Datainnhentingen må bli smartere

Havforskningen vil blant annet etablere langsiktige samarbeidsavtaler med havgående fiskefartøyer for overvåkning av fiskebestander

Dette kommer frem av rapporten forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskninga leverte til fiskeriministeren idag.

De isfrie havområdene vi skal overvåke har økt med størrelsen på Nordsjøen de siste 12 årene. Vi skal skaffe kunnskap om hele dette marine økosystemet. Til det trenger vi nye fartøy, ny instrumentering og et styrket, langsiktig samarbeid med havbaserte næringer, sier forskningsdirektør Geir Huse videre på instituttets hjemmesider.

Rapporten om Havforskningsinstituttets framtidige infrastrukturbehov for å hente inn marine data leverer han til Fiskeriministeren i dag.

-Vi henter inn store mengder med data fra havet allerede. Men datainnhentingen må bli smartere og vi må få muligheten til å ta i bruk og utvikle teknologi for framtida, seier Huse, som har denne prioriteringslisten for nye investeringer:

1. Nytt havgående forskningsfartøy til erstatning for Håkon Mosby
2. Nytt mellomstort kystforskningsfartøy for nordområdene
3. Utvikle overvåkningsnettverk av nye plattformer (bøyer, rigger, observatorier, glidere og satellitter) og lokal infrastruktur langs kysten (som fiskeoppdrett) og utnytte det siste innen sensorteknologi
4. Utvikle biofysiske modeller med dataassimilering som kontinuerlig tar imot all tilgjengelig informasjon
5. Etablere langsiktige samarbeidsavtaler med havgående fiskefartøyer for overvåkning av fiskebestander.

-Havet har alltid gitt stor verdiskaping i Norge. Det er forventning om videre vekst i mange havbaserte næringer i framtiden, sier Huse og viser til en god, kunnskapsbasert forvaltning av fiskeressursene og en solid oppdrettsnæring som står for landets største matproduksjon. -"Nye" ressurser, som for eksempel snøkrabben i Barentshavet, og, ikke minst, alle de levende organismene vi ser på havbunnen, representerer nye utfordringer og muligheter. Vi har minimalt med kunnskap om dette i dag, så vi må hente inn data og etablere systematisk overvåkning fra bunnen av. Her er det grunnlag for nye næringer, mener Geir Huse.

Allerede i dag er Havforskningsinstituttet på havet mer enn 2000 døgn i året med egne og innleide fartøy. Etter utvalgets oppfatning, kommer forskningsfartøyer til å være de viktigste plattformene også i overskuelig framtid. Men vi ser at alternativ teknologi som glidere, bøyer og forskjellige andre datakilder i kombinasjon med modeller kan gi forbedret beskrivelse av temperatur og strøm langs kysten.-Satellitter er gode til å overvåke havoverflaten, men trenger bare maks 10 meter ned i havet. -Vi må ha det, men vil fortsatt være helt avhengige av fartøyer, nedsenkede måleinstrumenter og forskjellige typer fangstredskaper for å fange fisk og andre organismer fra vannmassene og fra bunnen, understreker Huse.

Fiskeriministeren bestilte rapporten om behov for framtidig infrastruktur høsten 2014. I Masterplanen for marin forskning heter det at Regjeringen vil følge opp dette arbeidet.