Mer data fra fangstlotteriet

Publisert: av Camilla Klævold

I 2023 vil Havforskningsinstittuetet blant annet fokusere på økt datainnsamling, havvind og sammeksistens

Havforskningsinstituttet (HI) har en mer enn 120 år lang historie og forvalter lange tidsserier om hav, fiskeri, akvakultur og sjømat.

I 2023, det tredje året i FN sitt havforskningstiår, skal HI blant annet satse på dette:

Nytt kystforskningsfartøy...
I april døpes det splitter nye kystforskningsfartøyet «Prinsesse Ingrid Alexandra» i Bodø. Fartøyet får hjemmehavn i Tromsø, og blir et sambruk mellom HI og Nord Universitet.

Det 35 meter lange fartøyet har toppmoderne forskningsutstyr, og er spesialbygget for å kunne operere langs den værharde kysten i nord. Det vil bidra til å skaffe mer kunnskap om økosystemene og bestander ved kysten.

...og to ubemannede "småsøsken"
Til sommeren får HI overlevert to nye Sounder-plattformer fra Kongsberg. Dette er 8 m lange ubemannede forskningsfartøy som på sikt kan avlaste forskningsfartøy med akustisk overvåkning av fiskebestander. Blant annet.

– Dette er ny teknologi, og vi har store forventninger til de to fartøyene, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Mer data fra fangstprøvelotteriet
Fangstprøvelotteriet er en av HI-forskernes viktigste kilde til informasjon om de store, kommersielle pelagiske fiskebestandene. Nytt av året er at det vil komme nye data fra fiskeflåten, siden fartøy under 11 meter får elektronisk fangstdagbok, og dermed blir med i fangstprøvelotteriet.

– De vil spesielt bli nyttige for oss når det gjelder de fiskebestandene vi har lite data om. Å få inn mer data og foreta bedre bestandsvurderinger for disse bestandene er et av satsingsområdene våre, sier Huse.

Økende havvind-fokus
De neste årene er det planlagt en storstilt utbygging av vindturbiner i norske havområder. Her har HI en sentral rolle for å skaffe kunnskap om hvilke effekter det kan ha for økosystemet.

– Vi vil også prioritere kartlegging av naturtyper på havbunnen i fremtidige havvindområder, først og fremst i Nordsjøen. Der vil vi bruke tradisjonelle metoder fra skip pluss nye metoder med undervannsroboter gjennom Mareano-programmet, sier forskningsdirektør Geir Lasse Taranger.

Sameksistens er et nøkkelord
I tillegg er det HI sin jobb å gi råd til myndighetene om hvilke krav som bør stilles til utbyggerne.

– Vi vil ha stort fokus på sameksistens i norske kyst- og havområder i 2023. Til havs kommer vindkraft og havbruk til havs  som viktige tema, og på kysten er veien videre for oppdrettsnæringen en viktig problemstilling, sier Taranger.

Langs kysten er det flere utfordringer HI vil se på med lupe: klimaendringer, avrenning, vannkraft, oppdrett, fiskeri og gruvedeponi, for å nevne noen.

– I Coastrisk-prosjektet vil vi undersøke den samlede menneskelige påvirkningen for hele kysten inndelt i de 13 produksjonsområdene som brukes for oppdrettsnæringen, sier Taranger.


Les mer om den store klimakonferansen og Havuken som skal ta sted i Bergen:

Siste nytt