Verdiskaping med utspring i pelagisk råstoff

Publisert: av Roar Bjånesøy

Sildelaget har beregnet at merverdien av bearbeidet pelagisk råstoff i Norge utgjør rundt 2,5 milliarder kroner for 2016. I denne kronikken sier vi litt mer om totaltallene for pelagisk omsetning og verdiskapning i Norge. 

Av Roald Oen, Norges Sildesalgslag

2016-omsetningen for Norges Sildesalgslag

I 2016 omsatte Norges Sildesalgslag 1 238 000 tonn til en verdi av 7,9 mrd. kroner. I all hovedsak er det artene sild, makrell, hestmakrell, lodde, kolmule, tobis, øyepål og brisling (pelagisk fisk) som inngår i omsetningstallene. Artene makrell og sild utgjorde alene 6,3 mrd. kroner eller 80 % av omsetningsverdien. Både norske og utenlandske fiskere omsetter pelagisk råstoff gjennom Norges Sildesalgslag. De norske fartøyene er lovpålagt dette, mens det for utenlandske fartøyer er frivillig. Det er først og fremst makrell utenlandske fartøyer omsetter gjennom Norges Sildesalgslag.

Omsetningen gjennom Norges Sildesalgslag foregår enten ved auksjon eller gjennom direkte leveringsavtaler mellom fisker og kjøper. Se Tabell 1 der omsetningsform pr anvendelse fremgår for 2015 og 2016:

Som Tabell 1 viser omsettes det meste av råstoffet på auksjon. Dette gjelder både for leveringer til konsum og til mel/olje.

Av Tabell 2 fremgår hvordan omsetningen fordeler seg på konsum og mel/olje i 2016. Kvantumsmessig ble det omsatt 62,0 % til konsum og 38,0 % til mel/olje. Verdimessig viser derimot omsetningen 83,5 prosent til konsum og 16,5 prosent til mel/olje. Av omsatt kvantum i 2016 ble 1 090 000 tonn landet i Norge til en verdi av 7,3 mrd. kroner og 148 000 tonn landet i utlandet til en verdi av 0,5 mrd. kroner. Landingene i Norge leveres til godkjente førsthåndskjøpere, mens landingene til utlandet for det aller meste er direkte eksport fra norske fiskere til utenlandske kjøpere. Verdien av den direkte eksporten fra norske fiskere utgjør 0,5 mrd. kroner i 2016.

Bearbeiding i Norge i 2016

De norske førstehåndskjøperne bearbeider råstoffet for eksport eller salg på hjemmemarkedet. I hovedsak består dette av innfrysing av rund og filetert råstoff. Norges Sildesalgslag har etter beste evne beregnet verdien av denne bearbeidingen i 2016. Tilnærmingen tar utgangpunkt i at verdien av varelageret i Norge ved begynnelsen av 2016 er identisk til situasjonen ved utgangen av året.

Verdien av eksporten av pelagisk råstoff omsatt gjennom Norges Sildesalgslag er for 2016 på 8,7 mrd. kroner (Kilde: Sjømat Norge og Norges Sildesalgslag). Verdien omfatter både eksport til konsum, direkte eksport fra norske fiskere til utenlandske kjøpere og beregnet eksport av fiskemel og fiskeolje i 2016. I tillegg kommer verdien av norskprodusert fiskemel/fiskeolje for hjemmemarkedet og verdien av norskprodusert konsumråstoff for hjemmemarkedet, beregnet til henholdsvis 1,3 mrd. kroner og 0,3 mrd. kroner. Summert gir dette 10,3 mrd. kroner. Og trekkes videre verdien av direkte eksport fra norske fiskere til utlandet på 0,5 mrd. kroner fra (jfr. overnevnte), gir dette et anslag for verdien av bearbeidet pelagisk råstoff i Norge på 9,8 mrd. kroner.

Verdiskaping og arbeidsplasser

Verdien av bearbeidingen av pelagisk råstoff omsatt gjennom Norges Sildesalgslag og landet i Norge i 2016 er da 2,5 mrd. kroner (9,8 mrd. kroner fratrukket 7,3 mrd. kroner). Dette tilsvarer et verdipåslag på 34,2 prosent. Antall arbeidsplasser direkte tilknyttet til mottak og bearbeiding i Norge var anslagsvis 2000 årsverk i 2016 (Kilde: Sjømat Norge). Med andre ord gir pelagisk næring absolutt et positivt bidrag til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge.

Men, og vi understreker men, det aller meste (anslagsvis 98 - 99 prosent) av det pelagiske konsumråstoffet blir eksportert for bearbeiding/merbearbeiding i utlandet. Gjennom dette eksporteres omfattende verdiskaping og arbeidsplasser ut av Norge. Spørsmålet blir dermed om ikke dette er et tema som kvalifiserer for den politiske dagsorden i Norge.

Og til sistnevnte er det også rett å nevne at om ikke råstoffet kan bearbeides i Norge til konkurransemessige kostnader og vilkår, så er det aldeles utmerket at fisken går til eksport. Så kan norsk arbeidskraft kanaliseres til anvendelser hvor konkurranseevnen er bedre. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv (komparative fortrinn, spesialisering og internasjonal handel) er det ikke opplagt at maksimering av sysselsettingen knytt til bearbeiding av fiskeråstoff samtidig vil maksimere velferden i Norge.

Mye tyder uansett på at vi kan legge til grunn at verdiskapingen med utspring i pelagisk råstoff omsatt gjennom Norges Sildesalgslag er betydelig høyere enn anslaget vårt på kr 2,5 mrd. kroner som følge av den store bearbeidingen/merbearbeidingen som skjer utenlands. I tillegg kommer også verdiskaping relatert til ringvirkninger av de pelagiske fiskeriene (eksempelvis; skipsbygging, bygg/anlegg, transport, forskning, forvaltning osv).

Slagordene «Herring rules the world» og «Mackerel rocks the sea» er således både treffende og gode assosiasjoner for verdiskapingspotensialet i den pelagiske verdikjeden både i dag og i fremtiden.

Et effektivt råvaremarked er nødvendig for å utløse det store verdiskapingspotensialet i pelagisk næring. Norges Sildesalgslag er glad for kunne bidra til denne store verdiskapingen, sier Paul Oma, administrerende direktør i Norges Sildesalgslag


 

Siste nytt