Fiskeri under Arendalsuken
Tirsdag 16 august blir det flere innlegg og debatter om fiskerinæringen under Arendalsuken. Det vil bli live strømming av arrangementet
Den nye regjeringen ønsker å styrke Norges stilling som sjømatnasjon. I tilleggsproposisjonen foreslår derfor regjeringen en økt satsning med 35 millioner kroner for marin forskning.
- Dette er en direkte oppfølging av Høyre-FrP-regjeringens
politiske plattform om å satse på forskning og utvikling innen
fiskeri- og havbruksnæringen, sier fiskeriminister Elisabeth
Aspaker.
- Forskning og utvikling er viktig for øke merverdien av norske
eksportprodukter og dermed styrke Norges posisjon som fiskeri- og
havbruksnasjon, sier Aspaker.
Bærekraftig vekst i havbruksnæringa
Regjeringen ønsker å legge til rette for en bærekraftig
vekst i havbruksnæringen. Tilskuddet til havbruksforskning gjennom
Norges forskningsråd blir derfor foreslått økt med ti millioner
kroner.
Gjennom å styrke arbeidet med å utvikle nye driftsformer og nye
teknologiske løsninger skal forskning bidra til å løse
miljøutfordringene i næringen. Satsingen skal også stimulere
leverandørindustrien til å knytte sammen teknologier og relevant
kompetanse fra maritim og offshore sektor med
havbrukssektoren.
Samtidig vil regjeringen styrke overvåkingen av næringens
miljøavtrykk. Fiskeriministeren foreslår derfor at det bevilges fem
millioner kroner til Havforskningsinstituttets arbeid med bl.a
overvåking av rømt oppdrettsfisk i elver. - Problematikk knyttet
til lakselus og rømt oppdrettsfisk er noe den nye regjeringa tar på
alvor. Med denne styrkingen kan vi øke antallet elver som blir
overvåket, sier fiskeriministeren.
De nye ressursene i havet
Regjeringa vil øke forskningen på bioressurser fra havet.
Det er foreslått å bevilge en økning på ti millioner kroner til
Norges forskningsråd. Målet er å få bedre kunnskap om mulighetene
for å produsere ingredienser til mat, fôr og spesialprodukter fra
det marine miljøet. - Å styrke arbeidet med nye fôrkilder er særlig
viktig for en voksende oppdrettsnæring, samtidig som bruken av nye
marine råvarer etter hvert har utviklet seg til en ny spennende
marin industri i Norge, sier Aspaker.
Overvåking av fremmedstoffer
For å styrke kartleggingen av fremmedstoffer i sjømat er
det foreslått å øke bevilgningen til Nasjonalt institutt for
ernærings- og sjømatforskning (NIFES) med 10 millioner
kroner.
- Norge er en av verdens største eksportører av sjømat, og vi har
derfor et stort ansvar for å sikre at sjømaten vår er trygg og sunn
å spise, sier fiskeriministeren.
EU fastsetter grenseverdier for fremmedstoffer i sjømat, og for å
sikre at disse grenseverdiene blir overholdt, er det viktig å ha
god kunnskap om fremmedstoffer i våre farvann. En økt bevilgning
vil gjøre det mulig både å styrke arbeidet med å følge opp
basisundersøkelsene og se nærmere på utvalgte områder.
Aktiviteten tar seg opp.
Eros og Vendla avslutter prets makrelltok i Tromsø 5 august
Rundskriv 18/22 fra Sildelaget informerer nærmere om regelverk ved tilleggsinnmeldinger i pelagisk fiske
En fersk undersøkelse fra Sjømatrådet viser at 35 prosent av barn og unge spiser fisk sjeldnere enn én gang i uken.
De siste to årene har norske fiskere ikke hatt fri tilgang til å fiske nordsjøsild i britisk sone. Dette har ført til en tidligere start på fangstsesongen med mye små sild av lavere kvalitet. Med en stor makrellkvote og manglende tilgang til å fiske i britisk sone, startet også årets makrellfiske tidlig.
Etter et rekordsterkt første halvår, følger juli som den beste juli-måneden for norsk sjømateksport. Norge eksporterte sjømat for 11,6 milliarder kroner i juli.