Fra bunnivå til gjennoppbygging

Publisert: av Camilla Klævold

Fiskeriforvaltningen på bestandene i Nordøst-Atlanteren har bidratt til å gjenoppbygge fiskeribestandene til 1970 nivå

Dette viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet. Studien tar for seg 85 bestander i perioden 1960-2015.

– For alle bestander under ett, var det gjennomsnittlige bunnivået rundt år 2000. Siden den gangen har de fleste bestandene tatt seg opp igjen, sier havforsker Fabian Zimmermann til HI. Han har gjenomført studien sammen med Karl Michael Werner fra Thünen-instituttet for fiskeriforskning i Bremerhaven

Nå har de fleste bestandene tatt seg opp igjen til det samme nivået som de hadde på 1970-tallet. I perioden mellom 1970-1990 ble mange fiskeribestander utsatt for overfiske.

Zimmermann og Werner har funnet en klar sammenheng mellom økt biomasse og strengere reguleringer. Økninga kom etter endringer i fiskeripolitikken blant landene omkring Nordøst-Atlanteren, og de to forskerne konkluderer blant annet med at bedringene i EUs felles fiskeripolitikk som ble satt ut i livet like etter år 2000, er svært viktige og har påvirka mesteparten av de europeiske fiskeriene.

Studien omfatter alle bestandene Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) gir kvoteråd om.

- Studien vår dekker området fra den iberiske kysten i sør via Norskehavet og til Barentshavet i nord. Blant dem finner vi fisk med viktig økonomisk betydning, blant annet sild, torsk og makrell, forteller Zimmermann.

Alle EU-land rundt Nordøst-Atlanteren har innført strengere reguleringer av fisket i årene etter 2000, mens Norge og Russland var tidligere ute med slik forvaltning.

– Vi ser også at vekst i bestandene avhenger av rekruttering. Bestander som har ikke fått én eller flere sterke årsklasser øker ikke, selv om fangsten er redusert. Dette viser at naturlige variasjoner kan spille en viktig rolle og skape usikkerhet, sjøl med ei god fiskeriforvaltning. Resultatene våre viser at bærekraftig høsting av villfiskbestandene er mulig, men bare ved å føre en fullgod og forskningsbasert fiskeripolitikk som tar hensyn til før-var-prinsippet i fangstreguleringene. Dette blir enda viktigere når vi står overfor endringer i produktiviteten i de marine økosystemene, spesielt som følge av klimaendringer og endringer i artsfordelinga, avslutter Zimmermann.

Siste nytt