Du kan ikke spise deg mett på Teams

Publisert: av Camilla Klævold

Det er nesten litt rart å måtte si det, men fisk er mat. Det fiskerne gjør er å skaffe folk vilt god, sunn og grønn mat.

Kronikk fra Fiskeribladet fra 2.sept av Mariann Frantsen

Vi har nå ved sommerslutt både vært på Arendalsuka og Nor-Fishing. Det er dessverre bare å konstatere at villfisk var en svært liten av matdebatten eller klimadebatten under Arendalsuka. I Trondheim og på Nor-Fishing var heller ikke fisk en selvfølge på menyen. Derimot var pølse i brød og kyllingwraps lett å få fatt i kioskene. Det tok to dager, med mye frem og tilbake, før vi fikk byttet kjøtt med sjømat når det ble det arrangert «Mingling i havet». Vi må bare erkjenne at vi har en jobb å gjøre for å spre budskapet om at norsk villfisk er mat. Fisken må få en større rolle i norsk matpolitikk og i klimadebatten, og på menyen.

Ikke mett på Teams
Omtrent på samme tid kom en artikkel som sa at sjømatnæringen har høyere utslipp av CO2 enn norsk luftfart. Da sammenlignes en næring som gir folk mat, det mest nødvendige og grunnleggende, med en næring som kan forbindes med luksus, og som tilbyr tjenester som har alternativer. Du kan bli hjemme, du kan reise på andre måter – eller du kan koble deg på Teams.

Det kan vi ikke gjøre med mat. Vi kan ikke spise oss mett på Teams.

Norge «glemmer» 22 millioner daglige måltider
Selv om villfisknæringen skaffer 22 millioner måltider mat hver eneste dag, så er det avglemt når det snakkes om Norges selvforsyningsgrad. Vi kan servere Norges befolkning fire fiskemiddager hver dag, men villfisk blir likevel ikke regnet med når Norge diskuterer om vi er selvforsynte.

Kornlagrene diskuteres i Norge, men vi glemmer den blå åkeren. Havet er en gigantisk «kornsilo» der fiskerne fisker store mengder mat. Det er syv ganger så mye hav som land på jordkloden og likevel kommer bare to prosent av det vi spiser fra havet.

Klimavennlige proteiner
Det mangler trolig både kunnskap og bevissthet om norsk villfisk som mat. Dette er vi nok delvis skyld i selv. Når vi har sett mengder av fisk sprelle i nota eller fylle lasterom og fryserom, har vi ikke først og fremst tenkt på lekre tallerkenretter. For vi snakker i stedet om arbeid og næring, om kvoter, struktur og reguleringer.

Vi må bli flinkere til å fortelle og være stolte av at vi bidrar med noe av den mest klimavennlige maten som kan produseres, og det til en stadig voksende befolkning. Villfisk er mat. Det er pålegg på brødskiva og gourmetretter, fisketirsdag og julemiddag, spekesild og bacalao. Det er godt og det gjør godt for kropp og klode.

Villfisk en del av løsningen
Samfunnskontrakten vår er knyttet til sysselsetting, bosetting og fiskeri som skal være i takt med ressursgrunnlaget, men det store samfunnsoppdraget vårt er å skaffe verden mat.

Det blir stadig viktigere med den maten villfisknæringen kan sørge for; klimavennlige proteiner med rekordlave utslipp. Du kan spise 40 ganger så mye sild som storfekjøtt med det samme klima-avtrykket.

Dette må vi fortelle om og repetere, både til de som skal gi oss rammebetingelser og til de som skal spise maten vi fisker. Det er viktig at politikere og styresmaktene forstår og vet dette. For de skal legge til rette for at vi kan ta ut mest mulig villfisk innenfor bærekraftige rammer, og gi oss rammevilkår som ivaretar samfunnsoppdraget. Vi må også fortelle om den klimavennlige maten vi fisker for å få en naturlig plass i matdebatter og klimadebatter.

I en verden som trenger mer mat og med forbrukere som i stadig større grad setter krav til mer klimavennlig mat og historien bak, har vi et konkurransefortrinn vi må bruke mer. Folk må vite hva vi selger; vilt sunn, god og grønn mat.

Derfor er det så viktig å skape økt bevissthet, kunnskap og status rundt villfisken.

Derfor slår jeg fast igjen og igjen: Villfisk er sunn og god mat og villfisk må være en del av både matdebatten, klimadebatten og menyen, for villfisk er en del av løsningen på klimautfordringene.

Siste nytt