Gytetoktet i gang

Publisert: av Roar Bjånesøy

Eros, Vendla og Kings Bay har lagt ut på årets gytetokt ettr NVG-sild. Toktet ender i Tromsø

- På økosystemtoktet i mai i fjor, var 2013-årsklassen mest tallrik. Denne gyter for første gong i år, og vi er spente på kva utslag den vil gjere på gytetoktet, seier toktkoordinator Aril Slotte fra Havforskninga.

Når det gjelder innslag om innslag av mindre sild infangster på Buagrunnen sier Slotte følgende til Fiskeribladet:

Dette er sannsynligvis førstegangsgytende sild fra 2013-årsklassen. Det er litt overraskende at det skulle bli en slik innblanding i sør. Vi vurderer det slik at dette er sild som kommer fra oppvekstområder i fjordene i sør og som allerede var på mørekysten da den eldre silda kom nordfra. Det blir spennende å se hvor mye det er av 2013-årsklassen i de målinger vi skal foreta, sier toktleder Aril Slotte, som ikke tror at silda som nå er ankommet Buagrunnen kommer av et vestlig sildeinnsig.

- Vi logger data med lavfrekvent sonar med tanke på å studere om det er sild i blindsonen til ekkoloddet og fartøyunnvikelse. Sonaren er innrettet slik at alle stimer i en omkrets på 600 meter rundt båten registreres. Vi tror ikke det med unnvikelse er et så stort problem på gytetokt hvor silda har en tendens til å stå dypt i tette slør og lag mer enn i definerte stimer, men vi har likevel fokus på å registrere om dette er et problem, sier Slotte til Fiskeribladet

 

Saman med det internasjonale økosystemtoktet i mai og fangsttal og prøver frå fiskarane, dannar dette toktet grunnlag for den endelege bestandsberekninga og kvoteråd for nvg-silda.

For gi best mogleg råd om neste sildekvote, må forskarane også vite aldersfordelinga, altså kor mykje det er av dei ulike årsklassane. Dei må ta prøver av eit visst tal enkeltsild. På toktet fangar dei derfor sild med trål langs heile strekninga. Fangstprøvane blir analysert forløpande om bord, og sett i samanheng med sildestimane på ekkoloddet.

 

 

Siste nytt