Mye loddeyngel, lite sildeyngel

Publisert: av Roar Bjånesøy

Det er observert mye loddeyngel i Barentshavet i år. De største konsentrasjonene ble registrert nord i den sentrale delen av Barentshavet. Samtidig melder forskerne at det er lite sildeyngel.

- Årets økosystemtokt er ferdig og de fleste båtene har kommet til kai med mye spennende materiale, forteller havforsker Elena Eriksen på Havforskningens hjemmesider.

Det russiske forskningsfartøyet "Vilnius" har noen få stasjoner igjen på sin del av toktet og blir ferdig tidlig i denne uka.

- Alle områdene med lodde- og sildeyngel er (0-gruppe) dekket. Derfor vil ikke observasjonene fra de siste stasjone påvirke bestandsestimater og 0-gruppeindekser, sier hun.


God loddeårsklasse

Eriksen forteller også at det er funnet loddeyngel over store områder.

- De største konsentrasjonene ble observert nord i den sentrale delen av Barentshavet.  Årets 0-gruppeindeks tyder på at vi har en god årsklasse i år. Mengdeindeksen ligger over langtidsgjennomsnittet. Lengden på loddeyngelen varierte fra 1,5 til 5,5 cm, mesteparten var 4-5 centimeter lange. Det tyder på god mattilgang og gode miljøbetingelser. Årets yngel var litt større enn vanlig lengde, noe som gir den større sjanse til å overleve vinteren, sier hun.


Lite sildeyngel  

Sildelarvene drifter med strømmen fra gytefeltene på Mørebankene, langs norskekysten og inn i Barentshavet. Der har silda gode leveforhold til den blir 4-5 år og forlater Barentshavet. Mengden med sildeyngel har variert sterkt de siste årene, og det var kun i 2004, 2006 og 2013 at årsklassene lot seg registrere i Barentshavet.

- Den gode 2013-årsklassen ble ikke observert i store mengder som ettåringer, men den kom sterkt tilbake som toåringer i år. Årets 0-gruppeindeks er lav og yngelen er kortere enn langtidsgjennomsnittet. I år varierte lengden på sildeyngelen fra tre til elleve centimeter, men de fleste var mellom seks og 7,5 centimeter, sier Eriksen.

Se grafer over toktet her: 

Siste nytt