Sild- og torskefileter er bærekraftige innovasjoner

Bærekraftige innovasjoner i fiskerinæringen

Av Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea


To viktige produktinnovasjoner i norsk fiskerinæring gir betydelig miljøgevinster og er i tråd med FNs mål om en bærekraftig utvikling.

Høsten 2015 vedtok FNs medlemsland 17 mål for en bærekraftig utvikling frem mot 2030. FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftig utvikling kan defineres som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.

Begrepet ble først brukt i rapporten «Vår felles framtid» fra 1987, utgitt av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling, nedsatt av FNs generalsekretær Javier Pérez de Cuéllar. Kommisjonen ble ledet av Gro Harlem Brundtland og skulle løse både fattigdoms- og miljøproblemer, og forandret arbeidet med miljø- og utviklingsspørsmål globalt.

I den sammenheng er det relevant å merke seg at viktige produktinnovasjoner i både hvitfiskindustrien og pelagisk sektor tilfredsstiller flere av FNs bærekraftmål. Tinte torskefileter basert på fryst råstoff har bidratt til å redusere matsvinnet, mens filetering av sild bidratt til både ansvarlig forbruk og produksjon, samt anstendig arbeid og økonomisk vekst.


Sildefilet

Silda har vært og er en av de økonomisk viktigste artene i norsk fiskerinæring. Målt i mengde rund vekt fileteres over halvparten av all norsk sild før eksport. Sildefileten selges til de best betalende markedene i EU. I tillegg til at markedene med høyest betalingsvilje har preferanse for filet, gir filetering en rekke andre fordeler. Avskjære fra fileteringsprosessen selges til fiskemel- og oljeindustrien i en periode med svært begrenset direktefiske etter kolmule, tobis og øyepål, som er andre råstoffkilder i norske mel- og oljeproduksjon.

Avskjære genererer betydelige inntekter i pelagisk konsumindustri. For flere av filetprodusentene er mel- og oljeprodusentene blant deres største enkeltkunder. Likeledes bidrar avskjære til å sikre helårlige arbeidsplasser i fiskemel- og fiskeoljeindustrien, som igjen sikrer anstendig arbeid og økonomisk vekst, slik det er beskrevet i mål 8.

Verdensøkonomien har vært og er i stor grad en linærøkonomi, men en begrenset tilgang på flere ressurser gjør at man i større grad må bevege seg mot en sirkulærøkonomi. Ett av de syv nøkkelprinsippene i sirkulærøkonomien er bruk av avfall som ressurs. Fordi avskjære fra silda brukes til produksjon av fiskemel og -olje som igjen er innsatsfaktorer i produksjonen av fôr til lakseoppdrett, er silda et eksempel på at pelagisk sektor har tatt ansvar og beveger seg i retning av en sirkulærøkonomi.

Likeledes tilfredsstiller fileteringen mål 12 om ansvarlig forbruk og produksjon fordi energibehovet i innfrysningsprosessen reduseres som følge av at fileten og ikke hele fisken fryses inn. Andre gevinster kan relateres til redusert emballasjeforbruk og redusert transportbehov fordi produktmengden som skal fryses inn, emballeres og transporteres nærmes halveres. En annen gevinst er at avskjære er en ressurs når det fileteres i Norge, men i større grad er avfall når silda eksporteres hel. Det gjelder særlig i markeder hvor forbruker selv fileterer silda før konsum.


Tint torskefilet

I 2011 presenterte FAO et estimat som antydet at rundt en tredjedel av verdens matvarer ble tapt hvert år, tilsvarende 1,3 milliarder tonn. Hvis vi lager et scenario der «matsvinn» er et eget land, vil det være den tredje største «forurenseren» målt i utslipp av drivhusgasser etter Kina og USA. Matsvinnet koster i dag Canada to prosent av landets brutto nasjonalprodukt (BNP). Begge eksemplene illustrerer utfordringene matsvinnet representerer globalt.

Målsetningen til FN er derfor å halvere matsvinnet innen 2030. De rekordhøye torskekvotene i 2013 førte til et kraftig prisfall som stimulerte til både markeds- og produktutvikling. En av de viktigste produktkategoriene som opplevde vekst i perioden var brettpakkede tinte fileter basert på fryst råstoff. Tinte fileter kan tilbys uavhengig av sesongvariasjoner i fisket, mens tilførselen av ferske fileter i større grad påvirkes av tilbudet i råvaremarkedet. Kjedene kunne derfor tilby produktene basert på faktisk salg i butikk og ikke salgsprognoser og tilgjengelighet i et råvaremarkedet.

Store variasjoner i tilbudet skapte utfordringer både for kjedene som er svært opptatt av regelmessig tilførsel, samtidig som ujevn tilførsel bidro til høyt matsvinn. Våre samtaler med ulike markedsaktører antyder at svinnet i kategorien er halvert, og dermed innenfor FNs målsetning om redusert matsvinn. Årsaken til reduksjonen i svinnet er at tilbudet kan styres basert på faktisk salg i butikken og ikke bare tilførsel i et råvaremarkedet preget av store variasjoner. Konkurransen om råstoffet gjør at redusert svinn i kategorien har hatt en positiv effekt på førstehåndsprisen og således bidratt til økonomisk vekst.

Disse to eksemplene viser at norsk fiskerinæring har innovasjoner som tar hensyn til FNs bærekraftmål. Det er en suksesshistorie som fiskerinæringen kan bruke i forbindelse med omdømmebygging og i dialog med både industrielle kunder og forbruker både nasjonalt og internasjonalt.