Vellykket tokt
HI har fått nye øyne og ører på plass under vann i Vesteråelen
Forskere har brukt genonsekvensering til å karakterisere ulike sildepopulasjoner og mener dette kan gi mer bærekraftig sildefiske i fremtiden
Dette skriver Havforskningen på sine nettsider:
Atlanterhavssilden er en av de mest rikholdige virveldyrene på jorden. I en ny studie har et internasjonalt team av svenske, norske, danske og irske forskere brukt genomsekvensering for å karakterisere 53 sildepopulasjoner fra Atlanterhavet og Det baltiske hav. Studien er nå publisert i eLife.
Ifølge forsker Florian Berg i Havforskningsinstituttet har de funnet genetiske markører som gjør det mulig å overvåke sild bedre. Slik kan en også unngå overfiske.
- Genomsekvensering gjør det mulig å analysere og sammenligne flere millioner markører av fisken. Hver fisk har et unikt genom, men blant populasjonen er noen markører alltid like. Det gir oss muligheten til å skille populasjoner fra hverandre.
Det har blitt anslått at det totale antallet sild i Atlanterhavet og i omkringliggende farvann omfatter om lag en billion fisk. Silden utgjør denne enorme biomassen, fordi den lever av plankton.
Silden er også en viktig matressurs for andre fisker, samt for sjøfugler og sjøpattedyr som finnhvalen. Sildefisket har vært en viktig matressurs siden mennesket koloniserte Nord-Europa.
Forskerne bak studien forteller at mye har forandret seg over de siste tiårene. Tilbake til 70-tallet, var det bare noen enkelte genetiske markører som ble brukt. De ble tatt «over samme lest» for alle populasjoner av sild.
Nå betyr ny teknologi at forskerne virkelig kan gå i detalj.
- Ved dagens forvaltning blir sildebestander definert av hvor de gyter og fiskes, fordi vi har hittil manglet metoder til å skille bestander, sier forsker Florian Berg.
Berg forklarer at dette gjør det mulig å gjenkjenne en rekke vesentlige forskjeller mellom de ulike sildepopulasjonene.
- Nå kan vi faktisk skille sild som gyter om høsten eller om våren med noe få markører. Vi kunne også koble flere genetiske markører til gener som ble regulert av salinitet og vanntemperatur ved gyting. Det er viktig for å skille populasjoner som gyter inne i fjordene, ettersom saltinnholdet er lavere der enn langs kysten.
Les mer om dette hos Havforskningen.
Automatiske vekter og veiesystemer er løsningen i ressurskontrollen
Norge eksporterte sjømat for 8,7 milliarder kroner i februar. Det er en nedgang på 482 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med februar i fjor
Sør-Korea og Taiwan har hatt den største veksten på makrell og eksportprisen på lodde ble historisk høy i februar
Både volum og verdi økte med rundt 50% fra februar i fjor. En må tilbake til 2012 for å finne lignende tall
Fiskeridepartementet har fastsatt forskrift om midlertidig kvotebytte av kolmule og nordsjøsild i 2021 for de med adgang til kolmulefisket
En ny norske bærekraftstandard ( NRFM) er under utvikling. Det kan ta tid, men forskerne fra NOfima er positiv.