Ingen samfiske-endringer i 2020
Samfiskeordningen fortsetter til neste år, melder departementet
Vinterens NVG-gytetokt gir ikke noe entydig svar, men mye tyder på at nedgangen i gytebestanden av norsk vårgytende sild kan være noe mindre enn hva de offisielle tallene fra ICES viser. Tallet på 6,2 millioner har en usikkerhet på 19,6%.
Dette skriver Havforskninga.
Indeksen for gytebestanden fra dette toktet er på 6,2 millioner
tonn med en usikkerhet på 19,6 %. Dette er et relativt tall og må
vurderes i forhold til tidligere års toktindekser. På det forrige
gytetoktet, i 2008, ble gytebestandsindeksen estimert til 7,2
millioner tonn. Fra 2008 til 2015 har det offisielle
gytebestandsestimatet fra assessmentet i Det internasjonale råd for
havforskning (ICES) blitt halvert.
Indeksen fra gytetoktet inngår som et element i
bestandsberegningene. Toktet fører derfor ikke til noen umiddelbar
endring verken i kvoter eller bestandsberegning. Resultatene tas
med til ICES til høsten, der det gjennomføres en oppdatert
bestandsestimering og utvikles råd for høsting av silda.
På toktet ble det gjort detaljert akustisk dekning av bestanden
fra Møre til Fugløybanken, og det ble tatt biologiske prøver for å
dokumentere lengde- og aldersfordeling i gytebestanden. Den høyeste
akustiske tettheten ble målt i et smalt belte nær kysten, et signal
på at silda er på vandring langs kontinentalsokkelen mot
gytefeltene i sør.
Et annet interessant resultat fra årets gytetokt er at
aldersfordelingen er svært lik den som er observert i det norske
fiskeriet høsten 2014. Her dominerer 2004-årsklassen klart i
forhold de middels store årsklassene fra 2006 og 2009. Til
sammenligning viser årsklassefordelingen fra maitoktet at
2004-årsklassen er mer på nivå med 2009-årsklassen. Gytetoktet
viser også at 2011-årsklassen er nesten på linje med
2009-årsklassen. De observerte forskjellene understreker
viktigheten av å ha flere tokt som måler årsklassestyrke, men
bekrefter også at rekrutteringen etter 2004 har vært relativt
svak.
Bestandsvurderingen og rådgivningen på norsk vårgytende sild har i
senere år i hovedsak basert seg på beregninger av årsklassestyrker
målt på det internasjonale økosystemtoktet i mai, pluss fangstdata.
Ifølge ICES' bestandsvurderinger har gytebestanden av NVG-sild gått
ned siden 2009 og var i begynnelsen av 2015 beregnet til å være 3,5
millioner tonn.
De enkelte estimatene fra gytetoktet inneholder stor grad av
usikkerhet. Likevel konkluderer vi med at resultatene indikerer en
usikkerhet omkring nivået på gytebestanden, og at de understreker
viktigheten av det planlagte evalueringsarbeidet av
bestandsvurdering og rådgivning som skal pågå fremover mot februar
2016 i regi av ICES. Havforskningsinstituttet arbeider også med å
forbedre den akustiske målemetodikken for estimering av
bestandsstørrelse av norsk vårgytende sild.
Larvetokt neste
Havforskningsinstituttet skal gjennomføre et sildelarvetokt i
april og et nytt økosystemtokt i Norskehavet i mai. Resultatene fra
disse toktene legges frem i den internasjonale bestandsvurderingen
i september sammen med resultatene fra gytetoktet. Dernest vil den
krevende evalueringsprosessen pågå i noen måneder med arbeid fra
forskere i flere land, med en klar målsetning om å forbedre
bestandsvurderingen og rådgivningen på denne kommersielt viktige
bestanden. Havforskningsinstituttet setter selv inn store ressurser
og tar styring i denne prosessen.
Erfaringer fra årets tokt
Værmessig er det utfordrende å gjennomføre tokt i februar, men
siden årets tokt ble gjennomført av tre fartøy, kunne man raskt
dekke store områder når været tillot toktaktivitet. Det var mer
utfordrende at ingen av fartøyene var utstyrt med senkekjøl som
reduserer problemene med bobler nær overflaten ved dårlig vær, og
det var uheldig for den akustiske tolkningen at man kun hadde én
akustisk frekvens. For fremtidige tokt er det ønskelig at alle
fartøyene kan tråle. Dette vil gi sikrere data på aldersfordeling,
og flere trålhal vil også hjelpe i analysene av data fra
ekkoloddene.
Bekymringer fra næringens observatører
Næringen hadde to observatører om bord som uttrykte bekymring
for tapt biomasse når det ble stopp i toktet på grunn av dårlig
vær, siden silda var på sterk vandring sørover. Dette er ikke
inkludert i estimatet, siden det ikke er uvanlig med slike stopp på
tokt. Vi antar derfor at toktene er sammenlignbare.
Det er for øvrig usikkert om stoppene i årets tokt har bidratt til
større underestimering og usikkerhet enn i tidligere tokt.
Estimatet tar ikke hensyn til mulig tap av biomasse for sild som
står for høyt i vannmassene, samt biomasse som vandret inn på
kysten direkte fra vest i Norskehavet. Dette bekymret næringens
observatører på toktet, særlig i de nordligste deler av
dekningsområdet, og forskerne kan heller ikke utelukke at dette har
medført underestimering av bestanden. Det må likevel poengteres at
sonardataene var i overensstemmelse med observasjoner fra ekkolodd,
noe som tilsier at problemet med tapt sild høyt i vannmassene ikke
er betydelig.
Se grafer fra toktrapporten her:
Det gjøres endringer for fartøy med ringnottillatelse med virkning fra og med torsdag 5. desember 2019
ICES har publisert fiskerioversyn over fire nye havområder, inkludert Barentshavet og Norskehavet
Til tross for at det har vært lite å se, er kvaliteten på fangstet brisling til konsum strålende
Verden elsker norsk sjømat og sjømateksporten vil passere den store milepælen på 100 milliarder denne uken
Norge eksporterte 66 000 tonn sild for 556 millioner kroner i november.
Møbelprodusent Ope i samarbeid med direktoratet og Sintef ønsker å etablere apparat for å ta imot og gjenvinne plast langs kysten - i stedet for at det blir sendt ut