Norges Sildesalgslag i en konkurransekraftig sjømatindustri

Fiskesalgslagenes viktige rolle i verdikjeden for den voksende sjømatnæringen i Norge må bestå, sier Paul Magnus Oma, administrerende direktør i Sildelaget

Etter nesten ett år med intens fiskeripolitisk debatt la Regjeringen i november frem en melding til Stortinget om en konkurransekraftig sjømatindustri. Norges Sildesalgslag (Sildelaget) hilser denne Stortingsmeldingen velkommen. En stor fiskeri- og sjømatnasjon som Norge har behov for en ambisiøs og fremtidsrettet sjømatpolitikk. Sildelaget er en sentral aktør i den pelagiske verdikjeden, og vi er opptatt av å øke førstehåndsverdien på pelagisk fisk (sild, makrell, lodde, kolmule etc.) Dette ønsker vi å oppnå gjennom å bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet i hele den pelagiske verdikjeden. 

Ressursgrunnlag - Sildelagets engasjement

Kunnskapsbasert og bærekraftig fiskeriforvaltning er fundamentet for vår næring. Derfor er Sildelaget glad for at Regjeringen i Stortingsmeldingen signaliserer en økt satsning på bestandsforskning.

De siste årene har det vært stor diskusjon mellom fiskere og forskere om hvorvidt kunnskapsgrunnlaget til forskerne som gir sine kvoteråd er godt nok, spesielt for norsk vårgytende sild. For å bedre kunnskapsgrunnlaget har Sildelaget på vegne av sildefiskerne bidratt med ca. 5 millioner kroner til Havforskningsinstituttets gytefeltstokt i 2015 og 2016. Dette har vært avgjørende for gjennomføringen av toktet i 2015 og for utvidet områdedekning i 2016. Gjennom Sildelaget bidrar fiskerne til forskningstøtte for andre fiskeslag også. Svingninger i fiskeribestandene har næringen alltid levd med, men målet må være å høste disse på den mest bærekraftige måten.

Ressurskontroll - Sildelagets bidrag

Kontroll med ressursuttaket er også en integrert del av en bærekraftig fiskeriforvaltning. Fiskesalgslagene har en viktig rolle i norsk fiskerikontroll, noe også Regjeringen slår fast i Stortingsmeldingen. Tolv årsverk i Sildelaget er knyttet opp mot ressurskontroll og kvoteregnskap, inkludert fem kontrollører som er spredt langs norskekysten. I tillegg til ressurskontroll foretar våre kontrollører også kvalitetskontroll av råstoffet som våre fiskere bringer til lands.

Denne kontrollvirksomheten finansieres i sin helhet av de pelagiske fiskerne gjennom lagsavgiften til Sildelaget  som er på 0,75 prosent av førstehåndsomsetningen samt av inntrukne midler. Vår påstand er at dette er en svært kostnadseffektiv kontrollvirksomhet. Lagsavgiften må derfor i høyeste grad kunne betraktes som en skatt på ressursrenten. Dette bør deltakerne i Eidesen-utvalget merke seg.

Markedsarbeid - behov for større innsats

I mange markeder kreves det at sjømaten skal være miljømerket. Bærekraftig forvaltning gir dermed et konkurransefortrinn. Dette vil bli enda viktigere i fremtiden hvor det også vil bli stilt krav om miljøsertifiserte innsatsfaktorer i lakseforet for å få miljømerket oppdrettslaksen. I et slikt perspektiv vil det å få på plass en helhetlig forvaltning av kolmule også være avgjørende. Sildelaget er både en pådriver og økonomisk støttespiller i arbeidet med å få miljømerket våre pelagiske fiskeressurser.

Sildelaget bidrar også med egne midler til markedsarbeid for å bygge nye markeder sammen med eksportører og sammen med Norges Sjømatråd. I denne sammenheng må vi beklage at markedsavgiften for pelagisk sektor ble satt ned fra 0,75 prosent til 0,6 prosent  fra 1 jan 2016.

Sildelaget stiller seg undrende til at markedsavgiften ble satt ned bare to måneder etter at departementet hadde vedtatt at den skulle videreføres etter en grundig høringsrunde som blant annet Sildelaget deltok i.

Etter Sildelagets vurdering er det et potensiale til å forbedre samhandlingen mellom eksportører og Norges Sjømatråd for å øke markedsandeler på pelagisk fisk.

Krav om fri markedsadgang til EU

Sammen med de andre fiskesalgslagene og kjøperorganisasjonene er Sildelaget med i Sjømatalliansen. Dette er et initiativ som bidrar til en felles virkelighetsforståelse i hele sjømatnæringen på sjø og land. En samletsjømatnæring står bak kravet om å gi prioritet til frihandel med sjømat i Norges handelspolitikk.

Stabile rammer for eksporten av pelagisk fisk er avgjørende for å kunne vedlikeholde eksisterende markeder og bygge nye markeder. Selv om Norge eksporterer pelagisk fisk til ca. 70 land over hele verden er det et fåtall markeder som har dominerende betydning; EU, Japan, Kina, Nigeria, Ukraina og Russland. Av disse er det kun Ukraina som Norge har en frihandelsavtale med.

På grunn av politisk og finansiell risiko i mange de nevnte markedene er vi blitt mer avhengig av vårt «hjemmemarked» EU. Her møter norsk sild og makrell tollsatser på opptil 25 prosent. Frihandel med EU for pelagisk fisk ville vært det desidert viktigste tiltaket for å bedre lønnsomheten i pelagisk sjømatnæring. Dessverre har ingen regjeringer siden 1994 tatt opp spørsmålet om frihandel med sjømat med EU. Det er nå på høy tid at dette gis prioritet av Solberg-regjeringen. Vi kan ikke vente sju år til det norske finansielle bidraget til EØS skal reforhandles før tollfrihet for pelagisk fisk settes på dagsorden. Sildelaget forventer at fiskeriminister Sandberg og europaminister Aspaker følger opp dette spørsmålet.

Markedsplassen - dynamiske minstepriser og terminmarked

Driften av verdens største markedsplass for pelagisk fisk er selvsagt Sildelagets viktigste oppgave. I 2015 endte Sildelagets omsetning på ca. 7 mrd. kroner. Omlag 1,5 mrd kroner stammer fra utenlandske landinger i Norge. Norsk pelagisk industri får mao. tilgang på store kvanta råstoff gjennom Sildelaget.

Målsettingen for markedsplassen er å sikre norske fiskerne en markedsmessig riktig pris. Vår auksjon klarerer markedet på den mest kostnadseffektive måten. 78 prosent av omsetningen i Sildelaget omsettes på auksjonen, resten er på leveringsavtaler og avtaler på mindre kvantum fra mindre fartøy der auksjonsprisen brukes som en markedspris indikator.

Sildelaget ønsker å bidra til forutsigbarhet i verdikjeden. Innføringen av dynamisk minstepris for norsk vårgytende sild (minstepris er til enhver tid 80 prosent av auksjonspris) er i så måte et viktig bidrag, og vi har håp om at dette på sikt skal erstatte minsteprisforhandlinger for alle våre viktigste pelagiske arter.

Åpenhet om kvantum og priser bidrar til å maksimere verdien på råstoffet. Derfor ønsker vi å diskutere med Sjømat Norge hvordan vi kan få til dette på en god måte. Vi ønsker også å diskutere med Sjømat Norge våre planer om å etablere et terminmarked for pelagisk fisk. Dette mener vi har potensiale til å bidra til større vertikal koordinering i verdikjeden, som er noe av det som etterlyses i Regjeringens stortingsmelding.

Fiskesalgslagsloven - salgslagsansvar i snart 90 år

Fiskesalgslagsloven har vært et av de mest debatterte temaene etter at Tveterås-utvalget la fram sin innstilling i 2014, og i Stortingsmeldingen foreslår Regjeringen å endre salgslagenes rolle når det gjelder fastsettelse av minstepriser og forretningsvilkår. I Norges Sildesalgslag har vi vansker med å se at dette kan bidra til økt lønnsomhet for sjømatindustrien.

Vi som drifter en markedsplass har behov for de stabile rammene som dagens fiskesalgslagslov gir. Vi drøfter våre forretningsvilkårår med Sjømat Norge og andre aktuelle organisasjoner jevnlig, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle minsteprismodeller som virker. Men for å kunne løse det samfunnsoppdraget vi har for fiskere og storsamfunn er det viktig at vi i enkelte tilfeller kan skjære gjennom å fastsette et regelverk som sikrer like vilkår for alle kjøpere i Norge. Det sikrer også at vi får mest mulig ut av våre pelagiske ressurser i hele verdikjeden.

Vi i Sildelaget er bevisste på at det å ha enerett til førstehåndsomsetningen er et privilegium. Men med dette privilegium følger det et stort ansvar. Dette ansvaret har vi forvaltet under varierende rammevilkår siden 1927. 

Dette har bidratt til at norsk fiskeri er verdensledende innen teknologi, forvaltning, kvalitet og bærekraft. Vi tar ansvaret også i fremtiden. Vi setter vår lit til at Stortinget i sin behandling av Stortingsmeldingen ser fiskesalgslagenes viktige rolle i verdikjeden for den voksende sjømatnæringen i Norge, og at de fortsatt vil gi fiskesalgslagene dette ansvaret.