Havforskningsinstituttet fraråder oljeaktivitet i Lofoten

Rådet er basert på en vitenskapelig risikovurdering, og tilsier at oljeaktivitet vil gi konsekvenser for havets økosystemer.

Oljeaktivitet og fiskeri kan kombineres. Men Havforskningsinstituttet mener det ikke er tilrådelig for Lofoten, Vesterålen og ved Senja. Havforskningsinstituttet har gitt et utvetydig forvaltningsråd om å ikke åpne for oljeaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja.

Dette skriver havforskningsinstituttet:

Vi deler fisken med andre

Ingen andre norske havområder er så viktige for våre fiskerier og så sårbare for oljeutslipp som Lofoten, Vesterålen og Senja. Rundt 60 prosent av fisken som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet har vært innom her i løpet av sine første levemåneder. Vel halvparten av Norges årlige fiskeriinntekter på 18 milliarder kroner (førstehåndsverdi i 2017) er avhengige av rent hav i det tidsvinduet egg og larver passerer Lofoten. Et oljeutslipp på verst tenkelig tidspunkt kan ramme en betydelig del av årsproduksjonen av flere kommersielt viktige nordlige fiskebestander - som vi deler med andre nasjoner. De siste årene har vi i tillegg fått økt kunnskap om lokale, genetisk tilpassede kystbestander av torsk og annen fisk. Disse bestandene lever i begrensede områder, og hele årskull står i fare for å bli utradert ved et eventuelt oljeuhell.

 

Kampen for tilværelsen

En stor del av alle fiskeegg og -larver dør av naturlige årsaker. For eksempel er det slik at bare rundt ett av en million torskeegg blir til voksen fisk. Et oljeuhell vil ramme like hardt den lille, men livsviktige andelen som fornyer bestandene som de larvene som likevel ville dødd.

Nå lærer vi stadig mer om fisks følsomhet for olje; og hvordan denne følsomheten varierer fra art til art og mellom fiskens livsstadier. Effektstudier viser at størsteparten av eggene som rammes av lave doser ikke dør akutt, men utvikler skader som deformert skjelett og hjerte, manglende kjeve og nedsatt hjernefunksjon. Disse skadene er dødelige på sikt.

Undersøkelser som er gjort på hyse, som regnes som torskens søskenbarn, viser at hyseeggene har klebrig skall. Dermed får oljedråpene ekstra godt feste og større effekt. Konsekvensen er at hyseegg er ti ganger mer følsomme for oljesøl enn torskens, og viser at det ikke holder å undersøke én art når det skal gjøres slike konsekvensvurderinger.

 

Plankton er oljetransportør

Undersøkelsene av egg fra andre arter som torsk, sei, polartorsk, sild, kveite og lysing er ikke avsluttet. De foreløpige resultatene viser imidlertid at samtlige arter får alvorlige skader av oljedoser som kan forekomme i sjøen etter store oljeutslipp. Det er derfor klart at fiskeegg som kommer i kontakt med et stort oljesøl vil bli skadet og sannsynligvis dø. I tillegg vet vi fortsatt altfor lite om hvordan oljesøl virker på hele økosystemet; inkludert de mange små organismene fiskeyngelen lever av. Både mikroplankton og større dyreplankton som raudåte beiter på oljedråper. Slik kan disse organismene transportere olje oppover i næringskjeden, og representere en alternativ forurensningsmekanisme vi i liten grad har studert.

 

Havet minutt for minutt

Havforskningsinstituttet jobber på flere fronter for å få kunnskap om økosystemene i havområdene våre. På kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen oppraderes havobservatoriet Love med ytterligere 37 kilometer kabel og flere observasjonspunkter for kontinuerlig overvåking med kamera, strømmålere og ekkolodd. Sanntidsdata herfra gir en helt ny forståelse for fiskebestandene som passerer og lever deler av livet sitt her, og komplementerer overvåkningen med forskningsfartøy.

 

Politisk verdivalg

Norske politikere ønsker økt satsing på bærekraftig bruk av havet. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på de levende marine ressursene og biodiversiteten i våre farvann. Vi forvalter bare én av 104  fiskebestander alene, og vi samarbeider med andre nasjoner om vitenskap, forvaltning og politikk.

Havforskningsinstituttets råd om Lofoten, Vesterålen og Senja er basert på den beste kunnskapen vi har tilgjengelig i dag. Det er politikerne som bestemmer om disse områdene skal åpnes for oljevirksomhet eller ikke, siden denne avgjørelsen både er et grunnleggende verdivalg for Norge, og dessuten handler om hva som skal bli kjernen i vår bioøkonomi.

Dette kan vi ikke si. Vi sier at det er de tidlige livsstadiene som er spesielt sårbare for oljesøl. Og et betydelig utslipp kan ramme nær hele årsproduksjonen av lokalt tilpassede arter. Men vi har ikke belegg for å si at den voksne del av bestanden rammes annet enn gjennom sviktende rekruttering og kan dermed heller ikke påstå at bestanden står i fare for å bli utradert.