Fiskarlaget ber om krisetiltak

Publisert: av Camilla Klævold

Årsaken er de galopperende drivstoffprisene og den særnorske CO2-avgiften

Tirsdag møtte Fiskarlaget Fiskeri- og havministeren i Kristiansand for å diskutere den alvorlige situasjonen som utspiller seg i de regionale fiskeriene. Onsdag ble møtet fulgt opp med brev til departementet hvor de ber om "krisetiltak". Det er Fiskarlaget som omtaler saken.

- Vi fikk ingen lovnader, men mener det er grunn til å forvente tilpasninger som kan bidra til å dempe de negative effektene for næringen, spesielt i sør. Det sier leder Kåre Heggebø etter tirsdagens møte med statsråden.

Galopperende drivstoffpriser og den særnorske CO2-avgiften har allerede ført til konkurser og perioder med landligge, særlig for rekeflåten i sør. Samtidig med disse utfordringene har innretningen av den tilhørende kompensasjonsordningen for CO2-avgiften medført at fiskerne må vente inntil halvannet år på refusjon fra den dagen de bunkrer.

- Dette har skapt driftsutfordringer som i verste fall kan få skadevirkninger for den videre utviklingen av næringen i sør. Dette påpekte vi i møtet, forteller leder for Fiskerlaget Sør, Lennart Danielsen.

Han gir statsråden ros for en åpen dialog, samtidig som han er klar på at det nå er helt nødvendig med umiddelbare og virkningsfulle politiske grep.

- Vi har ikke de samme vilkårene som våre utenlandske kolleger. De får både drivstoffkompensasjon og annen støtte som gjør at konkurranseforholdene er helt i ubalanse. Co2-avgiften må kompenseres fullt ut, i alle fall for fiskeriene i sør. Kompensasjonsordningen må også justeres slik at likviditeten i næringen kan bli bedre, sier Danielsen.


Omfattende forslagsliste
Norges Fiskarlag la i møtet frem en bred bekymringsliste, der særlig rekefiskerne i sør fremheves.

Det ble pekt på at fiskerinæringa i sør driver med blandingsfiskerier i en felles forvaltning med Danmark og Sverige. Næringen har lav driftsmargin sammenlignet med andre fiskerier.


Ber om krisetiltak
Onsdag følger Fiskarlaget altså opp gårsdagens møte med et brev til to departement.

Der gjentar de momentet om at den særnorske CO2-avgiften for fiskeflåten har vist seg å ikke fungere som tenkt. Avgiften har i liten grad bidratt til å redusere klimagassutslippene. I stedet har den tappet næringa for kapital, og dermed redusert næringas evne til å kunne gjennomføre klimainvesteringer når det blir reelle muligheter for dette.

De viser også til at flere rederi står i akutt fare for å gå konkurs og understreker at samfunnet opplever reduserte leveranser, lavere verdiskaping og redusert tilgang til sunn og klimavennlig sjømat.

Derfor går de nå fra å be om strakstiltak til å omtale situasjonen til å være i behov av krisetiltak, og kommer også med flere konkrete forslag til oppfølging:

«Når arbeidsplasser og infrastruktur nå er i ferd med å gå tapt vil det bli svært krevende å komme tilbake på samme nivå som i dag, om det i det hele tatt er mulig. Situasjonen forverrer seg dag for dag. På den bakgrunn konstaterer vi derfor med undring og fortvilelse at ingen av Fiskarlagets forslag til strakstiltak ble fulgt opp i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Fiskarlaget anmoder derfor regjeringen på det sterkeste om å:

- Innføre den tidligere ordningen for full løpende kompensasjon av CO2-avgiften, gjennom Garantikassen for fiskere. Dette haster aller mest for fartøygruppen «kystrekeflåte».

- Øke bevilgningene til kompensasjonsordningen, slik at det vil bli gitt full refusjon for 2021, 2022 og kommende år.

- Gå i dialog med næringa om innføring av et omstillingsfond, for å støtte fiskeflåtens framtidige overgang til lavutslippsteknologi.

- Innføre kostnadsreduserende, ekstraordinære tiltak i fiskerireguleringene for å avhjelpe de høye drivstoffprisene.

 

Les brevet til departementet på Fiskarlaget sin side:

Siste nytt