Kveis beviser enorm makrellvandring

Funn av en "varmekjær" kveis i makrell tatt i Norskehavet, viser at makrellen dekker store områder og svømmer langt på jakt etter mat.

Parasitten Anisakis pegreffii holder vanligvis til i sørlige og varmere farvann, men nå har forskere funnet den i makrell så langt nord som i Norskehavet. Det åpner nye muligheter for å lære mer om makrellens vandringer, skriver Havforskningen.

Makrell utvider sitt utbredelsesområde stort nå. Arten blir også fisket på industriell skala i områder den ikke fantes tidligere, som utenfor Island, sier Arne Levsen, forsker ved Havforskningsinstituttet.

At makrell er blant de viktigste fiskeressursene i Nord-Atlanteren var noe av bakteppet for et nylig avsluttet EU-prosjekt med det betegnende akronymet PARASITE. Prosjektet gikk blant annet ut på å kartlegge forekomst og utbredelse av parasitten kveis i de kommersielt viktigste fiskeslagene i Europa.

Kveis er en fellesbetegnelse på larver av parasittiske rundormer som en kan finne oppkveilet rundt innvollene eller i kjøttet hos fisk. Her i Norge er det arten Anisakis simplex som er den vanlige, og den finnes blant annet i makrell, torsk og sild.

Mot nord for å spise

For å få et godt bilde av kveis i makrell i Europa undersøkte Levsen og de andre forskerne fisk fra Middelhavet og kysten utenfor Portugal og Spania, og så langt nord som til Færøyene og Norskehavet.

Og de gjorde flere overraskende funn.

– Vi fant en «varmekjær» kveisart, Anisakis pegreffii, i makrell så langt nord som i det sørlige Norskehavet, sier Levsen.

Denne arten holder egentlig til i varmere farvann, og har ikke tidligere blitt påvist i Nord-Europa.

Den sørlige kveisarten kommer med vandrende makrell, som følger maten. Når planktonet som makrellen beiter på trekker nordover og vestover, følger makrellen etter.

– Makrellen vi fisket i det sørlige Norskehavet må ha kommet fra områder sør for De britiske øyer, kanskje til og med fra kysten utenfor Spania og Portugal, sier Levsen.

– Den må ha vandret i mange tusen kilometer, og det har den ikke gjort med mindre det ga den en fordel. Dette kan kun være en beitevandring, på jakt etter mat, legger han til.

For å lære mer om makrellens vandringer, pleier forskere i dag å merke fisken med elektroniske ID-brikker.

– Nå kan denne «sørlige» kveisarten også fungere som et naturlig biologisk merke når makrellens vandringer kartlegges, sier Levsen.

les mer om saken her: