Fann mest sild vest av Lofoten
De viktigeste gytefeltene for NVG-silda er nå i området vest av Lofoten og Røst, viser toktrapport
Tidligere måtte forskerne bruke metalldetektor for å si noe om utbredelese på makrell og sild, nå registreres fisken automatisk hos 24 fabrikker
Havforsker Aril Slotte forteller til Tekfisk.no at rundt 50.000 makrell blir merket med RFID-brikker hvert år og at datagrunnlaget dermed er stort nok til at det kan inngå i kvoterådgivningen.
- Da vi brukte stålmerker, hadde vi på slutten en gjenfangst på 20-30 merker i året. Dette var for svakt datagrunnlag, så vi måtte tenke på nytt og bruke mer moderne teknologi, sier Slotte til Tekfisk.
Stålmerkene ble brukt fra 1969-2010 for å si noe om fiskens vandring, dødlighet og mendge.
Da hadde fire norske foredlingsanlegg metalldetektorer som varslet hvis fisk med merke kom på båndet. Etter det måtte noen manuelt lete etter riktig fisk med en ny metalldetektor. Merkene var inngraverte stålplater med nummer.
- Det var mye arbeid med å få tilbake merkene, sier forskeren.
I 2011 startet de første merkeforsøkene med RFID-teknologi. Året etter fikk åtte foredlingsanlegg systemer for å oppdage RFID-merket.
Teknologien fungerer slik at små glassmerker med en chip blir plassert i bukhulen på fisken. Når en fisk med brikke blir fanget og levert til en av fabrikkene som er med i prosjektet, blir merkene avlest av antenner.
- Det var en liten revolusjon å komme over fra stålmerker til RFID. Teknologien ga helt nye muligheter for å utvide prosjektet også til andre land og andre arter, sier Slotte.
I 2014 ble det installert RFID-systemer i fabrikker både på Island, Færøyene og Skottland.
To år etter begynte forskerne med merking av sild. Det ble også plassert ut RFID-systemer på flere fabrikker i Norge for å få bedre dekning av sildefiskeriet. I dag er det totalt 24 slike systemer som overvåker fiskeriet for merket makrell og sild.
Noe av årsaken til at dataene fra RFID-merkene kan brukes til bestandsvurdering, er at så mange fabrikker nå er med og registrerer gjenfangst. 16 fabrikker i Norge, tre på Island og fem i Skottland registrerer makrell og sild med RFID-brikker.
- Det virker på samme måte som når en bom med Autopass registrerer biler som passerer. Makrellen blir registrert når den passerer antenna, sier Slotte.
Det hele begynte som et forskningsprosjekt støttet av Norges forskningsråd. Mye tilpasning måtte gjøres før teknologien satt som den skulle.
RFID-dataene indikerte at makrellbestanden var i fritt fall fra 2011-2017, noe om ga lavt kvoteråd for 2019 og førte til en metoderevisjon og til slutt en økning i makrell bestanden på 450.000 tonn.
- Det skjer en utvikling hele tiden. Fabrikkene bygger om og bytter motorer, og da må det gjøres nye justeringer. Det er en fantastisk teknologi, men den er ømfintlig, sier Slotte.
Les mer om teknologien og metoderevisjonen hos tekfisk.no:
Statistikk fra fjoråret viser at pelagisk næringen opptrer ryddig og at Sildelagets kontrollvirksomheten er særdeles effektiv
Det blir en justering tilbake i hvilken prisinformasjon som blir tilgjengelig for de med tilgang til Sildelagets auksjoner og budlogg
Sjømatnæringen kan forsyne Norges befolkning med syv måltider hver dag - likevel hevdes det at vi ikke er selvforsynte...
Norge og FN er vert for en historisk stor ministerkonferanse om global fiskerikriminalitet
Fiskarlaget, Pelagisk Forening og Fiskebåt har sammen anmodet om endringer i gjennomføringen av seismiske undersøkelser
Loddefiske i Barentshavet nærmer seg slutten og jevnt sig på kolmulefiske