De store torskemengdene i Barentshavet har gjort selene.....slankere!!

Publisert: av Roar Bjånesøy

Forskerne har over lang tid sett at med store torskemengder i Barentshavet så har fettlaget på Grønlandsselen, som beiter i samme områder, blitt mindre. Årsaken er ikke helt kjent, men noen ideer har forskerne.

Ifølge Havforskningsinstituttets forskere så er det tilgangen - og konkurransen - om krill som som kan være en av årakene til de tynnere selene. 

Krill er kjent som den mest fettrike kilden av mat selen beiter på, selv om den også spiser torsk, polartorsk og lodde., som da også beiter på krillen.

Områdene øst for Svalbard og nord i Barentshavet har tradisjonelt vært grønlandsselenes viktigste beiteområder i våre farvann. Tilgjengelighet av byttedyr med høyt fettinnhold (og dermed også energi) i de nordlige områdene på denne årstida er antakelig den viktigste grunn til at grønlandsselene hver vår foretar sin lange beitevandring fra yngle- og røyteområdene i Kvitsjøen og Østisen i sør til iskanten i nord. På grunn av store sesongmessige variasjoner i mattilgang legger grønlandsselene opp energireserver i form av spekk på sommer og høst.

I nord beiter de således intenst for å bygge opp et spekklag som de kan tære på om vinteren og våren da næringsinntaket er mye lavere. Nylige undersøkelser gjort av Havforskningsinstituttet viser at favorittmaten i nord er krill, særlig blant de yngre selene. Også eldre sel spiser krill, men sper også på med fisk som polartorsk og lodde. Kjemiske analyser av byttedyrene viser at det nettopp er krillen som inneholder mest fett, og dermed gir det beste energitilskuddet om sommeren. På ettersommer og tidlig høst beiter selene også på andre feite pelagiske krepsdyr, særlig marflo (amfipoder). Videre utover høsten feiter også fisken seg opp, og selene går etter hvert mer og mer over på en ren fiskediett. 

Forskerne mener også at drivisen - eller mangel på den - kan være en årask til at selen ikke får hvile eller røyte på is, men må gjøre dette i åpen sjø, noe som igjen tærer på fettreservene til dyrene.

 

Les hele saken på Havforskningsinstituttet her: 

Siste nytt