Verdiskapning fra pelagisk råstoff

1 610 000 tonn pelagisk fisk verdt 10 milliarder i førsthåndspris ble omsatt gjennom Sildelaget i 2020. Det skaper verdier  

2020-omsetningen for Norges Sildesalgslag

I 2020 omsatte Norges Sildesalgslag 1 611 000 tonn til en verdi av 10,0 mrd kroner mot 1 420 000 tonn til en verdi av 8,1 mrd kroner i 2019.  Artene makrell og sild utgjorde alene 895 000 tonn til 7,6 mrd kroner eller 76 prosent av den samlede omsetningsverdien.  I tillegg til norske fartøyer omsetter også utenlandske fartøyer pelagisk råstoff gjennom Norges Sildesalgslag, først og fremst makrell og noe sild.  I 2020 utgjorde omsetningen fra utenlandske fiskere 172 000 tonn til en førstehåndsverdi på 1,8 mrd kroner og alt råstoffet ble landet i Norge.

 

Av Tabell 1 fremgår hvordan omsetningen fordeler seg på konsum og mel/olje i 2020.  Målt i kvantum ble det omsatt 53,4 prosent til konsum og 46,6 prosent til mel/olje.  Verdimessig viser derimot omsetningen 74,3 prosent til konsum og 25,7 prosent til mel/olje.  Av omsatt kvantum i 2020 ble 1 472 000 tonn landet i Norge til en verdi av 9,46 mrd kroner og 139 000 tonn landet i utlandet til en verdi av 0,59 mrd kroner.

 

Tabell 1 Omsetning fordelt på anvendelse (konsum og mel/olje) og leveringssted i 2020

Anvendelse leveringssted	Konsum			Mel/olje			Sum
	Kvantum (tonn)	Verdi (mrd nok)		Kvantum (tonn)	Verdi (mrd nok)		Kvantum (tonn)	Verdi (mrd nok)
Norge	829 000	7,22		643 000	2,24		1 472 000	9,46
Utlandet	31 000	0,24		108 000	0,34		139 000	0,59
SUM	860 000	7,46		751 000	2,58		1 611 000	10,04

 

Bearbeiding i Norge i 2020

Norges Sildesalgslag har etter beste evne forsøkt å beregne verdien av bearbeidet pelagisk råstoff i Norge i 2020.  Tilnærmingen tar utgangpunkt i at verdien av varelageret i Norge ved begynnelsen av 2020 er lik situasjonen ved utgangen av året.  For makrell og sild til konsum tyder kartleggingen på at varelageret er tilnærmet uendret fra inngangen til utgangen av 2020.  For mel/oljeprodukter er vi mer usikre. 

Rekordhøy bearbeidingsgrad av silderåstoff i 2020 beregnet til 74 % (bearbeiding representerer her bearbeiding ut over mottak og innpakking av hel fryst/fersk sild) har imidlertid bidratt til at den norske industrien har tatt hånd om vel 200.000 t avskjær (restråstoff) fra sild i tillegg til direkteleveranser på 643.000 t, jfr Tabell 1.  Tabell 2 presenterer en beregning av bearbeidingsverdien i Norge for pelagisk råstoff i 2020 (OBS! Beregningen omfatter de pelagiske fiskeslagene som omsettes gjennom Norges Sildesalgslag.  Vassild er således holdt utenom beregningen).

 

Tabell 2 Beregning av bearbeidingsverdien i Norge for pelagisk råstoff i 2020 (mrd nok)

Art/ varegruppe	Eksportverdi	Verdi av norskprodusert for salg i Norge	1.håndsverdi (Sildelaget)	Bearbeidings- verdi i Norge totalt
Makrell-konsum	5,0	0,05	4,2	0,85
Sild-konsum	3,8	0,05	3,2	0,65
Konsum-andre arter	0,1	0,02	0,1	0,07
Mel/olje	1,4	2.2	2,6	1,0
TOTALT	10,3	2,3	10,0	2,6

 

Verdien av eksporten av pelagisk råstoff omsatt gjennom Norges Sildesalgslag er for 2020 beregnet til 10,3 mrd kroner (Kilde: Sjømatrådet og Norges Sildesalgslag).  Verdien omfatter både eksport til konsum, direkte leveranser til mel/olje og beregnet eksport av foredlede mel-/oljeprodukter.  I tillegg kommer bearbeiding i Norge av pelagisk råstoff for konsum og mel-/oljeanvendelse i Norge, som er beregnet til 2,3 mrd kroner.  Dette gir en samlet verdi på 12,6 mrd kroner.  Om vi videre trekker fra førstehåndsverdien på totalt 10,0 mrd kroner, gir dette et anslag for bearbeidingsverdien for pelagisk råstoff i Norge i 2020 på 2,6 mrd kroner (jfr. Tabell 2).  Bearbeidingsverdien fordeler seg med 1,6 mrd kroner i konsumsektoren og 1,0 mrd kroner i mel-/oljesektoren.

 

I tilnærmingen er det ikke tatt høyde for at konsumkjøpere som selger avskjær til mel/olje kan tjene penger på videresalget.  I den grad det skjer vil dette også bidra til verdiskaping.  

 

Verdiskaping og arbeidsplasser

 

Merk at det aller meste av det pelagiske konsumråstoffet (anslagsvis 98 - 99 prosent) blir eksportert for bearbeiding/merbearbeiding i utlandet.  I tillegg landes det også norskfisket mel/olje råstoff i utlandet for bearbeiding.  Gjennom dette eksporteres omfattende verdiskaping og arbeidsplasser ut av Norge.  Når det er sagt, er det også viktig å merke at leveransene fra utenlandske fartøyer av pelagisk fisk bidrar til viktig verdiskaping og sysselsetting i Norge.  I 2020 utgjorde utenlandsleveransene 1,8 mrd kroner hvorav makrell alene utgjorde vel 1,4 mrd kroner eller 34 prosent av Lagets omsetningsverdi for makrell i 2021.

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv (komparative fortrinn, spesialisering og internasjonal handel) er det ikke opplagt at maksimering av sysselsettingen knytt til bearbeiding av fiskeråstoff samtidig vil maksimere velferden i Norge.  Og, om ikke råstoffet kan bearbeides i Norge til konkurransemessige kostnader og vilkår, så er det vanskelig å unngå at fisken eksporteres for bearbeiding.  Da kan norsk arbeidskraft kanaliseres til anvendelser hvor konkurranseevnen er bedre. 

Det er altså grunn til å tro at verdiskapingen med utspring i pelagisk råstoff omsatt gjennom Norges Sildesalgslag er vesentlig høyere enn anslaget vårt på kr 2,6 mrd kroner som følge av at bearbeidingen som skjer utenlands vil trekke opp.  I tillegg kommer også verdiskaping relatert til ringvirkninger av de pelagiske fiskeriene (eksempelvis; skipsbygging, bygg/anlegg, transport, forskning, forvaltning osv).( se >Nofima Verdiskapning og Ringvirkninger fra Fiskeflåten)

 

Roald Oen,

Seniorrådgiver

Norges Sildesalgslag