Debatt om fiskeindustrien og førstehåndsomsetning

Publisert: av Roar Bjånesøy

I fiskeripressen hadde Sjømat Norge nylig et leserinnlegg der konkurransen eller kampen om råstoff var sentralt. Sildelaget hadde et par dager senere et tilsvar til innlegget 

I innlegget til Sjømat Norge , ført i pennen av Sverre Johansen og Kyrre Dale, som er Direktør og Fagsjef for Industri i organisasjonen, var det fokusert på proteksjonistiske tiltak som andre land har eller ønsker å  innføre. Innlegget inneholdt også noen påstander om hvordan Sildelagets omsetningsregler har innvirkninger på fiskeindustrien. 

Sildelagets tilsvar fra adm.dir Paul Oma og styreleder Jonny Garvik tok opp noen av punktene med fokus på blant annet konkurransen om råstoffet som Sildelaget her gjennom sin omsetning av pelagisk fisk.

Nedenfor er begge innlegg, først det fra Sjømat Norge og så svaret fra Norges Sildesalgslag.


Fra Sjømat Norge:

Sild, makrell, lodde og andre pelagiske fiskearter, har i hundrevis av år gitt trygge arbeidsplasser langs kysten. Nå opplever fiskeindustrien at kampen om råstoffet hardner til. Tidligere i år varslet den skotske fiskeriministeren at han vil holde tilbake 12 prosent av den skotske makrellkvoten, i et forsøk på å sikre økte landinger av makrell i Skottland. Dette er et proteksjonistisk tiltak som truer råstofftilgangen for industrien i Norge.

Men Skottland var ikke først ute. Færøyene innførte allerede for flere år siden en landingsavgift på 2 danske kroner per kilo sild og makrell dersom fangsten blir levert i utlandet. Intensjonen var å bygge opp fiskeindustrien på Færøyene, og det har de klart.

Den største taperen er industrien i Norge, som i mange år har kjøpt råstoff fra Færøyene. Med avgiften falt denne muligheten i praksis bort.

De proteksjonistiske tiltakene fra Færøyene og Skottland har ført til at mindre råstoff blir landet i Norge. Det skjer til tross for at norske bedrifter over tid har vært i stand til å betale den beste prisen både til norske og utenlandske fiskebåter.

Kapasitetsutnyttelse er kritisk for å skape en lønnsom sjømatindustri, og når råstoff faller bort, blir det vanskeligere å skape verdier og arbeidsplasser i Norge.

Norske myndigheter har forsikret oss om at arbeidet mot innføringen av proteksjonistiske tiltak har høy prioritet. Vi håper dette arbeidet fører frem, men så langt har ikke saklig argumentasjon hatt noen effekt.

Det er ikke bare i råvarehandelen vi har problemer med våre naboer i vest. Fordelingen av sild, makrell og kolmule har i flere år vært en uløst floke. Mange har krav, men ingen har noe å gi.

På årsmøtet i Fiskebåt i forrige uke manet styrelederen til kamp mot Island og Færøyene. Han ba statsministeren følge opp fordelingssaken med sine kollegaer i Island og Færøyene, og sørge for at de blir mer realistiske i sine krav.

Sjømat Norge støtter fiskebåtredernes ønske om å få på plass avtaler om forvaltningen av sild, makrell og kolmule. Det er nødvendig, både av hensyn til ressursforvaltningen og for å skape mer forutsigbarhet i markedet.

Samtidig må vi kunne forutsette at norsk industri får konkurrere om dette råstoffet. Dette blir stadig vanskeligere som følge av proteksjonisme og integrasjon rundt oss, og det norske regelverket gjør heller ikke hverdagen enklere. Omsetningsreglene fastsatt av Sildesalgslaget pålegger faktisk norske fiskere å by ut sine fangster for salg til utenlandske kjøpere, i en del tilfeller. Det er også slik at den enkelte fiskebåtreder kan la være å tilby fangsten til norske kjøpere. Videre har vi særnorske krav og avgifter som konkurrentene i utlandet ikke må forholde seg til. Vi kan ikke akseptere slike konkurranseulemper i kampen om råstoffet.

Konsekvensen kom klart til syne under årets loddefiske ved Island. Store deler av den norske loddekvoten har faktisk blitt landet på Island, uten at norske kjøpere har fått mulighet til å delta i konkurransen om det norske råstoffet.

I tillegg har enkelte norske fiskebåtredere valgt å selge lodde til Færøyene; til en industri som er bygd opp gjennom å ekskludere konkurransen fra norske anlegg. De samme fiskebåtrederne som har utpekt Færøyene til hovedfienden i ressurskampen synes altså det er helt fint å handle med Færøyene.

Mens fiskeriministeren skriver brev og holder møter med færingene om den ulovlige landingsavgiften, inngår aktører i den norske fiskeflåten «bestevennavtaler» med færøysk industri. Dette er etter våre begreper både umusikalsk og kortsiktig. En konkurransekraftig norsk fiskeindustri er avgjørende for den norske fiskeflåten, men det krever at industrien gis mulighet til å konkurrere. Det er også grunn til å spørre hvorfor Norge skal bytte bort fisk for å få kvoter i andre lands farvann, om ikke denne fisken skal gjøres tilgjengelig for konkurranse fra industrien i Norge.

Det som nå skjer er at vi støtter opp om industrien i land som selv hindrer landinger til Norge, på bekostning av industrien og verdiskaping i Norge. Vil norske politikere, fiskesalgslag og redere fortsette på et spor som spiller den norske fiskeindustrien sjakk matt?

 

Fra Norges Sildesalgslag:

I et debattinnlegg 24. februar avslutter Sverre Johansen og Kyrre Dale med et spørsmål om norske politikere, fiskesalgslag og redere vil fortsette på et spor som spiller den norske fiskeindustrien sjakk matt.

 La oss innledningsvis slå fast at Norges Sildesalgslag har spilt og vil fortsette å spille på lag med norsk fiskeindustri. Vi går 100 prosent i takt med Sjømat Norge når det gjelder kampen mot de klart ulovlige proteksjonistiske tiltakene vi ser på Færøyene og i Skottland. Sildelaget har overfor norske fiskerimyndigheter krevd handling overfor Færøyene i snart tre år, og vi har nylig tatt opp Skottlands proteksjonistiske tiltak med fiskeriminister Per Sandberg.

Sildelaget er opptatt av at markedsplassen for pelagisk fisk skal være åpen og være basert på like konkurransevilkår. I et verdikjedeperspektiv skal råstoffet gå til de mest konkurransedyktige kjøperne. Vi er overbevist om at våre eiere (fiskerne) vil tjene på dette i det lange løp.

At norsk fiskeindustri er konkurransedyktig er åpenbart. Det faktum at Færøyene og Skottland tyr til proteksjonistiske tiltak er det mest synlige beviset på dette. At norsk fiskeindustri år etter år klarer å tiltrekke seg utenlandske fiskefangster gjennom Sildelagets markedsplass, er også et klart bevis på hvor konkurransedyktig norsk fiskeindustri er.

I femårsperioden 2012–2016 kjøpte norsk industri utenlandsk råstoff til en verdi av nærmere 1,3 milliarder kroner årlig. Det aller meste av dette gikk til konsumindustrien.

I samme periode solgte Sildelaget i gjennomsnitt norske fangster til utenlandske kjøpere til en verdi av i overkant av 500 millioner kroner årlig. Cirka 50 prosent av verdien og cirka 60 prosent av kvantumet av de norske leveranser i utlandet dreier seg om kolmule (mest til mel og olje). Med ekstremt få unntak blir all kolmule tilbudt norske kjøpere. Selv om norske kjøpere ikke vinner alle kolmuleauksjonene, tar norske anlegg også hovedtyngden av norske kolmulefangster.

Noen vil kanskje hevde at norsk fiskeindustri er konkurransedyktig på tross av Sildelaget. Vi vil selvsagt hevde at Sildelaget har bidratt til denne konkurranseevnen ved at vi har hatt en åpen markedsplass der konkurransen om råstoffet har vært reell.

Sildelagets auksjon er i så måte nådeløs ved at det er de dyktigste kundene med størst betalingsevne som får råstoffet.

Johansen og Dale viser til at Sildelaget i noen tilfeller pålegger norske fartøyer å by ut fangstene til utenlandske kjøpere. Det antydes også at Sildelaget har bidratt til at loddefangster i år har blitt landet på Island og Færøyene.

Sildelaget har en stående invitasjon til Sjømat Norge om å diskutere vårt utbudsreglement. Denne invitasjonen har Sjømat Norge i liten grad benyttet seg av. Sildelaget og Sjømat Norge har ikke alltid blitt enige om utbudsreglementet som benyttes på vår auksjon, men når det gjelder loddefisket ved Island, var partene enige både i 2016 og i 2017.

Vi forstår paradokset som påpekes av Johansen og Dale når det gjelder landinger på Færøyene. På Sildelagets markedsplass er det utelukkende objektive kriterier som må oppfylles for å kunne delta. Vi gjør ingen politiske vurderinger. Hvis norske myndigheter ber Sildelaget om å ekskludere færøyske kjøpere fra auksjonen, vil vi selvsagt følge det lojalt opp.

Sildelaget har hatt et godt og fruktbart samarbeid med Sjømat Norge de siste årene, og vi er innstilt på å fortsette dette. Fiskere og kjøpere går stort sett i takt, og i de tilfeller hvor vi er uenige må vi lete etter gode løsninger i fellesskap. At Sildelaget bidrar til å spille norsk fiskeindustri sjakk matt stiller, vi oss helt uforstående til.

Sildelaget er avhengig av en lønnsom og konkurransedyktig fiskeindustri på samme måte som norsk fiskeindustri er avhengig av dyktige fiskere. Denne gjensidige avhengigheten er vi veldig oppmerksom på i Sildelaget. Derfor ønsker vi fortsatt å bidra til lønnsomhet i hele verdikjeden for pelagisk fisk.




Siste nytt