46% økning på sild- og makrelleksport

Publisert: av Camilla Klævold

Årsaken til økningen er både økte priser og økt volum, spesielt gledelig er utviklingen for norsk silderogneksport

Makrell
Totalt er det eksportert sild og makrell for 3,4 mrd pr 31. mai 2020 mot 2,3 mrd for tilsvarende periode i 2019.  Altså en verdiøkning på 1,1 mrd eller 46 %.  

For makrell er det i all hovedsak volumøkning fra 72.300 t til 108.000 t som bidrar til verdiøkningen.  

Oppnådd eksportpris for makrell pr 31.05.20 er kr 17,23 pr kg mot kr 17,00 pr kg for tilsvarende periode i 2020.

- Det er jo en veldig gledelig utvikling og man kan jo også merke seg at makrellagerene både i Norge og andre nasjoner i nordøstatlanteren ligger på relativt lave nivå pr mai 2020, sier Roald Oen, seniorrådgiver.

- Det blir interessant å se hvordan makrelleksporten utvikler seg, både med tanke på lagersituasjonen og med tanke på at det kan fiskes 300.000 tonn mer makrell i nordøstatlantern i år, fortsetter Oen.


Sild
For sild derimot er det en kombinasjon av økte priser på viktige sildeprodukter og at det har blitt eksportert mer av bearbeidede sildeprodukter i 2020 enn i 2019 som bidrar til økningen.  

- Dette har ført til at eksportprisen for sild har økt med 34% sammenlignet med samme periode i fjor, forteller Oen.

For fryst sild er prisen opp 24%, for sildelapper (flaps) 8% og for skinnfri filet 6%.

- Det er også viktig å understreke at den positive verdiøkningen vi har opplevd for sild og makrell i 2020 også er forårsaket av korona-pandemien og en betydelig svekkelse av den norske kronen i perioden mars-mai.


Silderogn
En viktig årsak til den sterke økningen i eksportprisen til sild er eksportutviklingen for silderogn.

Tabellen viser norsk eksport av silderogn i perioden 2015-2020 (for 2020 pr 31. mai):

År Kvantum (tonn) Verdi (NOK mill)
2015 717 17
2016 1.530 51
2017 1.048 32
2018 1.330 35
2019 3.797 162
2020 2.635 188



- Eksporten har allerede etter årets første 5 måneder passert fjorårets rekordår med 26 mill, noe som er svært gledelig.

- En kan trygt si at silderogn har vært et svært positivt substitutt for lodderogn de siste to årene og spesielt det siste året da lodderogna i all hovedsak har vært borte fra markedet, fortsetter Oen.

To år med fravær av loddefiske ved Island og i Barentshavet må ta æren for den svært gledelige utviklingen.

Sammenligner vi utviklingen pr 31. mai i 2020 med 31. mai 2019 viser det følgende:

År Kvantum (tonn) Verdi (NOK mill)
2019 1.886 56
2020 2.635 188


Den positive utviklingen fra 2018 til 2019 fortsetter altså i 2020. De viktigste markedene for silderogn i 2020 er Japan, Sør-Korea og Thailand i Asia og Hvite-Russland og Kasakhstan i Europa. Pr utgangen av mai er det Hvite-Russland som har importert mest silderogn med knapt 600 t.

- Man kan stille seg spørsmålet om eksportutviklingen vi ser nå for silderogn utelukkende er forårsaket av bortfallet av loddefiske i nordøstatlanteren de siste to årene, eller om silderogna er kommet for å bli et viktig eksportprodukt for Norge i tiden fremover, sier Oen. 

Noen sier at i en situasjon med loddefiske vil lodderogn prefereres og således vil det slå negativt tilbake på silderogn, mens andre sier at silderogna i den eksisterende situasjonen kan posisjonere seg og også bli et viktig produkt for norsk eksport i fremtiden. Tiden fremover vil gi oss svaret på dette. Og, likedan vil fremtiden også gi oss svar på utviklingen i prisene på silderogn.  

Siste nytt