Prisinfo på vår app
Manglende prisinfo på appen for Iphone brukere
Fiskesalgslagenes viktige rolle i verdikjeden for den voksende sjømatnæringen i Norge må bestå, sier Paul Magnus Oma, administrerende direktør i Sildelaget
Etter nesten ett år med intens fiskeripolitisk debatt la
Regjeringen i november frem en melding til Stortinget om en
konkurransekraftig sjømatindustri. Norges Sildesalgslag
(Sildelaget) hilser denne Stortingsmeldingen velkommen. En stor
fiskeri- og sjømatnasjon som Norge har behov for en ambisiøs og
fremtidsrettet sjømatpolitikk. Sildelaget er en sentral aktør i den
pelagiske verdikjeden, og vi er opptatt av å øke førstehåndsverdien
på pelagisk fisk (sild, makrell, lodde, kolmule etc.) Dette ønsker
vi å oppnå gjennom å bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet i
hele den pelagiske verdikjeden.
Ressursgrunnlag - Sildelagets engasjement
Kunnskapsbasert og bærekraftig fiskeriforvaltning er fundamentet
for vår næring. Derfor er Sildelaget glad for at Regjeringen i
Stortingsmeldingen signaliserer en økt satsning på
bestandsforskning.
De siste årene har det vært stor diskusjon mellom fiskere og
forskere om hvorvidt kunnskapsgrunnlaget til forskerne som gir sine
kvoteråd er godt nok, spesielt for norsk vårgytende sild. For å
bedre kunnskapsgrunnlaget har Sildelaget på vegne av sildefiskerne
bidratt med ca. 5 millioner kroner til Havforskningsinstituttets
gytefeltstokt i 2015 og 2016. Dette har vært avgjørende for
gjennomføringen av toktet i 2015 og for utvidet områdedekning i
2016. Gjennom Sildelaget bidrar fiskerne til forskningstøtte for
andre fiskeslag også. Svingninger i fiskeribestandene har næringen
alltid levd med, men målet må være å høste disse på den mest
bærekraftige måten.
Ressurskontroll - Sildelagets bidrag
Kontroll med ressursuttaket er også en integrert del av en
bærekraftig fiskeriforvaltning. Fiskesalgslagene har en viktig
rolle i norsk fiskerikontroll, noe også Regjeringen slår fast i
Stortingsmeldingen. Tolv årsverk i Sildelaget er knyttet opp mot
ressurskontroll og kvoteregnskap, inkludert fem kontrollører som er
spredt langs norskekysten. I tillegg til ressurskontroll foretar
våre kontrollører også kvalitetskontroll av råstoffet som våre
fiskere bringer til lands.
Denne kontrollvirksomheten finansieres i sin helhet av de
pelagiske fiskerne gjennom lagsavgiften til Sildelaget som er
på 0,75 prosent av førstehåndsomsetningen samt av inntrukne midler.
Vår påstand er at dette er en svært kostnadseffektiv
kontrollvirksomhet. Lagsavgiften må derfor i høyeste grad kunne
betraktes som en skatt på ressursrenten. Dette bør deltakerne i
Eidesen-utvalget merke seg.
Markedsarbeid - behov for større innsats
I mange markeder kreves det at sjømaten skal være miljømerket.
Bærekraftig forvaltning gir dermed et konkurransefortrinn. Dette
vil bli enda viktigere i fremtiden hvor det også vil bli stilt krav
om miljøsertifiserte innsatsfaktorer i lakseforet for å få
miljømerket oppdrettslaksen. I et slikt perspektiv vil det å få på
plass en helhetlig forvaltning av kolmule også være avgjørende.
Sildelaget er både en pådriver og økonomisk støttespiller i
arbeidet med å få miljømerket våre pelagiske fiskeressurser.
Sildelaget bidrar også med egne midler til markedsarbeid for å
bygge nye markeder sammen med eksportører og sammen med Norges
Sjømatråd. I denne sammenheng må vi beklage at markedsavgiften for
pelagisk sektor ble satt ned fra 0,75 prosent til 0,6 prosent
fra 1 jan 2016.
Sildelaget stiller seg undrende til at markedsavgiften ble satt
ned bare to måneder etter at departementet hadde vedtatt at den
skulle videreføres etter en grundig høringsrunde som blant annet
Sildelaget deltok i.
Etter Sildelagets vurdering er det et potensiale til å forbedre
samhandlingen mellom eksportører og Norges Sjømatråd for å øke
markedsandeler på pelagisk fisk.
Krav om fri markedsadgang til EU
Sammen med de andre fiskesalgslagene og kjøperorganisasjonene er
Sildelaget med i Sjømatalliansen. Dette er et initiativ som bidrar
til en felles virkelighetsforståelse i hele sjømatnæringen på sjø
og land. En samletsjømatnæring står bak
kravet om å gi prioritet til frihandel med sjømat i Norges
handelspolitikk.
Stabile rammer for eksporten av pelagisk fisk er avgjørende for
å kunne vedlikeholde eksisterende markeder og bygge nye markeder.
Selv om Norge eksporterer pelagisk fisk til ca. 70 land over hele
verden er det et fåtall markeder som har dominerende betydning; EU,
Japan, Kina, Nigeria, Ukraina og Russland. Av disse er det kun
Ukraina som Norge har en frihandelsavtale med.
