

 

KAPITTEL XV. RETROREFLEKTERENDE MERKER PÅ FISKEFARTØY

 

§ 69 Krav til merking

 

(1) Fiskefartøy på eller over 15 meter som har sertifikat for havfiske eller bankfiske skal i tillegg til registreringsmerker i samsvar med lov av 5. desember 1917 om registrering og merking av fiskefartøy m.v. også være merket på begge sider med retroreflekterende merker.

 

(2) Merkene som skal nyttes må  være typegodkjent av Fiskeridirektoratet og hvert merke skal være innpreget med et typegodkjenningsnummer nede i høyre hjørne.  Merkeprodusentene er ansvarlig for at merket med typegodkjenning innpreget er i samsvar med typegodkjenningen. I tillegg skal kopi av den skriftlige typegodkjenningen følge med merkene for oppbevaring om bord til dokumentasjon overfor kontrollmyndighet.

 

§ 70 Plassering og montering av merkene

 

(1) Merkene skal plasseres langskips så høyt som praktisk mulig; ikke nødvendigvis symmetrisk, og de skal ha en helning på 10° med vertikalplanet for også å kunne observeres fra luften. Merkene skal kunne leses med kikkert (7 x 50) på 1000 m avstand i mørke ved standard klar atmosfære (meteorologisk sikt 12,7 n.mil) ved hjelp av en 250 W halogenlyskaster når bokstavhøyden er 75 cm.

 

(2) Denne lesbarhetsavstanden skal opprettholdes over et område for observasjonsposisjonen som tilsvarer +/-  60° i forhold til perpendikulæren på skiltets overflate.

 

(3) Hvor det ikke lar seg gjøre å montere merkene med helning som nevnt i første ledd, men en mindre, skal det monteres et tredje merke på eller i nærheten av styrehustaket. Dette merket skal være plassert tverrskips og ha en helning på ca. 45°.

 

(4) De retroreflekterende merkene skal vise fartøyets kjenningssignal i svart, ikke retroreflekterende materiale på fargenøytral (hvit) bakgrunn av retroreflekterende folie. Folien skal være festet til en aluminiumsplate som skal ha en tykkelse på minimum 2,5 mm. Aluminiumsplaten skal være permanent og forsvarlig festet til fartøyet.

 

§ 71 Bokstavhøyde

 

(1) Det skal brukes store bokstaver i kjenningssignalet. Bokstavhøyden skal være:

 

a)         50 cm på fartøy fra og med 15,0 m største lengde, men under 20,0 m største lengde,

 

b)         75 cm på fartøy fra og med 20,0 m største lengde, men under 45,0 m største lengde,

 

c)         100 cm på fartøy fra og med 45,0 m største lengde og over.

 

(2) Rundt bokstavkombinasjonen skal det være en 15 cm retroreflekterende kant.

 

(3) Fiskeridirektoratet kan dispensere fra krav til bokstav og merkestørrelse hvor plasseringen av merkene kan skape sikkerhets- eller fiskeritekniske vansker.

 

§ 72 Eiers ansvar

 

(1) Fartøyets eier er ansvarlig for at merkene som brukes er typegodkjent, rett montert i henhold til spesifikasjon fra merkeleverandør og til enhver tid godt synlig og leselig. Skader på merkene som kan vanskeliggjøre identifiseringen skal snarest mulig utbedres. Reparasjonsmateriale fås ved henvendelse til merkeleverandøren.

(2) Kystvakten kan pålegge fartøyets fører å utbedre skader og lignende så snart som mulig.

 

KAPITTEL XVI. MERKING AV FISKEREDSKAPER

 

§ 73 Krav til merking

 

1) Faststående og drivende fiskeredskap som står i sjøen i Norges indre farvann, sjøterritoriet og økonomiske sone skal være tydelig merket med fartøyets registreringsmerke som angitt i denne paragraf.

