Havdroner samlet inn unike data

Dette melder Akvaplan-Niva i en pressemelding. Fra mars til september i fjor har tre ubemannede fartøy (Sailbuoy, Seaglider og Waveglider) som inngår i GLIDER prosjektet samlet inn data i omraådene utefor Lofoten og Vesterålen.

De tre gliderne er ekstremt energi gjerrige, og gjør nytte av bølger, vind og sol for framdrift. Batteriene for Sailbuoy og Waveglider lades kontinuerlig ved hjelp av solcellepanel, og disse to gliderne kan være ute i flere måneder i strekk. Den dykkende Seaglideren kan være ute i 2 - 3 måneder før batteriet må skiftes.

Gliderne holder i snitt en fart på 1-3 knop avhengig av vær og vind. I løpet av 2018-toktet tilbakela de tre fartøyene tilsammen en strekning på 11 000 km.

Verdifull data
Av data som ble samlet inn var det:

- Meteorologi (temperatur, lufttrykk, vindstyrke og –retning)
- Oseanografi (temperatur, saltholdighet, oksygen og turbiditet, havstrømmer, styrke og retning)
- Biologi (planteplankton, dyreplankton, fisk og marine pattedyr)

Kommunikasjonen på toktet foregikk over satelitt, slik at kursen og frekvensen av innsamlede data kunne endres underveis. Det meste av dataene samlet inn med ekkoloddet EK80 har så stort volum at det ikke lar seg overføre digitalt og blir dermed lagret ombord og hentet fysisk ved inspeksjon.

Vil skille mellom fiskeyngel
En sentral oppgave i 2019 vil være bearbeidelse og analyse av måleserier innsamlet i 2017 og 2018. Dette omfatter store mengder data innen en rekke fagfelt. Datamaterialet skal bearbeides av eksperter i Gliderprosjektet i samarbeid med eksterne partnere nasjonalt og internasjonalt.

Målet videre for er blant annet å kunne skille mellom raudåte og andre dyreplankton og fiskeyyngel. I tillegg jobbes det for å øke mulighetene for innsamling av data i sanntid, slik at det ikke behøver å bli hentet fysisk.

Les hele pressemeldingen her: