Fant førstegangsgytere fra 2011-årsklassen i nord

Publisert: av Roar Bjånesøy

I går natt ble gytetoktet nok en gang avbrutt og det ble søkt ly i Sortland etter at en liten storm slo innover Vesterålsbanken men like før uværet slo inn, hadde "Nybo" et trålhal som viste stort innslag av ungsild, førstegangsgytere av 2011-årsklassen som hadde vært fraværende i toktet frem til nå.

Dette rapporterer Havforskninga fra toktet som pågår nå:


Høyest gytesuksess hos stor, feit sild


Det er ikke tilfeldig at den minste og førstegangsgytende silda dukker opp så langt nord som Vesterålsbanken. Dette har med energiforbruk og vandringspotensial å gjøre. Undersøkelser i 1990-årene demonstrerte at silda som er på gytevandring, taper opptil 50 % av tilgjengelig energi på vandring og gyting. Tapet er aller størst hos den minste silda og reduseres med størrelsen. Dette resulterer i at sildas vandringsdistanse fra overvintringsområder i nord mot gytefelt i sør øker med størrelsen og kondisjonsfaktoren (feitheten) på silda. 


Data fra 1990-årene viser at for årsklassene fra 1991 og 1992, som ble fulgt fra de gjøt første gangen som 4-åringer og frem til de var 8 år gamle, økte vandringslengden etter hvert som de ble eldre og større. Likeledes ble viktigheten av høy kondisjon demonstrert ved at 1983-årsklassen, som ble fulgt fra de var 12 til 17 år gamle, valgte å gjennomføre en kortere gytevandring i årene med lav kondisjon. 



Fordeler ved å gyte i sør


Undersøkelser har vist at det er en stor fordel å gyte sørover på Møre, fremfor å gyte lengre nord. Sildelarvenes overlevelse øker, og følgelig kan en si at suksessen er størst for de som kommer seg sørover. 


 
I tillegg gir størrelsen økte muligheter til å investere i gyteprodukt og dermed økt antall avkom, og det er dette som driver silda og evolusjonen videre. Ikke minst, så er størrelsen på silda også avgjørende for overlevelsen og muligheter for å gjennomføre flere gytinger, og få flere avkom i løpet av livet. I så måte er bestanden av norsk vårgytende sild litt spesiell, det er ikke uvanlig at den blir over 20 år og gyter inntil 15 ganger.

Den har antagelig en spesiell tilpasning til dette med å vandre langt mellom beiteområder, overvintringsområder og gyteområder, og gyte mange ganger. Da er det kanskje ikke merkelig at den i snitt er mye større enn det som observeres i andre sildepopulasjoner.


Les mer og se flere bilder og data fra toktet her: 

Siste nytt