Nykommeren i Barentshavet

Publisert: av Roar Bjånesøy

Vil snøkrabben i Barentshavet opptre som skurk eller nyttig mellomann i det store økosystemet. Dette spør tre havforskere seg.

Snøkrabben ble første gang registrert i Barentshavet i 1996, på Gåsbanken. Vi er fremdeles usikre på hvordan snøkrabben har kommet til Barentshavet. Kanskje får vi aldri svar på om den har kommet med ballastvann, tatt seg fram på havbunnen nord for Russland - fra Beringstredet og til Barentshavet - eller om den kanskje har vært her lenge, i små mengder gjemt under isen?

Dette skriver forskerne Carsten Hvingel, Cecilie Hansen og Børge Holte i en kronikk på forskning.no som Havforskningen har publisert på sine hjemmesider. 

De siste årene har snøkrabben spredt seg med stor hastighet vestover fra russisk sokkel og inn på norsk område. Mye tyder på at den i fremtiden vil utgjøre en vesentlig del av bunnfaunaen rundt Svalbard og i det nordlige og nordøstlige Barentshavet. Hva vil i så fall skje med våre verdifulle fiskebestander som nordøstarktisk torsk (skrei) og hyse? Spiser krabben av fiskebestandenes matfat?

Svaret er et delvis ja, men utrolig nok tyder mye på at snøkrabben finner skjulte matskatter på de enorme mudderflatene i Barentshavet, til beste for både seg selv og fiskebestandene. Dermed ser det ut til at den er en nyttig mellommann som overfører næring og energi fra havbunnen til arter som holder til lenger opp i både havet og næringsnettet.

Stort fangstpotensial


Fisket på denne verdifulle arten har allerede tatt seg opp. Mer enn 20 båter fra EU, Russland og Norge fisket etter den i 2014, og det forventes fangster på cirka 10 000 tonn i 2015. USA og Asia er de viktigste markedene, og de er klare til å betale godt for riktig kvalitet. Noe av populariteten til snøkrabben, spesielt i USA, kan knyttes til TV-programmet "Deadliest catch".

Havforskningsinstituttet har foretatt beregninger som viser at det årlig kan fanges mellom 50 000 og 150 000 tonn i Barentshavet fra en fullt utviklet snøkrabbebestand. Med en kilopris på 25 til 40 kroner snakker vi om en førstehåndsverdi på mellom halvannen og seks milliarder kroner - det er i samme størrelsesorden som førstehåndsverdien av de norske torskefangstene i nord

Les mer på Havforskningen her: 






 

Siste nytt