Pelagiske markedsutsikter

Forvaltningen av pelagiske bestander fremstår utfordrende men markedsutsiktene er lysere, skriver analytiker

Kronikk av Finn-Arne Egeness, Chief Analyst Seafood, Nordea

Forvaltningen av de pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren framstår som den største utfordringen i pelagisk sektor. Markedsutsiktene er imidlertid mye lysere.

Begrepet pelagisk fisk brukes som en samlebetegnelse for arter som sild, makrell, kolmule og lodde. Ett av fortrinnene til pelagisk sektor er stor markedsfleksibilitet, fordi mange av artene kan leveres enten til humant konsum eller til produksjon av fiskemel og -olje, avhengig av hva som er mest lønnsomt. Denne fleksibiliteten var særlig nyttig i fjor da krigen i Ukraina reduserte etterspørselen i det russiske, ukrainske og belarusiske markedet, som alle er viktige marked for pelagisk fisk. Ekstra viktig ble det da Egypt og Nigeria parallelt hadde utfordringer med tilgang på utenlandsk valuta for å importere varer og tjenester.

Fordi prisene på både fiskemel og fiskeolje var på et høyt nivå, ble det attraktivt for mange fartøy å levere mer pelagisk fisk til fiskemel og fiskeolje enn normalt. Makrellen gikk som vanlig til humant konsum, mens store mengder med sild, lodde og kolmule ble levert til produksjon av fiskemel og -olje. Fleksibiliteten bidro også til å skape en mye bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i konsummarkedet for pelagisk fisk i 2022.

Fiskemel og -olje

Pelagisk fisk er i dag den viktigste innsatsfaktoren i produksjonen av fiskemel og olje globalt og står for 85 prosent av råstoffet i den globale fiskemelproduksjonen. Tilsvarende tall for fiskeolje er 67 prosent. Samtidig går en stadig større andel av fiskemel og fiskeolje i verdensmarkedet til produksjon av fiskefôr i akvakulturnæringen. I 1980 gikk rundt 10 prosent av fiskemelet til akvakultur. I 2020 hadde andelen økt til 85 prosent. For fiskeolje har andelen økt fra 15 prosent i 1990 til 70 prosent i 2020. Samtidig som andelen fiskemel og olje til akvakultur har økt, har fôrprodusentene redusert sin andel av fiskemel og fiskeolje i fôret for å holde kostnadene nede. Tall fra Nofima viser at mel og olje utgjorde 89 prosent av laksefôret i 1990, tilsvarende tall for 2020 var 22 prosent.

I perioden fra 1990 til 2018 var det en økning i den globale akvakulturproduksjonen på 527 prosent ifølge tall fra FAO. Oppdrettsnæringen produserer i dag et større volum enn det som blir fisket av villfanget fisk – 115 millioner tonn oppdrettsfisk mot 97 millioner tonn villfanget fisk. Fordi man både har utnyttet fleksibiliteten i råvaremarkedet med å kanalisere en større andel av fiskemel og olje til akvakultur og redusert andelen fiskemel og -olje i fiskefôret, vil trolig prisen på pelagisk fisk til fiskemel og olje øke på lang sikt, gitt at produksjonen i akvakultur fortsetter å øke, og at man ikke får inn nye substitutter i fôret som helt eller delvis kan erstatte fiskemel og -olje, slik som marine alger eller mesopelagisk fisk.

Konsum

Det er ikke bare i mel- og oljemarkedet de langsiktige trendene spiller på lag med pelagisk sektor. Matvareprisene har steget, vi blir stadig flere mennesker på jorda og fokuset på sunnhet og helse øker. Alle disse megatrendene er og vil være positive for pelagisk fisk til konsum. I tillegg har næringen vært flink til å utvikle nye produkter som øker betalingsviljen til forbrukerne.

Et annen svært positiv driver for den pelagiske fisken er økt fileteringsgrad. Det betyr at fisken fileteres i Norge før eksport. Det gir for det første økte inntekter fra avskjær som selges til produksjon av fiskemel og -olje. Like viktig er imidlertid reduserte kostander til transport, emballasje og energi for filet kontra hel fisk, som har en positiv effekt på bunnlinjen i pelagisk konsumindustri. Samtidig reduserer det fotavtrykket til næringen og bidrar til en større grad av sirkulærøkonomi, fordi verdien av produktene bevares lengst mulig når avskjæret blir til innsatsfaktorer i fôret til atlantisk oppdrettslaks. Filetering før eksport er viktig for å nå FNs bærekraftsmål nummer 2 om å utrydde sult, noe som vil bli mer utfordrende på grunn av klimaendringer, befolkningsvekst, urbanisering, økte levekostnader og større ulikheter.

Summen av disse gevinstene er at den pelagiske fisken som leveres, betales stadig bedre. Likeledes viser flere analyser at klimagassutslippene fra pelagisk fisk er betydelig lavere enn for proteiner fra agrikultur. Eksempelvis kan man spise sild til middag i 50 dager for hvert biffmåltid målt i mengde karbonutslipp. Det er all grunn til å tro at nettopp fotavtrykket til ulike proteinkilder vil få større betydning for forbrukers valg av matvarer i mange segmenter framover.

Utfordringer

Den største utfordringen for pelagisk sektor er imidlertid at fisket på nesten alle de store bestandene er høyere enn anbefalt. Unntaket  er nordsjøsilda, men for både kolmule, makrell og Nvg-sild er fisket høyere enn det som er anbefalt av det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Kyststatene er tilsynelatende enige om totalkvoten, men ikke om fordelingen av den. Konsekvensen er at både Nvg-sild, makrell og kolmule har mistet Marine Stewartship Council-godkjenningen. En annen utfordring er at fisket er høyere enn det forskerne mener kan gi det høyest mulige utbyttet fra bestanden over tid (MSY). Samtidig er det markeder som har preferanser for fisk med MSC-godkjenning og dermed potensielt kan betale mer for fisk med MSC-godkjenning enn fisk uten en slik godkjenning. Alle parter er dermed tjent med at kyststatene i Nordøst-Atlanteren blir enige om en mer bærekraftig fordeling av totalkvoten.

Markedsutsiktene for pelagisk sektor er gode. Hovedutfordringen er at kyststatene må bli enige om en bærekraftig forvaltning av de pelagiske bestandene. Selv om fotavtrykket til pelagisk sektor allerede er lavt, må man fortsette å ta steg i retning av sirkulærøkonomi og kutte klimagassutslippene i hele verdikjeden for å nå målene i Paris-avtalen. Det vil kreve betydelig med investeringer både på sjø og land, noe som fordrer god lønnsomhet, forutsigbare rammebetingelser og et tett samarbeid mellom pelagisk sektor og myndighetene framover.