Øke verdiskapningen for pelagisk fisk

Publisert: av Roar Bjånesøy

Flere ting må på plass hvis vi skal øke den totale verdiskapningen for pelagisk fisk, sier Paul Oma

Kronikk av Paul Oma, administrerende direktør i Norges Sildesalgslag

- I Sildelaget har vi et verdikjedeperspektiv for driften av markedsplassen for pelagisk fisk. Det betyr at vi ønsker å bidra til størst mulig verdi på sluttproduktene som selges til konsument eller annen sluttbruker. Dette kan igjen bety at verdiene til fiskerne øker ved at kjøperne av pelagisk råstoff vil kunne betale mer for fisken.

For å øke verdien på villfisken i pelagisk sektor er det flere ting som må gjøres. I førstehåndsmarkedet har vi i dag en velfungerende markedsplass med fri konkurranse om råstoffet og like konkurransevilkår blant aktørene. Samtidig arbeider fiskerne hele tiden for å forbedre markedsplassen ytterligere, og her ønsker fiskerne en god dialog med kjøperne.

De største hindrene for økt verdiskaping opplever vi imidlertid når fisken skal eksporteres. Her begrenses norsk pelagisk eksport av en rekke handelshindringer. At f. eks. Russland, som var Norges viktigste sildemarked er stengt, har skadet og fortsetter å skade pelagisk sektor.

EØS-avtalen er selvsagt et stort gode for norsk sjømatnæring. Viktigst av alt er veterinæravtalen vi har med EU, som gjør at norsk sjømat kan eksporteres uhindret over landegrensene i EØS-området. Dessverre gir ikke EØS-avtalen Norge frihandel med pelagisk fisk som eksporteres til EU. Her er det opptil 20 % toll på makrell og 15 % toll på sild. Tollsatsen øker med økt bearbeiding. Dette må norske myndigheter arbeide for å få endret. – Her er alt uendret siden 1994. Å oppnå fri markedsadgang til EU vil være det viktigste enkelttiltaket norske myndigheter kan gjøre for pelagisk sektor.

At Færøyene gjennom de siste 4-5 årene har gjennomført et effektivt eksportforbud for pelagisk fisk betyr at norsk industri går glipp av minimum 50.000 tonn pelagisk råstoff årlig. Det er åpenbart for alle at dette er skadelig for norsk pelagisk næring. Det mest alvorlige er imidlertid at dette bruddet på frihandelsavtalen mellom Norge og Færøyene ikke får noen konsekvenser for Færøyene, og at norske myndigheter tilsynelatende er handlingslammet.

Samtidig ser vi at EU og andre har klart å fremforhandle frihandelsavtale med Japan. Norsk makrell er her gjenstand for 7 % toll. Dette er klart konkurransevridende, og norsk makrelleksport til Japan vil bli utfordret av makrell fra EU i årene som kommer. En frihandelsavtale med Japan må prioriteres høyt.

Sildelaget har tidligere sagt at vi tror at en del av det økte verdiskapingspotensialet vi ser i pelagisk sektor kan komme gjennom økt bearbeiding av fisk i Norge. Økt bearbeiding i Norge er mulig, men uten bedret markedsadgang til viktige markeder vil det være vanskelig å få uttelling for økt bearbeiding.

Økt verdiskaping kan også skje gjennom økt markedsinnsats og markedsføring i viktige markeder og gjennom å utvikle nye markeder. Her er Sjømatrådets arbeid helt avgjørende. Fiskerne har derfor protestert kraftig mot Regjeringens reduksjon av markedsavgiften. Det er helt uforståelig hvorfor norske myndigheter ikke ser behovet for markedsinnsats i pelagisk sektor. Norsk eksport øker år for år, også i villfisksektoren. Unntaket er pelagisk fisk. Dette er alarmerende, og det er avgjørende at markedsinnsatsen og markedsavgiften økes for å snu utviklingen.

Fiskerne, gjennom Sildelaget, har derfor som kjent bevilget 9 millioner kroner til en ekstraordinær markedsinnsats for 2019 i samarbeid med Sjømatrådet. Disse 9 millionene bruker vi i Japan (3,3 mill. kr.), i Korea (2 mill. kr.), i Kina (2,2 mill. kr.) og på bedriftsinitiativ (1,5 mill. kr). Fiskernes bidrag gjør at Sjømatrådets markedsinnsats i 2019 nesten dobles sammenlignet med hva situasjonen ville vært om Sjømatrådet kun kunne benytte seg av midler fra den kraftig reduserte markedsavgiften.

Sildelaget krever at norske myndigheter prioriterer arbeidet med frihandel og markedsarbeid for pelagisk fisk høyere. Fiskerne har et verdikjede-perspektiv når vi ønsker å øke verdiskapingen i pelagisk sektor. Det er vår klare forventning til myndighetene at de har det samme.

*****


Og her er den regjeringen politiske plattform for fiskeri:

 Fiskeri
Våre felles fiskeriressurser er en evigvarende ressurs som kan bidra til vekst og verdiskaping i hele landet, forutsatt en ansvarlig forvaltning. Regjeringen vil derfor basere sitt uttak av havressursene på faglige råd, og bekjempe ulovlig fiske. Det er fortsatt behov for aktiv forvaltning av store sjøpattedyr. Forskning og kunnskapsutvikling er viktig for å øke mulighetene for å beskatte arter som i dag ikke utnyttes kommersielt. Regjeringen vil hindre unødvendig regulering av flåten og modernisere kvoteordningen.

Regjeringen vil:

  • Styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.
  • Legge til rette for en bærekraftig fiskerinæring som også skal være lønnsom og innovativ.
  • Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
  • Sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene.
  • At årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd.
  • Gi strukturendringsmuligheter for fartøy over 11 meter, og vurdere strukturering under 11 meter.
  • Legge frem en ny stortingsmelding om pliktsystemet.
  • Legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets utredning.
  • Trappe opp kampen mot ulovlig fiske.
  • Arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.
  • Øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, blant annet på fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring.



Siste nytt