Brukte dronekajakk for å undersøke samspillet mellom tobis og lundefugl

Publisert: av Camilla Klævold

Kajakken har blant annet et større bruksområde og er mer kostnadseffektiv enn et forskningsskip. HI mener tiden er moden for droneprosjekter ved instituttet

En selvgående kajakk utstyrt med elmotor og ekkolodd kan gjøre vitenskapelige undersøkelser til en brøkdel av kostnaden til et forskningsskip – og samtidig forstyrre langt mindre. I sommer ble denne prototypen brukt for å undersøke samspillet mellom tobis og lunde ved fuglefjellet Runde.

– Tobisen er en viktig del av dietten til lundefuglen, en bestand som har slitt de siste årene. I tillegg til at kajakken forstyrrer langt mindre enn en stor båt, kan den også brukes på områder som ellers er vanskelig tilgjengelig, sier prosjektleder Espen Johnsen ved Havforskningsinstituttet.

Forsøkene ved Runde var første gangen den nye dronekajakken ble testet i selvkjørende modus med fullt utstyr, deriblant med senkekjøl påmontert ekkoloddsvinger og et fullblods vitenskapelig bredbåndsekkolodd – et EK 80 fra Simrad – plassert i skroget.

Rimelig og tett på

I Norge har Havforskningsinstituttet en lang tradisjon med å kartlegge utbredelse og mengde av de store fiskeressursene i havet. Mye av overvåkningen skjer fra store forskningsfartøy der trål og ekkolodd er de viktigste redskapene for datainnsamling.

– Særlig for de pelagiske artene som sild, lodde, tobis, kolmule og brisling er vi avhengig av vitenskapelige ekkolodd for å måle mengde fisk. Det er en utfordring at disse store skipene er kostbare å drifte, og de kan heller ikke operere i grunne og trange kystnære områder. Et annet område som har hatt mye fokus er om store skip skremmer fisk før de måles, slik at målingene blir mindre troverdige, påpeker Johnsen.  

Den nye dronekajakken har potensial til å bidra til å løse disse utfordringene.

Mange mulige bruksområder

Johnsen og de andre deltakerne i prosjektteamet ser for seg mange fremtidige bruksområder for en slik kajakkdrone. Et av dem er sildeovervåkningen i Norskehavet. Noen år kan en betydelig andel av silda befinne seg helt oppe i overflaten, noe som betyr store utfordringer med å måle forekomstene med ekkolodd på et havgående forskningsfartøy. Her er ekkoloddet montert på en senkekjøl i bunnen av fartøyet. Derfor klarer ikke slike ekkolodd å «se» noe fisk før på 10 meters dyp, mens senkekjølen på kajakkdronen stikker bare 1,5 meter under overflaten.

Et annet problem er at lyd og trykkbølgen fra et skip kan skremme vekk fisken slik at de ikke lenger er under båten når ekkoloddene skal måle dem. Med den lille, stillegående dronen kan man avsløre om slike problemer finnes ved at drone og skip kjører parallelt og måler med ekkoloddene. Dersom det ikke er problemer med unnvikelse, skal drone og skip måle lik mengde fisk over tid, eventuelt må man korrigere for problemet.


Les mer om prosjektet her:

Siste nytt