Dersom registreringspliktig fartøy ikke nyttes, skal redskapet være merket med eierens navn og adresse. Minst ett av vakene på redskapet skal være påført merke.

 

(2) Not eller merd som brukes til låssetting, merkes som bestemt i første ledd. Likevel slik at minst to vak skal være forskriftsmessig merket.

 

(3) Merking skal foretas på selve redskapet, hvis dette ikke har vak.

 

(4) Med vak menes også blåser og bøyer.

 

 

 

§ 74 Spesielle merkebestemmelser utenfor 4 nautiske mil

 

Garn- og lineredskap som står i sjøen i Norges sjøterritorium utenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene og økonomiske sone, skal være merket slik:

 

a)       Om dagen skal redskapet i hver ende ha bøyestang forsynt med radarreflektor eller flagg. Etter solnedgang skal det i hver ende av redskapet være bøye med refleksmidler (jf. bokstav f og stang forsynt med lys (jf. bokstav g) slik at endebøyene angir redskapets posisjon og utstrekning.

 

b)       Om dagen skal den vestre (halve kompassirkelen fra syd gjennom vest til og inkludert nord) endebøye ha to flagg, det ene over det annet. Avstanden mellom flaggene skal være minst 25 cm. Radarreflektor kan brukes i stedet for det øverste flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha to lys. Avstanden mellom lysene skal være minst 50 cm.

 

c)       Om dagen skal den østre (halve kompassirkelen fra nord gjennom øst til og inkludert syd) endebøye ha ett flagg. Radarreflektor kan brukes i stedet for flagg. Etter solnedgang skal bøyen ha ett lys.

 

d)       (1) Avstanden mellom merkebøyene på et faststående redskap skal ikke overstige 1 nautisk mil. Redskap med lengde over 1 nautisk mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c. Etter solnedgang kan slik bøye likevel være uten lys, så lenge avstanden fra lys på redskapet ikke overstiger 2 nautiske mil.

(2) Avstanden mellom merkebøyene på et drivende redskap skal ikke overstige 2 nautiske mil. Redskap med lengde over 2 nautiske mil, skal ha en eller flere midtbøyer mellom endebøyene. Midtbøye skal utstyres som bestemt i bokstav c.

 

(3) Drivende garnlenker med lengde over 1 nautisk mil skal mellom merkebøyene ha en eller flere blåser med en lysreflekterende farge som er godt synlig.

 

e)       (1) Gjør bunnens beskaffenhet og/eller strømmens styrke det umulig å ha bøye i hver ende av redskapet, skal redskapets lengde fra endebøyen ikke overstige 1 nautisk mil. Bokstavene b og c gjelder tilsvarende, ettersom redskapet står i øst-eller vest- retning av endebøyen.

 

(2) Når et drivende redskap er festet i et fiskefartøy er det ikke nødvendig med en merkebøye i denne enden.

 

f)        Stangen på merkebøyene skal være minst 2 meter høy over vannlinjen. Vak, bøyestang eller toppmerke skal forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger.

 

g)       Lyset på bøyestangen skal være gult og synlig i en avstand av minst 2 nautiske mil i god siktbarhet og mørke. Det kan nyttes lys som er tent hele tiden med samme styrke (fastlys), eller blinklys. På samme bøye kan det ikke nyttes både fastlys og blinklys. Blinklys skal gi mellom 20 og 25 blink pr. minutt. Brukes to blinklys på samme merkebøye, skal disse være synkronisert, slik at de blinker i takt.

 

§ 75 Spesielle merkebestemmelser for Finnmark innenfor 4 nautiske mil

 

Faststående garn- og lineredskap som på kysten av Finnmark står innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene, skal hele døgnet føre dagmerking som bestemt i § 74 bokstavene  a – d. Er det umulig å bruke stang med høyde minst 2 meter som bestemt i bokstav f, kan det nyttes stang som er minst 1 meter høy over vannlinjen. Dersom redskapets utstrekning ikke overstiger 1 nautisk mil, kan det nyttes en endebøye, jf. § 74 bokstav e første ledd annet punktum. Bøyestengene bør forsynes med refleksmidler, slik at lys kan reflekteres i alle retninger.

