Pelagisk eksportrekord

Det ble det en ny solid eksportrekord for pelagiske arter på 11,1 milliarder

Det er 22 prosent over den gamle rekorden fra 2020, som var på 9,1 milliarder kroner, melder Sjømatrådet.

Makrell og sild er selvsagt de to største pelagiske artene med henholdsvis 5.9 og 4,2 milliarder kroner i eksportverdi. Dette betyr at disse to artene også kun ligger bak laks og torsk i eksportverdi.

Her er mer om de pelagisk artene i eksport sammenheng:

MAKRELL:

Makrell er den nest største arten innenfor fangstsektoren.

• Volumet for makrell i 2021 endte på 389 000 tonn.
• Verdien endte på ny rekord med 5,9 milliarder kroner.
• Volumet økte 30 prosent fra 2020.
• Verdien økte med 920 millioner kroner, eller 18 prosent, sammenlignet med 2020.

- 2021 ble et spesielt år for makrellen. Makrellavtalen med EU og Færøyene opphørte ved utgangen av 2020, og det ble verken ny makrellavtale eller avtale med Storbritannia, som etter Brexit ble ny selvstendig kyststat, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Det resulterte i at Norge satte en rekordhøy makrellkvote på 305 000 tonn og at makrellen måtte tas i norske farvann i stedet for i britiske farvann.

- Det er der mye av høstmakrellen er tatt de siste årene. Dette førte til at makrellsesongen ble startet allerede i august istedenfor i slutten av september og at den varte 12 uker istedenfor 6-8 uker, sier Jan Eirik Johnsen.

Den norske flåten klarte å ta rundt 90 prosent av kvoten.

- Landindustrien la ned en stor innsats for å ta imot rekordstore mengder i perioder og måtte samtidig håndtere utfordringene med manglende emballasje og krevende transport ut til markedene. Utfordringene ble overvunnet, og i markedene var det en solid etterspørsel etter den norske makrellen i 2021, sier Jan Eirik Johnsen.

Koronapandemien har gitt økt etterspørsel etter gode, rimelige og langtidsholdbare sjømatprodukter. Dette har vært positivt for makrell.

- Japan og Sør-Korea er de to største konsummarkedene for norsk makrell. I begge landene står makrellen svært sterkt i hjemmekonsumet av fisk, og gjennom pandemien har makrellen blitt enda mer etterspurt. I tillegg har egne fangster av makrell falt både i Japan og Sør-Korea, noe som bidro til å øke etterspørselen etter norsk makrell enda mer, sier Norges sjømatråds utsending til Japan og Sør-Korea, Johan Kvalheim.

Stor tilførsel av makrell sendte prisene nedover i begynnelsen av sesongen sammenlignet med 2020.

- Mot slutten av sesongen var imidlertid etterspørselen i de asiatiske markedene så sterk at prisene økte betydelig, og i flere markeder passerte snittprisen per kilo 20 kroner, sier Jan Eirik Johnsen.


SILD: 

Sild opplevde en sterk verdivekst i fjor.

• Det ble eksportert 350 000 tonn sild i 2021.
• Verdien var 4,2 milliarder kroner.
• Volumet økte 10 prosent fra 2020.
• Verdien økte med 419 millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med 2020.

- 2021 ble et meget sterkt år for sildeeksporten. Det ble ikke ny rekord, men det var ikke langt unna. Både i 2021 og i 2011 ble det eksportert sild for 4,2 milliarder kroner. Hvis vi ser på hele tallet, manglet det kun 28 millioner kroner for at det ble ny rekord, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.

Sild gjør det alltid godt i økonomiske usikre tider, og koronapandemien har bidratt til økt etterspørsel etter sild både i 2020 og i 2021.

- Ved inngangen til 2021 var det stor utsikkerhet knyttet til bortfallet av MSC-sertifikatet og en økning i kvoten på 25 prosent på norsk vårgytende sild. En så stor kvoteøkning ville vanligvis satt prisene under press, men det viste seg at etterspørselen økte enda mer. Prisene på hel fryst sild og sildefilet økte i gjennomsnitt med henholdsvis 13 og 5 prosent, sier Jan Eirik Johnsen.

SILDEROGN:

I 2020 var silderogn et skikkelig suksessprodukt med en eksportverdi på nesten 430 millioner kroner. Også 2021 ble et sterkt år.

- Mindre tilgang på rogn ga lavere volum, men en sterk etterspørsel løftet prisene enda høyere, til et snitt på over 86 kroner per kilo. Det ga en eksportverdi på nesten 340 millioner kroner, sier Jan Eirik Johnsen.


LODDE:

De siste årene har det ikke vært loddekvote, men i fjor byttet Norge til seg nesten 42 000 tonn lodde fra Island. Etter lang tids fravær i markedene gikk etterspørselen og prisene i taket.

- Lodde fikk en snittpris på nesten 17 kroner per kilo, mens de best betalende konsummarkedene betalte over 20 kroner. Det ga en eksportverdi på 660 mill. kroner, sier ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen.