Økt etterspørsel etter norsk vårgytende sild

Publisert: av Roar Bjånesøy

Til tross for høyere kvoter har førstehåndsprisen på NVG-silda økt de siste åra, skriver bransjanalytiker

Kronikk av Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Mer sild til høyere priser har bidratt til økte fangstinntekter. Veksten på første hånd kommer på grunn av betydelige innovasjoner i pelagisk konsumindustri, samt økt etterspørsel etter fiskemel, fiskeolje og silderogn.

Norsk vårgytende sild er en av de viktigste artene for kontantstrømmen til fiskebåtrederiene langs kysten. På grunn av store volum har den også avgjørende betydning for lønnsomheten i den landbaserte konsumindustrien. Silda er også en viktig proteinkilde for millioner av mennesker, ikke bare i Europa, men også i land med betydelig lavere kjøpekraft, slik som Egypt og Nigeria.

De siste årene har det vært en positiv utvikling i førstehåndsprisen på norsk vårgytende sild. Prisen steg fra 4,58 kroner per kilo i 2017 til 5,84 kroner per kilo i 2020. I fjor var førstehåndsprisen rundt 6,45 kroner per kilo. Prisøkningen har kommet selv om fisket har økt.

Ser vi på etterspørselen i et lengre perspektiv er det først og fremst snakk om en normalisering av den aggregerte etterspørselen. Etterspørselen etter norsk vårgytende sild falt etter det russiske importforbudet på vestlige matvarer i august 2014. Før importforbudet var Russland vårt viktigste sildemarked.

I 2013 ble det eksportert sild til Russland for 600 millioner norske kroner, året før var eksportverdien 900 millioner norske kroner. Nå går det kun mindre mengder norsk sild til Russland via østeuropeisk foredlingsindustri. Dermed blir det relevant å stille spørsmål om hvorfor etterspørselen etter norsk vårgytende sild igjen øker?

Fiskemel og olje

Ett viktig funn i våre analyser er at økningen skjer i takt med at inntektene fra andre sildeprodukter enn fryst rund sild og fryst sildefilet blir stadig viktigere. Siden det russiske importforbudet på vestlige matvarer har det vært en økning i andelen sild til produksjon av fiskemel og fiskeolje i Nordøst-Atlanteren, fordi vi har hatt en kraftig vekst i særlig prisen på fiskeolje de siste årene.

I desember i fjor var prisen på fiskeolje 50 prosent høyere enn i desember 2019. Her hjemme er det imidlertid Nordsjøsild som normalt går til mel og oljeproduksjon. Når fiskerne leverer sild til mel og olje gir det gode inntekter, samtidig som tilbudet i konsummarkedet reduseres, noe som igjen har en positiv effekt på prisbildet. De siste tre årene har norske fartøy i snitt levert sild til mel og olje for 270 millioner kroner.

Avskjær

En annen viktig forklaring på den økte etterspørselen er større inntekter fra avskjær fra filetering av sild. Inntektene blir større fordi filetandelen har økt over tid, og fordi avskjær blir stadig bedre betalt. Nordeas estimater antyder at 54 prosent av silda til konsumanvendelse ble filetert i fjor.

Fileten selges til de best betalende sildemarkedene, samtidig som kostnader relatert til transport, emballasje, innfrysing og lagring reduseres når det kun er fileten som skal fryses inn og transporteres til konsummarkedet.

Rogn

Prisen på silderogn har klatret til rekordnivåer i vinter og er en viktig driver for høye sildepriser i perioder hvor NVG-silda inneholder rogn. De siste månedene har vi sett at eksportprisen på silderogn har vært nærmere 100 kroner per kilo, en formidabel prisstigning på et produkt som i en periode ble sett på som «fattigmannskaviar» i flere markeder.

Forklaringene på de høye prisene det siste året er at produksjon av lodderogn under loddefisket på Island ble noe lavere enn forventet i fjor, samtidig som det var mye dårlig vær når den norske flåten skulle lande sild med rogn i fjor vår. Med økte loddekvoter på Island og åpning av loddefisket i Barentshavet, er det imidlertid grunn til å tro på noe lavere silderognpriser framover.


Pelagisk industri

En stadig bedre utnyttelse av silda har stimulert etterspørselen etter sild etter den formidable nedturen som følge av det russiske importforbudet på vestlige matvarer i august 2014. Bedre utnyttelse av silda øker verdiskapning og gir grunnlag for bedre lønnsomhet på land og sjø.

Ved å utnytte silda enda bedre tar konsumindustrien og hele den pelagiske verdikjeden store steg i retning av en sirkulærøkonomi, hvor man bevarer verdien av silda lengst mulig, fordi avskjær går til produksjon av fiskemel og fiskeolje som til slutt blir til laksefôr.

Den observerte utviklingen løfter verdiskapning, men skaper utfordringer for de pelagiske konsumbedriftene som ikke har teknologi for filetering av sild og utnyttelse av rogna, og dermed ikke har samme betalingsevne for råstoffet. Disse selskapene vil slite med å tjene penger i perioder med stor konkurranse om råstoffet, særlig når silda inneholder rogn.

Siste nytt