 

§ 76 Spesielle merkebestemmelser under loddefisket

 

For faststående garn- og lineredskaper som settes på områder innenfor 4 nautiske mil fra grunnlinjene i tidsrom når trål- og snurpenotfisket etter lodde kan påregnes gjelder følgende:

 

a)       Fartøy under 35 fot kan nytte stenger som har høyde av minst 1 meter over merkebøyen.

 

b)       Det er forbudt å nytte flytende iletau mellom vakene og den øverste en tredjedel av hele iletauet.

 

§ 77 Typegodkjennelse

 

(1) Merkebøyer, herunder lys, refleksmidler og radarreflektorer nyttet av norske fartøy, skal være typegodkjent av Fiskeridirektoratet.

 

(2) Fiskeridirektoratet kan fastsette forskrifter om typegodkjennelse av fiskeredskap.

 

Kapittel XVII Fangst av fisk som skal holdes levende,

samt restitusjon og mellomlagring

 

§ 78 Virkeområde

 

Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder ikke for skalldyr og bløtdyr.

 

Bestemmelsene i §§ 82, 86, 87, 88 og 89 gjelder ikke for fiske, transport og lagring av sei, makrell, sild, brisling og ål.

 

§ 79 Generelt om fangst av fisk som skal holdes levende

 

Virksomheten skal drives forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd. Tiden fisken holdes utenfor vann eller trenges skal være så kort som mulig. Fisken skal håndteres skånsomt når den fanges, transporteres, oppbevares og håndteres ellers. Fisken skal ikke utsettes for større påkjenninger enn at største delen av fangsten er restituert og svømmer pelagisk etter tre døgn.

 

Før fisket tar til skal alle om bord ha fått nødvendig opplæring om den aktuelle fangstmetoden. Opplæringen skal også gi kunnskap om hvordan man driver fisket forsvarlig ut i fra hensynet til fiskevelferd. 

 

§ 80 Fiske med snurrevad

 

Ved fiske med snurrevad skal det benyttes pose med knuteløst lin eller annet egnet materiale og fleksible sidepaneler.

 

Mengden fisk som tas opp i hvert kast skal være forsvarlig ut fra hensynet til fiskevelferd.

 

Ved fiske med snurrevad skal det under ombordtaking av fangsten benyttes vannfylt pose eller annet tilsvarende skånsomt utstyr. Dersom slik pose er montert i redskapet under fisket skal den være åpen i enden og avstengt fra selve fiskeposen slik at den ikke kan påvirke redskapets seleksjonsegenskaper.

 

§ 81 Fiskedybde

 

Fisken skal tas opp fra dyp som medfører minst mulig skade og belastninger ellers på fisken. Det skal tas særskilt hensyn til at trykkendringene som oppstår under opptak ikke skal medføre varige skader.

 

§ 82 Krav om sortering

 

Før fisken overføres til føringsrom og før overføring til restitusjonsmerd skal den sorteres. Fisk skal sorteres ut dersom den er påført skader av en slik karakter eller er i en slik allmenntilstand at fisken antas ikke å ville overleve, eller vil være betydelig svekket frem mot restitusjon.

 

Fisk som er sortert ut skal umiddelbart avlives ved bløgging.

 

Ved tvil om skadeomfanget eller allmenntilstanden er av en slik karakter som nevnt i første ledd, skal fisken sorteres ut og avlives.

 

§ 83 Krav til fangstredskap og bruk av pumper

 

Fangstredskaper skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Ved bruk av krokredskap skal fangsten sorteres i henhold til § 82.

 

Ved bruk av vakuumpumpe ved ombordtaking eller landing av fisk som skal holdes levende, skal trykket ikke være høyere enn det som er forsvarlig slik at fisken ikke påføres unødige skader. Pumper/røranordninger etter hevertprinsippet med stort volum/lavt trykk kan benyttes.

