J-52-2007 Forbud mot at utlendinger driver fiske i Norges territorialfarvann

Publisert: av Norges Sildesalgslag (Sist endret: )

 

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN

J-52-2007

 

 

 

 

Bergen, 2.3.2007

HØ/EW

 

 

 

 

Lov 22. desember 2006 nr. 96 om endring i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann og i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

 

 

I

 

I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann gjøres følgende endringer:



 

 

§ 8 første ledd ny bokstav d skal lyde:

 

d)    flaggstaten etter anmodning fra fiskerimyndighetene ikke kan bekrefte at fangsten ikke er tatt som ledd i fiskeaktiviteter som er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat.

 

 

 

Ny § 9 skal lyde:

 

Departementet kan gi forskrift om

 

a)    forbud mot ilandføring fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2) når fartøyet har tatt del i fiskeaktiviteter som vesentlig er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som vesentlig er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat. 

 

b)    forbud mot ilandføring fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2) når fartøyet eies eller drives av et rettssubjekt som med et annet fartøy har tatt del i fiskeaktiviteter som vesentlig er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som vesentlig er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat.  

 

c)    forbud mot lasting, lossing og havne-, forsynings- og støttetjenester i norsk havn til og fra fartøy som er eller blir underlagt forbud etter bokstav a eller b.

 

d)    forbud mot omlasting, forsynings- og støttetjenester innenfor lovens virkeområde (jfr. § 1) til og fra fartøy som er eller blir underlagt forbud etter bokstav a eller b.

 

e)    forbud som nevnt i bokstav a til d for fartøy som er oppført på regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoners lister over fartøy som tar del i ulovlige, urapporterte eller uregulerte fiskeaktiviteter.

 

Lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 3 første ledd annet punktum kommer ikke til anvendelse for forsynings- og støttetjenester som nevnt i bokstav d.

 

Kongen kan gi forskrift om forbud mot adgang til norske indre farvann for fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2), dersom vilkårene for å nedlegge forbud mot ilandføring av fangsten i medhold av § 8 eller forbud som nevnt i paragrafen her første ledd bokstav a eller b er oppfylt.

 

 

III

 

Loven trer i kraft straks.

”””””””””””””””””””””””

 

 

Lov 22. desember 2006 nr. 97 om endring i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann.

 

 

I

 

I lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann skal § 3 første og andre ledd lyde:



Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jf. § 2), å drive fiske eller fangst i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i territorialfarvannet er det forbudt å nytte fartøy eller redskap som ikke er norsk (jf. § 2).

 

Ved fiske og fangst i territorialfarvannet må minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet i første punktum for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS.

 

 

II

 

 

Loven gjelder fra 1. januar 2007.

 

””””””””””””””””””””””””””””””””

 

 

Loven lyder etter dette:

 

 

Lov om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann.

 

 

 

§ 1

 

Denne lov gjelder fiske m.v. i Norges territorialfarvann, herunder territorialfarvannet ved Jan Mayen. Den gjelder likevel ikke for territorialfarvannet ved Svalbard.

 

 

 

§ 2

 

Som likestilt med norsk statsborger anses i denne lov:

 

1.    personer som er bosatt i Norge,

 

2.    aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og andre selskaper med begrenset ansvar når selskapets hovedkontor og styrets sete er i Norge og styrets flertall, herunder styrelederen, består av norske statsborgere som er bosatt i Norge og har bodd her i de to siste år, og norske statsborgere eier aksjer eller andeler svarende til minst 6/10 av selskapets kapital og kan utøve stemmerett i selskapet med minst 6/10 av stemmene.

 

3.    staten, innretninger og fond som styres av staten, og norske kommuner.

 

Kongen kan i særlige tilfelle tillate at aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap med begrenset ansvar som ikke fyller vilkårene i nr. 2 i forrige ledd, og som driver tilvirkning av fiskevarer i medhold av tillatelse etter lov av 14 desember 1917 om ervervelse av vannfall, bergverk og annen fast eiendom, skal få utøve virksomhet som etter denne lov er forbeholdt personer og selskaper nevnt i forrige ledd. Tillatelsen kan bare omfatte virksomhet som er naturlig knyttet til selskapets tilvirkningsanlegg i Norge. Når samfunnsmessig hensyn tilsier det, kan det fastsettes særlige vilkår for tillatelsen.

 

Som norsk fartøy, jf sjøloven §§ 1 til 4, anses i denne lov også fartøy som eies av person bosatt i Norge, når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter.

 

Redskap anses som norsk i denne lov når eieren er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger etter første ledd.

 

 

 

§ 3

 

Det er forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jf. § 2), å drive fiske eller fangst i territorialfarvannet. Til fiske eller fangst i territorialfarvannet er det forbudt å nytte fartøy eller redskap som ikke er norsk (jf. § 2).

 

Ved fiske og fangst i territorialfarvannet må minst halvparten av mannskapet og lottfiskerne samt fartøyføreren være bosatt i en kystkommune eller i en nabokommune til en kystkommune. Det kan etter søknad gis dispensasjon fra bostedskravet i første punktum for fartøyførere med bosted annet sted i Norge, i øvrig EØS-område, eller i de deler av Norden som ikke er omfattet av EØS.

 

Forbudene i første ledd gjelder ikke sportsfiske med håndredskap. Salg av fangsten er forbudt. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som håndredskap.

 

Uten hensyn til forbudene i første ledd kan departementet bestemme at utlendinger kan drive jakt på kystsel og fastsette vilkår for utlendingers deltakelse i slik jakt.

 

 

 

§ 4

 

Når prøvedrift av nye fartøytyper eller redskaper eller andre særlige grunner gjør det ønskelig, kan departementet tillate at den som er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger, for et enkelt tilfelle eller for et bestemt kortere tidsrom driver fiske eller fangst i territorialfarvannet med fartøy eller redskap som ikke er norsk (jfr. § 2), eller nytter utlendinger som mannskap eller lottfiskere i større utstrekning enn tillatt etter § 3 annet ledd.

 

 

 

§ 5

 

I territorialfarvannet er det forbudt for den som ikke er norsk statsborger eller likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2), å foreta tilvirking, pakking eller omlasting av fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- og dyreslag. Forbudet gjelder fangst både fra norske og utenlandske fartøyer.

 

Forbudet etter første ledd gjelder ikke fangst som er tatt ved sportsfiske i medhold av § 3, tredje ledd, eller som er tatt i medhold av tillatelse etter § 4.

 

Departementet kan gjøre unntak fra forbudet i første ledd når det foreligger havari eller liknende. For norskfanget fisk kan departementet gjøre unntak fra forbudet når hensynet til avsetningsforholdene tilsier det og hensynet til produksjonen ved foredlingsanleggene i land ikke taler mot det. Tillatelse etter annet punktum kan bare gis for det enkelte tilfellet, for bestemte fiskesorter og for et bestemt tidsrom i en fangstsesong.

 

 

 

§ 6 

 

I særlige tilfelle kan Kongen for bestemte områder i territorialfarvannet gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 første ledd og § 5 første ledd.

 

Med virkning for område hvor slikt unntak er gjort, kan Kongen treffe bestemmelser om at fiskevirksomhet som tillates etter første ledd, helt eller delvis ikke skal være undergitt norsk lovgivning.

 

 

 

§ 7

 

Når det er nødvendig til gjennomføring av overenskomst med fremmed stat, kan Kongen treffe bestemmelser om:

 

1.    at norsk fiskerioppsyn skal kunne utøve kontroll med og håndhevelse av avtalte fiskeregler, herunder foreta oppbringelse og rettslig forfølgning,

 

2.    at utenlandske fiskerioppsyn utenfor territorialfarvannet skal ha adgang til å kontrollere og håndheve avtalte fiskeregler overfor norske fartøyer, herunder foreta oppbringelse og rettslig forfølgning.

 

 

 

§ 8

 

Kongen kan forby ilandføring fra fangstfeltet av fisk, krepsdyr og bløtdyr eller deler og produkter av disse fiske- eller dyreslag fanget med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2), eller med fartøy som ikke er disponert av norsk statsborger eller noen som er likestilt med norsk statsborger (jfr. § 2), når:

 

a)    ilandføringen antas å ville motvirke stabile og gode pris- og avsetningsforhold ved førstehåndsomsetningen eller den videre omsetning og eksport. Slike forbud kan begrenses til å gjelde bestemte områder eller bestemte fiskeslag,

 

b)    fangsten består av fisk fra fiskebestand av felles interesse med andre stater som ikke er gjenstand for omforent bestandsregulering eller som er underlagt norsk regulering, eller

 

c)    fangsten er tatt i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, innebærer at forsvarlige totalkvoter for det aktuelle fiske- eller dyreslaget blir overskredet eller er i strid med internasjonale avtaler.

 

d)    flaggstaten etter anmodning fra fiskerimyndighetene ikke kan bekrefte at fangsten ikke er tatt som ledd i fiskeaktiviteter som er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat.

 

Berørte organisasjoner skal såvidt mulig være rådspurt før det blir fastsatt forbud i medhold av første ledd bokstav a.

 

Departementet kan ved forskrift pålegge eier eller bruker av fartøy som nevnt i første ledd, og som befinner seg i farvann under norsk fiskerijurisdiksjon, å gi oppgaver til fiskeriadministrasjonen og salgsorganisasjoner over ombordværende fangst og fangstaktivitet som fartøyet har utøvd i farvann utenfor norsk fiskerijurisdiksjon, dersom fartøyet skal levere fangst i Norge. Det kan herunder også gis pålegg om å gi opplysninger knyttet til leveringen av fangsten.

 

§ 45 i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. får tilsvarende anvendelse.

 

 

 

§ 9

 

Departementet kan gi forskrift om

 

a)    forbud mot ilandføring fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2) når fartøyet har tatt del i fiskeaktiviteter som vesentlig er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som vesentlig er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat.

 

b)    forbud mot ilandføring fra fangstfeltet, samt omlasting og bearbeiding av fisk i norsk havn med fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2) når fartøyet eies eller drives av et rettssubjekt som med et annet fartøy har tatt del i fiskeaktiviteter som vesentlig er i strid med et ønsket beskatnings- eller fiskemønster, eller som vesentlig er i strid med regler om fiskeaktiviteter som er avtalt med fremmed stat.

 

c)    forbud mot lasting, lossing og havne-, forsynings- og støttetjenester i norsk havn til og fra fartøy som er eller blir underlagt forbud etter bokstav a eller b.

 

d)    forbud mot omlasting, forsynings- og støttetjenester innenfor lovens virkeområde (jfr. § 1) til og fra fartøy som er eller blir underlagt forbud etter bokstav a eller b.

 

e)    forbud som nevnt i bokstav a til d for fartøy som er oppført på regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoners lister over fartøy som tar del i ulovlige, urapporterte eller uregulerte fiskeaktiviteter.

 

Lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 3 første ledd annet punktum kommer ikke til anvendelse for forsynings- og støttetjenester som nevnt i bokstav d.

 

Kongen kan gi forskrift om forbud mot adgang til norske indre farvann for fartøy som ikke er norsk (jfr. § 2), dersom vilkårene for å nedlegge forbud mot ilandføring av fangsten i medhold av § 8 eller forbud som nevnt i paragrafen her første ledd bokstav a eller b er oppfylt.

 

 

 

§ 10

 

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller bestemmelse gitt med hjemmel i den straffes med bøter. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

 

Er den skyldige tidligere ilagt straff eller domfelt etter denne lov eller tilsvarende eldre lovbestemmelser, eller foreligger det særdeles skjerpende omstendigheter, er straffen bøter eller fengsel inntil 3 måneder eller begge deler.

 

 

 

§ 11

 

Ved overtredelse av §§ 3, 5, 8 og 9 kan inndras fartøy som er brukt ved overtredelsen, og tilbehør, fangst og redskap som er ombord, uansett hvem som er eier. Istedenfor tingen kan verdien inndras helt eller delvis hos den skyldige eller hos den han har handlet på vegne av, eller hos eieren. Det kan bestemmes at panterett og andre rettigheter i ting som inndras, helt eller delvis faller bort.

 

Når det kreves inndragning etter annet ledd, får bestemmelsene i straffelovens § 37 c tilsvarende anvendelse.

 

 

 

§ 12

 

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.1

 

Fra den tid loven trer i kraft oppheves:

 

1.    Lov av 2 juni 1906 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen.

 

2.    Lov av 13 april 1951 om tillegg til lov av 2 juni 1906 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor Norges fiskerigrense.

 

3.    § 4 i lov av 20 april 1951 om fiske med trål.

 

4.    §§ 1, 2, 3 og 5 i lov av 24 mars 1961 om Norges fiskerigrense.

 

Bestemmelser gitt i medhold av disse lover skal fortsatt gjelde inntil de oppheves eller avløses av bestemmelser gitt i medhold av denne lov.