Ingen samfiske-endringer i 2020
Samfiskeordningen fortsetter til neste år, melder departementet
De store fiskebestandene i Norskehavet høstes bærekraftig og miljøtilstanden i Norskehavet er fortsatt gjennomgående god. Men klimaendringer og havforsuring gjør havområdet varmere og surere - og skaper uforutsigbare rammer for den langsiktige forvaltningen.
Dette skriver Havforskningen:
Det faglige grunnlaget til forvaltningsplanen for Norskehavet er nå
oppdatert. Rapporten er laget i samarbeid mellom de tre
rådgivende gruppene Faglig forum, ledet av Miljødirektoratet,
Overvåkingsgruppen, ledet av Havforskningsinstituttet og
Risikogruppen, ledet av Kystverket (Risikogruppen inngår nå i
Faglig forum). Miljødirektoratet har hatt den overordnede ledelsen
og mer enn ti etater og institusjoner har deltatt i arbeidet.
Bærekraftig høsting av de store fiskebestandene
De store fiskebestandene i Norskehavet, makrell, sild og
kolmule, høstes bærekraftig og er i god forfatning.
Makrellbestanden har ekspandert betydelig de siste årene, og er nå
å finne i store deler av Norskehavet. Mengden dyreplankton, som er
en sentral matkilde for disse store fiskebestandene, har avtatt i
mange år men er nå vekst i igjen. For mindre fiskebestander som
tidligere har vært overbeskattet er bildet blandet.
Varmere og surere hav
Temperaturen i Norskehavet har økt betydelig de siste
tiårene og særlig det siste tiåret har vært bemerkelsesverdig
varmt. Dette vil påvirke både utbredelsen og sammensetningen av
artene, noen arter har trukket lengre nord og nye arter har trukket
inn fra sør. Siden 2008 er det også påvist at økt CO2-innhold i
atmosfæren er målbart som forsuring i Norskehavet. Det er stor
usikkerhet om hvordan og hvor raskt klimaendringer og havforsuring
vil påvirke havmiljøet i Norskehavet.
Koraller og sjøfugl
Gjennom kartleggingsprogrammet Mareano er det de siste
årene funnet en rekke nye korallrev, korallskoger, sjøfjær og svamp
i Norskehavet. Forekomstene er større enn vi antok i 2008.
Sjøfuglbestandene har i store trekk fulgt samme utvikling som fram
til 2008 med fortsatt nedgang for arter som krykkje og lomvi. Svært
få sjøfuglbestander har hatt en positiv utvikling i perioden.
Lave nivåer av forurensing
Overvåkingen viser at Norskehavet fortsatt er lite
forurenset. Langtransportert forurensning via luft- og havstrømmer
er likevel en utfordring som det er viktig å følge med på. Nivåene
av fremmede stoffer i sjømat er generelt under grenseverdiene for
menneskelig konsum, og det viser at sjømat fra norske farvann
er trygg for forbrukerne. Et unntak er blåkveite, hvor noen
fiskefelt er stengt på grunn av forhøyede nivåer av PCB og
dioksinlignende PCB.
Nivåer av menneskelig aktivitet
Færre fiskefartøy enn tidligere opererer i Norskehavet,
men den gjennomsnittlige størrelsen på fartøyene har økt. Den
største fiskeriaktiviteten foregår som tidligere utenfor Møre, ved
Haltenbanken, på Sklinnabanken og Sklinnadjupet og langs
Eggakanten. Antall oljefelt i produksjon har økt fra 10 i 2008 til
16 i dag. Volumet av skipstrafikk har endret seg lite i denne
perioden, men innføring av et trafikkseparasjonssystem gjør at de
største skipene og tankskipene nå går lenger fra kysten enn
før.
Det gjøres endringer for fartøy med ringnottillatelse med virkning fra og med torsdag 5. desember 2019
ICES har publisert fiskerioversyn over fire nye havområder, inkludert Barentshavet og Norskehavet
Til tross for at det har vært lite å se, er kvaliteten på fangstet brisling til konsum strålende
Verden elsker norsk sjømat og sjømateksporten vil passere den store milepælen på 100 milliarder denne uken
Norge eksporterte 66 000 tonn sild for 556 millioner kroner i november.
Møbelprodusent Ope i samarbeid med direktoratet og Sintef ønsker å etablere apparat for å ta imot og gjenvinne plast langs kysten - i stedet for at det blir sendt ut