Makrellen har blitt nordlending

Publisert: av Camilla Klævold

Under fjorårets økosystemtokt fann forskarane makrellyngel ved Nordkapp, men det er ikkje fordi havet har blitt varmare

Dette skriv HI: Makrellen har oppvekstområda sine hovudsakleg frå Biscayabukta til Nordsjøen. Men no er det dokumentert at makrellen også veks opp nord for Nordkapp.

– Det er ikkje fordi det har blitt varmare hav i nord, men heng saman med den eksplosive veksten i makrellbestanden mellom 2006 og 2014, seier havforskar Leif Nøttestad.

Bestanden nærmast tredobla seg på under ti år
Frå 2006 til 2014 auka makrellbestanden i Nordaust-Atlanteren frå 2,2 til 5,9 millionar tonn, ifølge forskarane sine berekningar. Nesten ei tredobling altså.

Varmere hav i same periode var truleg ein årsak til gode kår og bestandsvekst, men ikkje grunnen til å trekke nordover.

– Det var eigne plassbehov med intern kamp om maten som gjorde at makrellen blei nøydd å utvide beiteområdet i stor stil, seier Nøttestad.

Den vaksne makrellen la under seg heile Norskekysten og Norskehavet, så langt nord som til Svalbard.

– Sånn klimatisk er makrellen ein veldig fleksibel fisk. Han trivst godt i alt mellom 4 og 20 grader. Men som alle andre treng han mat for overleving og vekst, seier forskaren.

Begynte å gyte langs Norskekysten
Makrellen har tradisjonelt sett vore ein sommargjest på beitevandring i Norge. Han har hatt gyteområda sine lengre sør – vest av Dei britiske øyer. Men frå 2016 skjedde det noko.

– Makrellen tok til å gyte også i Norskehavet og langs Norskekysten opp til Stad. Samtidig begynte vi å observere mykje pir, altså ungmakrell, lengre nord enn før, fortel Nøttestad.

Den gong masterstudent, no forskingsteknikar, Vilde Regine Bjørdal begynte derfor å analysere innhaldet i magesekkane til pir fanga på forskingstokt i Nordlege farvatn. Ho finsorterte halvfordøydd mat frå 153 pir-magar.

Ein ny spelar i økosystemet
Makrellen sin nordlege utviding braut nye rekordar i fjor haust. Då fann forskarane makrellyngel ved Nordkapp under det årlege økosystemtoktet i Barentshavet.

Ungmakrell som etablerer seg på nye stader kan i teorien bety at det blir meir konkurranse om føda. Særleg for sild og annan makrell.

– Vi veit at kvar makrell gjekk ned i vekt i same periode som bestanden auka, og at det truleg blei mindre dyreplankton i havet i same periode. Men det er vanskeleg å slå fast om det eine har ført til det andre, seier Leif Nøttestad.


Les meir om kva makrellen et og kven den største matkonkurrenten er hos HI:

Siste nytt