På grunn av politisk og finansiell risiko i mange de nevnte
markedene er vi blitt mer avhengig av vårt «hjemmemarked» EU. Her
møter norsk sild og makrell tollsatser på opptil 25 prosent.
Frihandel med EU for pelagisk fisk ville vært det desidert
viktigste tiltaket for å bedre lønnsomheten i pelagisk
sjømatnæring. Dessverre har ingen regjeringer siden 1994 tatt opp
spørsmålet om frihandel med sjømat med EU. Det er nå på høy tid at
dette gis prioritet av Solberg-regjeringen. Vi kan ikke vente sju
år til det norske finansielle bidraget til EØS skal reforhandles
før tollfrihet for pelagisk fisk settes på dagsorden. Sildelaget
forventer at fiskeriminister Sandberg og europaminister Aspaker
følger opp dette spørsmålet.
Markedsplassen - dynamiske minstepriser og
terminmarked
Driften av verdens største markedsplass for pelagisk fisk er
selvsagt Sildelagets viktigste oppgave. I 2015 endte Sildelagets
omsetning på ca. 7 mrd. kroner. Omlag 1,5 mrd kroner stammer fra
utenlandske landinger i Norge. Norsk pelagisk industri får mao.
tilgang på store kvanta råstoff gjennom Sildelaget.
Målsettingen for markedsplassen er å sikre norske fiskerne en
markedsmessig riktig pris. Vår auksjon klarerer markedet på den
mest kostnadseffektive måten. 78 prosent av omsetningen i
Sildelaget omsettes på auksjonen, resten er på leveringsavtaler og
avtaler på mindre kvantum fra mindre fartøy der auksjonsprisen
brukes som en markedspris indikator.
Sildelaget ønsker å bidra til forutsigbarhet i verdikjeden.
Innføringen av dynamisk minstepris for norsk vårgytende sild
(minstepris er til enhver tid 80 prosent av auksjonspris) er i så
måte et viktig bidrag, og vi har håp om at dette på sikt skal
erstatte minsteprisforhandlinger for alle våre viktigste pelagiske
arter.
Åpenhet om kvantum og priser bidrar til å maksimere verdien på
råstoffet. Derfor ønsker vi å diskutere med Sjømat Norge hvordan vi
kan få til dette på en god måte. Vi ønsker også å diskutere med
Sjømat Norge våre planer om å etablere et terminmarked for pelagisk
fisk. Dette mener vi har potensiale til å bidra til større vertikal
koordinering i verdikjeden, som er noe av det som etterlyses i
Regjeringens stortingsmelding.
Fiskesalgslagsloven - salgslagsansvar i snart 90
år
Fiskesalgslagsloven har vært et av de mest debatterte temaene
etter at Tveterås-utvalget la fram sin innstilling i 2014, og i
Stortingsmeldingen foreslår Regjeringen å endre salgslagenes rolle
når det gjelder fastsettelse av minstepriser og forretningsvilkår.
I Norges Sildesalgslag har vi vansker med å se at dette kan bidra
til økt lønnsomhet for sjømatindustrien.
Vi som drifter en markedsplass har behov for de stabile rammene
som dagens fiskesalgslagslov gir. Vi drøfter våre
forretningsvilkårår med Sjømat Norge og andre aktuelle
organisasjoner jevnlig, og vi jobber kontinuerlig med å utvikle
minsteprismodeller som virker. Men for å kunne løse det
samfunnsoppdraget vi har for fiskere og storsamfunn er det viktig
at vi i enkelte tilfeller kan skjære gjennom å fastsette et
regelverk som sikrer like vilkår for alle kjøpere i Norge. Det
sikrer også at vi får mest mulig ut av våre pelagiske ressurser i
hele verdikjeden.
Vi i Sildelaget er bevisste på at det å ha enerett til
førstehåndsomsetningen er et privilegium. Men med dette privilegium
følger det et stort ansvar. Dette ansvaret har vi forvaltet under
varierende rammevilkår siden 1927.
Dette har bidratt til at norsk fiskeri er verdensledende innen teknologi, forvaltning, kvalitet og bærekraft. Vi tar ansvaret også i fremtiden. Vi setter vår lit til at Stortinget i sin behandling av Stortingsmeldingen ser fiskesalgslagenes viktige rolle i verdikjeden for den voksende sjømatnæringen i Norge, og at de fortsatt vil gi fiskesalgslagene dette ansvaret.
Tobissesongen avsluttet i uken
Kronikk: Norsk Villfisk mener vi ta vare på det som har skapt suksess i villfisknæringen og sammen se på hva vi kan endre for å vokse videre
Loven skal bygge på naturmangfoldsloven og gjøre det mulig å verne havområder 200nm fra land
Sildelaget har skiftet leverandør for kredittforsikringen fra Atradius til Allianze Trade (tidligere Euler Hermes) fra 1. juni 2022
Norges Fiskarlag ser svært positivt på at myndighetene nå har godtatt forslaget om en kvotesamarbeidsordning for de minste båtene i pelagisk sektor
Fra 1. juli 2022 og inntil videre gjelder følgende avgift til Norges Sildesalgslag: