Et endringsvillig Sildesalgslag

Publisert: av Roar Bjånesøy

Norges Sildesalgslag har i hele sin 90-årige historie vist både evne og vilje til å utvikle seg. Det har vi tenkt å fortsette med. 

En enda bedre framtid for den pelagiske næringen går gjennom samarbeid og å framsnakke hverandre, ikke bakholdsangrep. Dette skriver administrerende direktør i Norges Sildesalgslag, Paul Oma i en kronikk som følge av flere artikler og innlegg i fiskerimedia den siste tiden om Sildelagets rolle i verdiskapningen og omsetningen av pelagisk fisk.

 ****

Sildelagets historie er historien om samfunnsansvar og et solid bidrag til verdiskapingen både for fiskere og fiskekjøpere, store og små. Sildelaget er et samvirkeforetak som er eid av alle de norske pelagiske fiskerne. Det er om lag 600 norske fartøyer av ulik størrelse som leverer fangst gjennom laget, hvorav cirka 500 kystfartøy og cirka 100 havfiskefartøy.

Sildelaget drifter en internasjonal markedsplass. Vi omsetter blant annet fangster fra cirka 50 utenlandske fartøy årlig. Vi har mellom 50 og 60 uavhengige kjøpere, fra de aller minste, til verdens største pelagiske konsern. Kundene er lokalisert i åtte europeiske land i tillegg til Norge. Gjennom Sildelaget importeres det mellom 2 og 3 ganger så mye råstoff til Norge som det som eksporteres, regnet i verdi. Av Sildelagets omsetning på 7,9 mrd. kroner i fjor utgjorde den internasjonale handelen 25 prosent.

Omsetningen foregår i hovedsak på en elektronisk auksjon som gjennomføres åtte ganger i døgnet, hver dag, hele året. Slik omsettes 75 prosent av totalkvantumet. Fangst omsatt på leveringsavtaler utgjør 14 prosent av omsatt kvantum, og direktelandinger (fangster under 100 tonn) utgjør resten. Vi har også tilbud til fiskerne om at de kan omsette kvotene sine til fremtidig levering (terminkontrakter).
Med andre ord drifter Sildelaget en markedsplass med mange omsetningsinstrumenter og med stor valgfrihet i omsetningsform. Så er det riktig at Sildelaget ikke tillater at det inngås leveringsavtaler i enkelte fiskerier i de norske høysesonger. Det er imidlertid ikke noen restriksjoner på å inngå terminkontrakter i høysesongene. Sildelaget mener at terminkontrakter er det rette instrumentet for å sikre fisker markedspris samtidig som kjøper sikrer seg forutsigbarhet for pris og levering.


Alle aktører på Sildelagets markedsplass står overfor det samme regelverket ved omsetning av fisk. Vi skiller selvsagt ikke mellom norske og utenlandske fiskere eller kjøpere. Kun ved å ha likebehandling og like konkurransevilkår i auksjonen vil vi ha den nødvendige tilliten blant alle aktørene. Auksjonen fungerer som en garanti for at alle kjøpere får mulighet til å kjøpe råstoff. Det er et samfunnsansvar som Sildelaget tar på største alvor. At Sjømat Norge i sitt leserinnlegg i Fiskeribladet av 4. mars hevder at Sildelaget ikke er garantist for like konkurransevilkår, «snarere tvert imot», er en påstand vi tar sterk avstand fra. Det er rett og slett ikke riktig.


Utviklingen de siste to årene viser at Sildelaget i høyeste grad har både endringsvilje og endringsevne. Vi har i dag dynamiske minstepriser i alle de viktigste fiskeriene med unntak av lodde. Sesongen i loddefisket er kanskje for kort til at en dynamisk minstepris vil fungere bra, men dette er noe vi ønsker å se nærmere på. Dynamiske minstepriser er kommet for å bli. Slik utvikler vi markedsplassen, i dialog med fiskere og kjøpere, i dialog med politikere og myndigheter.


Utbudsreglementet på auksjonen er alltid omdiskutert. Hvem skal kunne delta på auksjonen? Her definerer Sildelaget etter konsultasjoner med Sjømat Norge det som heter «minimum utbudsområder». Har man fangster over 100 tonn er man pliktig å tilby fangstene på auksjon. Størrelsen på utbudsområdet varierer mellom fiskerier og i hvilket område fangstene er tatt. Når utbudsområdene bestemmes tar man hensyn til at det er tilstrekkelig konkurranse om råstoffet.


Sildelaget har lagt til rette for at alle norske kjøpere skal kunne by på alle norske fangster (utenlandske også), blant annet gjennom å tilby Sjømat Norge en generell regel om «bud utenfor utbudsområde». men det er en ordning Sjømat Norge ikke har ønsket. Samtidig vil jeg nevne at vi har en dialog med Sjømat Norge om mulige endringer i dette regelverket.


Når det gjelder lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen har Sildelaget gjennom sin auksjon og sine omsetningsbestemmelser bidratt til stor økning av verdiskapingen både på sjø og land. At utbudsreglementet ble endret før sesongen i 2016 har vært veldig viktig. Da ble Sjømat Norge og Sildelaget enige om at det var pliktig utbud til norske kjøpere om fangstene var over 500 tonn. Dette regelverket var det enighet om å videreføre også i årets fiskeri, og avtalen ble signert 21. desember 2016. At Sjømat Norge i et leserinnlegg 4. mars 2017 hevder at det ikke er enighet om dette utbudsreglementet er et mysterium.


En annen veldig viktig del av Sildelagets samfunnsansvar er at vi skal sikre fiskerne riktig pris for råstoffet. Det oppnås best ved at vi har en effektiv markedsplass, og vår auksjon har over tid vist seg å være den omsetningsform som gir de beste resultatene. Jo større utbudsområde, jo større konkurranse. At Sildelaget skulle ha interesse av å begrense norske kjøperes adgang til å by på fangstene er en påstand som faller på sin egen urimelighet.

Hvis vi ønsker å ha en internasjonal markedsplass hvor norske kjøpere skal få tak i utenlandsk råstoff, så må vi også tillate utenlandske kjøpere å handle på vår auksjon. Stort sett vinner norske kjøpere konkurransen, men i de tilfeller hvor utenlandske kjøpere byr høyest må vi åpenbart akseptere at fangster landes i utlandet. Verdiskapingen om bord i fartøyene er tross alt like viktig som verdiskapingen på land. Vi kan ikke regulere oss inn i et system der vi ekskluderer utenlandske kjøpere. Det vil svekke lønnsomheten i fiskeflåten, og det vil være en uakseptabel og unødvendig subsidiering av norsk industri.


Sildelaget er prinsipielt for frihandel. Vi er overbevist om at våre medlemmer tjener på dette. Vi gjør derfor felles sak med Sjømat Norge mot proteksjonismen vi ser på Færøyene og i Skottland. Vi kjemper sammen med Sjømat Norge i Sjømatalliansen for økt frihandel med sjømat generelt og i handelen med EU spesielt. Vi har hatt en god dialog med Sjømat Norge om å kontinuerlig forbedre markedsplassen til Sildelaget. Fiskeflåtens og fiskeindustriens interesser er i stor grad sammenfallende, og vi har mye å tjene på å arbeide sammen. Den siste tidens oppslag er veldig uheldige for den pelagiske næringen. De groveste anklagene fra lederen for vår største kunde, er heldigvis trukket tilbake av hans foresatte, i ettertid. Vi håper det ikke kommer flere.

Siste nytt