Høye makrellpriser i høst

Publisert: av Roar Bjånesøy

Kronikk: Makrellen er en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. Førstehåndsprisen økte mye mer enn forventet i høst. Hvorfor?

Kronikk av: Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea


Når 96 prosent av makrellkvoten er fisket, har førstehåndsprisen på atlantisk makrell økt med 35 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. I fartøygruppen pelagisk ringnot, som fisker den største andelen av kvoten, er prisoppgangen på over 40 prosent. I perioden 1997 til 2017 har en kvotereduksjon på 20 prosent, slik tilfellet er i år, gitt en prisøkning på rundt 13 prosent. Når heller ikke endringer i kronekursen mot viktige «makrellvalutaer» som japanske yen, sørkoreanske won eller amerikanske dollar er tilstrekkelig til å forklare prisoppgangen, er det naturlig å stille spørsmål om bakgrunnen for den voldsomme prisveksten, hvilke konsekvenser prisutviklingen gir og om det er grunn til å tro på fortsatt høye priser?


Bakgrunn for prisvekst
Kvoteøkningen på 11 prosent i 2017 førte til et fall i førstehåndsprisen på makrell med 15 prosent. Våre modeller antyder imidlertid at markedet historisk har evnet å absorbere en slik økning i tilbudet uten prisfall. Dermed er det grunn til å tro at lave priser stimulerte etterspørselen i 2017 og at det var lite makrell på lager i hele verdikjeden i sommer. Aktørene nedstrøms i verdikjeden hadde derfor behov for makrell når fisket startet i høst.

Differansen mellom førstehåndsprisen på makrell i Norges Sildesalgslag og eksportprisen på fryst makrell fra Norge var betydeligere lavere i 2016 enn i 2017. Det antyder dårlig dekningsbidrag fra makrellen for norsk pelagisk konsumindustri i 2016. Dermed var industrien kanskje noe mer forsiktig på auksjonene i 2017, slik at den prosentvise endringen i førstehåndsprisen ble større i 2018 enn etterspørselen nedstrøms i verdikjeden skulle tilsi.

I tillegg førte perioder med dårlig vær og åte-problematikk tidlig i fangstsesongen i høst, til at makrellfisket kom senere i gang enn normalt. Kun 17,38 prosent av kvoten til fartøygruppen pelagisk ringnot var derfor fisket da det internasjonale rådet for havforskning (ICES) kom med sine kvoteanbefalinger for 2019. ICES anbefalte en reduksjon på 42 prosent fra fjorårets kvoteråd. På samme tidspunkt i fjor var 50,71 prosent av kvoten til pelagisk ringnot fisket og kvoterådene antydet en mindre nedgang i fangstmengde enn hva tilfellet var i år. Kombinasjonen av reduserte kvoter og forventninger om ytterligere kvotenedgang, før fisket hadde kommet skikkelig i gang, er derfor også viktig for å forklare prisøkningen.

Etableringen av Pelagia i 2007 skulle gi større markedsmakt til konsumindustrien Prisutviklingen antyder imidlertid fortsatt stor konkurranse kjøperne imellom, som blant annet slåss om markedsandeler og -posisjoner. Lavere kvoter har økt konkurransen for kjøperne som er avhengige av volum å dele de faste kostnadene på.


Konsekvenser
Fordi prisene har økt mer enn fangstmengden har falt, ender mange ringnotfartøy opp med høyere inntekter fra makrellen enn i fjor. Kvotenedgangen i 2018 har dermed i begrenset grad påvirket havfiskeflåten, fordi lavere volum har blitt kompensert av høyere priser per kilo. I perioder i høst var imidlertid makrellfisket krevende, fordi den stod dypt, noe som gjorde det utfordrende for deler av kystflåten å fiske hele kvoten. Tall fra Sildelaget viser imidlertid at over 75 prosent av kvotene i alle fartøygruppene er fisket på nåværende tidspunkt.

Utfordringen for industrien er delt. Redusert volum gir færre kilo å dele de faste kostnadene på. Dermed er det krevende å opprettholde lønnsomheten på et tilfredsstillende nivå, hvis man ikke tjener mer per kilo innkjøpt makrell. Fordelen til flere anlegg er imidlertid at de kan kjøre flere arter i produksjonen. Høyere priser som følge av redusert tilførsel endrer likeledes varestrømmen, fordi ulike markeder har ulik betalingsevne. Historisk har høye priser gitt mer fisk til Japan, enten direkte eller via Kina. Sør-Korea har også hatt høy betalingsvilje de siste årene, sammen med USA, Taiwan, Thailand og Malaysia.

Kvotenedgangen går særlig på bekostning av eksporten til land i Øst-Europa og Vest-Afrika, som Ghana, Nigeria og Ukraina. Selv om perioder med begrenset etterspørsel kan være kritisk, er disse landene typiske «trekkspillmarkeder», som tar store volum når prisene er lave, og verdikjedene har lang erfaring med tilbudsvariasjoner. Tall fra Norges Sjømatråd viser en prisøkning på fryst makrell for oktober på 35 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

Våre analyser antydet høyere priser først om 3-5 år, drevet fram av økt fileteringsgrad, tettere sortering av makrellen over 600 gram, økt etterspørsel i Asia, produktutvikling og store helsemessige gevinster av makrellkonsum. Med forventninger om lave kvoter de neste årene har prisskiftet kommet raskere enn først antatt. Prisøkningen vil kompensere for volumnedgang for fiskeflåten, mens industrien får utfordringer med å forsvare høye faste kostnader med redusert volum. Markedskonsekvensene blir at kun de best betalende markedene får fisken.

Høye priser over tid forutsetter at alle leddene i verdikjeden er lønnsomme. Det krever at industrien lykkes med markeds- og produktutvikling i de beste betalende markedene. Særlig er produktutvikling i det japanske markedet avgjørende, hvor etterspørselen etter bekvemmelige produkter øker som følge av endrede matvaner og redusert salg i supermarkedene. I dag profiterer norske fiskere på at deler av denne jobben gjøres av utenlandsk og ikke bare norsk pelagisk industri.

Siste nytt