Økte kvoter senket sildeprisene i 2017

Publisert: av Roar Bjånesøy

Kvoteøkningen og problemene i det russiske og ukrainske markedet har priset silda som et billig protein i verdensmarkedet, skriver bransjeanalytiker .

Her er en kronikk om sildemarkedet i 2017 av Finn-Arne Egeness, Bransjeanalytiker Sjømat for Nordea Bank. Kronikken er fra slutten av 2017.


Økte kvoter senket sildeprisen

Finn-Arne Egeness, Bransjeanalytiker Sjømat, Nordea Bank

Kvoteøkningen og problemene i det russiske og ukrainske markedet har priset silda som et billig protein i verdensmarkedet.

Silde har vært og er en av de viktigste artene for den norske fiskeflåten. De siste 20 årene har det vært en svært positiv prisutvikling, men i år stupte prisen til fisker. Nordeas analyser viser at det er flere grunner til denne prisutviklingen.

I perioden fram til år 2000 var prisen på sild til fisker på rundt NOK 2 per kilo og en betydelig andel av silda gikk til produksjon av fiskemel og fiskeolje. Fordi mer enn 10 millioner tonn pelagisk fisk går til mel- og oljeproduksjon globalt, hadde den norske sildefangsten liten effekt på førstehåndsprisen.

Konsum
I løpet av 1990-tallet fikk vi imidlertid en gradvis oppbygging av pelagiske konsumindustri i Norge, samtidig som globaliseringen av verdensmarkedet for fryst fisk gjorde det mulig å frakte fryst sild over store avstander til lave kostnader. Likeledes økte kjøpekraften i Øst-Europa etter kommunismens fall. Ett av fortrinnene til silda var at østeuropeiske forbrukere allerede hadde erfaring med konsum av Stillehavssild. Kvotereduksjonen på 32 prosent til 484 500 tonn sild i 2001 bidro til en prisøkning på 100 prosent til NOK 5,2 per kilo, fordi konsumindustrien og ikke mel- og oljeindustrien nå bestemte prisen i førstehåndsmarkedet.

Filet
I 2011 fikk vi ett nytt hopp i førstehåndsprisen. Igjen var det kvotereduksjon (-33 %) som var den utløsende faktoren. Prisen økte nå fordi en økende andel av silda ble filetert (+50 %) og gikk til de høyest betalende sildemarkedene i Polen, Tyskland, Russland, Hviterussland og Litauen i et format som sparte industrielle kjøperne for tid og kostnader. Samtidig profiterte norske filetbedrifter på salg av restråstoffet til mel- og oljeindustrien, og transportkostnadene ble redusert fordi man kun fraktet fileten og ikke hele silda til markedet.

Prisfall
I år har førstehåndsprisen på norsk vårgytende sild falt til nesten halvparten av fjorårets priser. De store filetmarkedene har ikke evnet å absorbere kvoteøkningen på 125 prosent. Dermed må mer av silda eksporteres hel, samtidig som inntektene fra salg av restråstoff er halvert på grunn av lavere priser på fiskemel og fiskeolje. En kritisk utfordring er imidlertid problemene i det russiske og ukrainske sildemarkedet. Russland er ikke tilgjengelig på grunn av importforbudet på vestlige matvarer, og Ukraina sliter med svak valuta.
Hvis vi justerer for inflasjon og regner om til amerikanske dollar, var førstehåndsprisen på NVG-sild i november i år lik førstehåndsprisen i 2009. Kvoten i 2009 var på 981 000 tonn, mens den i år er på 432 870 tonn. Kvotedifferansen tilsvarer i stor grad sildeeksporten til Russland og Ukraina i 2009. I år har imidlertid silda blitt priset som et billig protein på et lavere kvotenivå, fordi markedsadgangen til disse viktige markedene er begrenset.

Neste år
Kvoterådene tilsier en kvotenedgang for norsk vårgytende sild i 2018 på 41 prosent. Basert på analyser av historiske sammenhenger mellom endring i kvoter og endringer i pris, skal det gi en prisøkning på i overkant av 30 prosent og en pris til fisker på rundt NOK 5 per kilo, hvis vi tar utgangspunkt i førstehåndsprisene i november og desember. Det er noe over den historiske snittprisen på NVG-sild på NOK 4,2 (1994-2016). Muligheten til kvotefleks vil imidlertid føre til at noe av fangstvolumet blir flyttet fra 2017 til 2018, noe som potensielt vil kunne redusere prisen.

Det er imidlertid flere faktorer som kan påvirke prisutviklingen framover. Fortsatt MSC-godkjenning (bærekraftmerke) for NVG-silda er avgjørende i det tyske og polske markedet og dermed for prisutviklingen. Derfor er det noe bekymringsfullt at det trolig blir fisket 50 000 tonn mer NVG-sild i 2018 enn hva det internasjonale havforskningsinstituttet anbefalte i sin reviderte anbefaling. Skulle NVG-silda miste sin MSC-godkjenning, vil etterspørselen etter Nordsjøsild øke og prisene på NVG-sild falle. Forhandlingene rundt BREXIT vil kunne utfordre MSC-godkjenningen også på Nordsjøsild i framtiden, hvis kyststatene ikke blir enig om en fordeling av bestanden. Likeledes vil mange kjøpere være forsiktige på grunn av store tap som følge av prisfallet i høst, og fordi det er mye sild på lager i Europa. Det antyder høyere priser i andre enn i første halvår 2018. Adgang til det russiske markedet og en stabilisering i Ukraina vil kunne trekke prisen oppover.

Nordea forventer imidlertid at den negative prisutviklingen på silda reverseres i 2018.

Siste nytt