Gyter lenger vest

Gyteområdene til lodda har flyttet seg vestover de siste 20–30 årene ifølge havforskerne

I prosjektet BarEcoClim  brukes lodde som en såkalt indikatorart til å studere hvordan økosystemet i Barentshavet endrer seg som følge av klimaendringer. Dette skriver Havforskningen

– Klimaet endres fortere i Arktis enn i noen andre områder. Hvordan påvirker dette gytingen og gytevandringene til lodda? For å si noe om det, må vi vite hvor og når gytingen skjer, sier forsker Sam Subbey ved Havforskningsinstituttet (HI). Han ledet studien sammen med Sofie Gundersen, Harald Gjøsæter, og doktorgradsstipendiat Salah Alrabeei ved Høgskulen på Vestlandet.

For å finne svar, brukte de data fra tokt og fra Fiskeridirektoratets elektroniske fangstdagbøker. Disse gir informasjon om posisjonen til fartøyene og hvor store fangster de har fått.

Lodda vokser opp nord i Barentshavet, og kommer til kysten for å gyte når den er kjønnsmoden. Som regel ankommer den gyteområdene de første to ukene i februar, med noen unntak.

– På 80-tallet ble det fremmet en hypotese om at tidspunktet for ankomsten er avhengig av temperatur: Ved høyere temperatur ankommer lodda tidligere på året, og ved lavere temperatur ankommer den senere, sier Subbey.

Forskerne så noe annet:

Perioden 2011–2018 var i gjennomsnitt varmere enn normalt, og ifølge hypotesen skulle da lodda ha ankommet gyteområdene senere i februar. Men i flere av disse årene ankom lodda gyteområdene sent i januar og tidlig i februar.

– Dette viser at det er flere faktorer enn bare temperaturen i Barentshavet som påvirker når lodda ankommer gyteområdene.

Les mer om prosjektet og hvordan forskerne leter etter endringer i loddevandringen  her