Varmere hav gir økt vekst i Barentshavet

Publisert: av Line Dale Nilsson

Siden 2004 har biomassen i Barentshavet økt som følge av varmere temperaturer. Det går fram av en doktorgradsavhandling som har studert vannmassene i perioden 1980 – 2013.

Studien viser at i kalde år er rekrutteringen til fiskebestandene dårligere og varierer mye mellom årene. Siden 2004 har derimot rekrutteringen vært eksepsjonelt god med flere sterke årsklasser som har kommet på rekke og rad.

Sterke årsklasser

Seks sterke årsklasser av torsk, seks av lodde, tre av hyse, sild og uer, går det fram av avhandlingen, som er skrevet av Elena Eriksen. Hun disputerer til doktorgraden ved Universitetet i Bergen i slutten av januar, melder Havforskningsinstituttet på sin nettside.

Rent havområde

Barentshavet er blant verdens reneste havområder. Norge har forvaltet de marine ressursene i Barentshavet i årtier. Stor nasjonal satsing og godt samarbeide med Russland er nøkkelen til en suksessrik forvaltning. I tillegg til regulær overvåkning av kommersielle ressurser og miljø, er det et økende behov for mer forståelsesbasert kunnskap om hvordan økosystemet fungerer.

Viktig matfat

Avhandlingen omhandler kartlegging og kvantifisering av krill, maneter, fiskeyngel og fisk i de frie vannmasser i perioden 1980–2013. De frie vannmassene kaller forskerne det pelagiske laget, og dyr som lever der kalles pelagiske organismer.
Det pelagiske laget er et viktig matfat for hele Barentshavet. Det som produseres basert på solenergien i de øverste femti meter, forflyttes videre gjennom næringsnettet.

Maneter

To år var det rekordstore mengder av maneter. Da nærmet biomassen av maneter seg fem millioner tonn. Maneter inneholder 95–97 prosent vann; derfor var den reelle biomassen av organisk materiale mye mindre. Maneter spiser plankton og fiskeegg og kan derfor påvirke fiskerekruttering, men foreløpig har det ikke blitt observert negativt effekt.

Siste nytt