 

§ 84 Krav ved bruk av håv

 

Maskestørrelse og overflate av håv skal være utformet slik at fisken ikke påføres skader under håving fra føringsrom. Det skal ikke håves mer fisk per gang enn det som er forsvarlig i forhold til overlevelse og risiko for skader.

 

§ 85 Transport

 

Transporten skal skje på en måte som effektivt sikrer fiskens helse og velferd, herunder skal det tas hensyn til fisketetthet i føringsrommet og fiskens behov for friskt og rent sjøvann.

 

Fisken skal transporteres til bestemmelsesstedet så raskt som mulig.

 

§ 86 Plassering av restitusjons- og mellomlagringsmerder

 

Merder for restitusjon og mellomlagring skal plasseres minst 2,5 kilometer fra akvakulturanlegg.

           

§ 87 Krav til restitusjonsmerd og bruk av det

 

Fisk som er fanget levende og transportert om bord skal ved første gangs utsett i merd settes ut i en restitusjonsmerd.

 

Krav til utforming av og hold av fisk i restitusjonsmerd:

 

a)         bunnen skal være flat og stram og av en slik størrelse at fisken umiddelbart etter utsett har mulighet til å legge seg på bunnen,

 

b)        det skal være god vannkvalitet og egnede lysforhold,

 

c)         fisk i restitusjonsmerd skal ha daglig tilsyn,

 

d)        utformingen av restitusjonsmerden skal være slik at man lett skal kunne inspisere fisken, og

 

e)        skadet eller død fisk skal plukkes ut og om nødvendig avlives med bløgging.

 

Fisken skal holdes i restitusjonsmerd inntil man er sikker på at fisken svømmer pelagisk og reagerer på ytre stimuli.

 

§ 88 Krav til mellomlagringsmerd og bruk av det

 

Krav til hold av fisk i mellomlagringsmerd:

 

a)   fiskens adferdsmessige og fysiologiske behov skal ivaretas

 

b)   syk, skadet eller død fisk skal tas ut og om nødvendig avlives med bløgging

 

c)   fisken skal ha regelmessig tilsyn

 

d)   fisken skal tilbys fôr daglig når det har gått maksimum fire uker etter restitusjon

 

e)   før fôring tar til bør fisken i samme merd være av likeartet størrelse.

 

§ 89 Helsekontroll

 

Ved forøket dødelighet eller mistanke om smittsom eller ikke-smittsom sykdom i forbindelse med restitusjon og mellomlagring skal veterinær eller fiskehelsebiolog varsles umiddelbart og helsekontroll gjennomføres for å avklare årsaksforhold. Forekomster av smittsom eller ikke-smittsom sykdom skal registreres.

 

Det skal gjennomføres minst en helsekontroll av fisk under restitusjon og mellomlagring før fisken leveres til akvakulturanlegg.

 

§ 90 Tilsyn

 

Mattilsynet kan i forbindelse med tilsyn kreve fremlagt dokumentasjon.

 

KAPITTEL XVIII. REGULERINGSFULLMAKT, STRAFF OG IKRAFTTREDELSE

 

§ 91 Reguleringsfullmakt

 

Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og gi nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fiske og fangst.


§ 92  Straff

 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift, straffes etter lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53, lov av 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 8 eller lov av 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 31.

 

§ 93 Ikrafttredelse

 

(1) Denne forskrift trer i kraft 1. mai 2005. Samtidig oppheves

 

  • Forskrift av 10. oktober 1989 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål m.v. ved fangst av fisk og sild.
  • Forskrift av 10. oktober 1989 om maskevidde, bifangst og minstemål i trålfiske etter reker og sjøkreps.
  • Forskrift av 10. oktober 1989 om fangstforbud, fredningstid, minstemål m.v. ved fangst av hummer, krabbe, kamtsjatkakrabbe, snøkrabbe og haneskjell.
  • Forskrift av 11. juli 1997 om adgang til å fiske med snurrevadpose med kvadratiske masker i stengte områder.
  • Forskrift av 19. juli 1991 om forbud mot visse installasjoner og  sorteringsmaskiner om bord i fartøy ved fiske av makrell.
  • Forskrift av 24. januar 1994 om plikt for fartøy med isvann – eller RSW- tanker til å ha godkjent kalibreringsdokument om bord.
  • Forskrift av 17. september 1985 om retroreflekterende merker på fiskefartøyer.
  • Forskrift av 16. februar 1987 om retroreflekterende merkers montering og vedlikehold på fiskefartøyer.
  • Forskrift av 10. oktober 1989 om merking av fiskeredskaper.
  • Forskrift av  10. oktober 1989 om regulering av fiske med faststående redskaper, trål og snurpenot under loddefisket.
  • Forskrift av 22. desember 1989 om regulering av garnfiske etter torsk, hyse og sei.
  • Forskrift av 23. november 1993 om regulering av garnfiske etter blåkveite, blålange, hvitlange, uer og ulke.
  • Forskrift av 16. august 1994 om regulering av drivgarnfiske etter makrell.
  • Forskrift av 6. oktober 1989 om trålfrie soner og fleksible områder utenfor 12 n.mil fra grunnlinjene ved det norske fastland.
  • Forskrift av 6. oktober 1989 om adgangen til å drive trålfiske i området mellom 4 og 12 nautiske mil fra grunnlinjene utenfor det norske fastland.
  • Forskrift av 7. juli 1997 om adgang til å fiske i midlertidig stengte områder med torsketrål som har innmontert sorteringsrist med minste spileavstand 80 mm.
  • Forskrift av 20. juli 2000 om lasteromstegninger.
  • Forskrift av 17. august 2000 om grensedraging for havgående linefartøy.
  • Forskrift av 11. mars 1999 om beskyttelse av korallrev.
  • Forskrift av 7. mai 1985 om tiltak for bevaring av ungfisk.
  • Forskrift av 19. desember 1996 om regulering av fiske etter vassild (Argentina silus) nord for 62°N.
  • Forskrift av 24. februar 1989 om regulering av fisket etter reke og kreps. Forbud mot natt-tråling innenfor 4 n. mil av grunnlinjene på strekningen Stangholmen fyr – Svenskegrensen
 

(2) Forskrifter gitt med hjemmel i ovennevnte forskrifter videreføres.


UTFORMING OG INNMONTERING AV

SNURREVADPOSE MED KVADRATISKE  MASKER

En snurrevadpose med kvadratiske masker kan enten være en to- eller firepanelspose.  En topanelspose består av to identiske panel – et overpanel og et underpanel.  En firepanelspose består av identiske over- og underpanel samt to kileformete sidepanel. Det er valgfritt hvorvidt en vil bruke to- eller firepanelsposer.

TOPANELS SNURREVADPOSER. (Type I, figur)

 evadposer består av ett underpanel og ett overpanel som skal være identiske.  Posen skal bestå av A) forpart, B) seksjon med kvadratiske masker og C), løft som beskrevet under og illustrert i figur.

Forpart

I fremste del av snurrevadposen skal det monteres et panel med vanlig masker i polyethylen (PE). Det kan benyttes enkel eller dobbel tråd, med diameter på maks. 2x5 mm, alternativt 3x3,2 mm. Seksjonen skal være 5-8 masker lang, og ha en minimum maskevidde på 135 mm. Maskene i panelets bakpart skal maskebindes mot kvadratmaskeseksjonen; en maske mot hver langsgående stolpe i kvadratmaskeseksjonen: bredden på forparten i form av antall masker er derfor gitt ved antall stolper i kvadratmaskeseksjonen.

Sammenføyningen med snurrevadens ordinære forlengelse kan enten skje ved maskebinding, eller at det benyttes et tau av for eksempel flat/rundflettet nylon 6-10 mm. Dersom det benyttes et slikt tau, skal det ha en lengde på minimum 70 % av strekt bredde på forparten. Tauet skal fordeles jevnt over forlengelsen og forpartens masker.

Seksjon med kvadratiske masker

Panel med kvadratiske masker skal lages av flettet knuteløst nett av enten polyamid (PA), polyethylen (PE), polypropylen (PP) eller polyester (PES). Minimum maskevidde i denne seksjonen skal være 125 mm. Det skal benyttes enkel, flettet tråd med tykkelse opp til 7.5 mm.

Over- eller underpanelet med kvadratiske masker skal ha en lengde på minimum 12.5 meter, og en bredde på minimum 40 ”frie” masker og maksimum 50 ”frie” masker,

Uavhengig av kvadratmaskepanelenes lengde og bredde målt i meter, skal

-         over og underpanelet av kvadratmasker være identiske i lengde og bredde. 

-         bredde på kvadratmaskepanelet i over- og underpanel i form av ”frie” masker være det samme i hele posens lengde.

-         lengden av panelene av kvadratmasker i form av antall masker skal være det samme over hele panelet.

Panelet med kvadratiske masker lages ved at nettet skjæres stolperett (AB-kutt) og sammenføyes med forpart  og løft slik at stolpene kun går på tvers og langs av posen (se figur) Dersom  seksjonen av kvadratmasker til over- og underpanel lages av ett sammenhengende nettstykke, skal det lages en ”falsk” leis bestående av to stopler i tverretningen slik at posen får to like panel. Samtlige stolperekker som går på tvers av posen skal danne sammenhengende hele sirkler, det vil si at stolpene ligger overfor hverandre i sideleisen.

Løft

I bakkant av seksjon med kvadratmasker skal det monteres et over/under panel med vanlige masker som skal danne snurrevadposens løft.   Det kan benyttes enkel eller dobbeltråd, maks 2x5 mm tykkelse. Løftets totale lengde kan være inntil 14 masker, og ha en bredde på inntil 40 ”frie” masker. Maskevidden i løftet skal være minimum 150 mm. Overskytende stolper i kvadratmaskeseksjonen skal fordeles (”beites”)  jevnt over løftets omkrets.

Under fiske skal løftet snøres sammen mellom løftestroppens ringer og sammenføyning løft/kvadratmaskeseksjon. (Se figur)

FIREPANELS SNURREVADPOSER (Type I og II, figur)

Firepanels snurrevadposer skal ha samme over- og underpanel som topanels snurrevadposer men skal i tillegg ha sidepanel mellom over- og underpanelet, et på hver side av posen. Posen skal bestå av A) forpart med sidepanel, B) seksjon med kvadratiske masker med kileformede sidepanel og C), løft som beskrevet under og illustrert i figur.

Kileformet sidepanel.

Sidepanelene består av to deler, en rettskåret forpart som skal ha samme lengde som snurrevadposens forpart, og et kileformet panel som skal ha samme totale lengde som seksjon med kvadratiske masker. Forparten skal lages av samme nettype som forpart  i over/underpanel og ha en bredde på totalt 25 masker og maksimum 21 ”frie” masker, det vil si at det må tas inn minimum to masker i hver leis når sidepanelene sammenføyes med over- og underpanelet. Den kileformede delen av sidepanelene skal være laget av vanlige masker (diamantmasker) og ha samme materiale som i kvadratmaskedelen. Den skal ha en bredde i forpart på totalt 25 masker og  maksimalt 21 ”frie” masker. Kilens bredde i bakkant skal være totalt 4 masker  og  1 eller ingen ”frie” masker. Kilen avsluttes jevnt med og i bakkant av seksjon med kvadratmasker. Her settes det et kraftig bendsel som innbefatter alle tre panelene på hver side ( over to stolper fra overpanel pluss de siste fire maskene i sidepanelet pluss to stolper fra underpanelet