Høyere pris på silda

Publisert: av Roar Bjånesøy

Flere faktorer spiller inn på prisen fiskerne får for silda, skriver analytiker.

Kronikk av Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Etterspørselen etter sild i konsummarkedet er relativ stabil, men ved hjelp av valuta, kvotenedgang, høyere priser på både fiskemel, fiskeolje og silderogn, samt økt filetandel, stiger førstehåndsprisen.

Flere fartøy har allerede startet høstfisket etter norsk vårgytende sild. Selv om tilførselen av atlantisk sild er redusert de siste 10 årene, har eksportprisen på fryst sild fra Norge falt i perioden, målt i både euro og dollar. Nå viser tall fra Sildelaget at førstehåndsprisen øker. Dermed er det interessant å se nærmere på hvorfor prisen har falt i en periode med redusert tilbud, hvorfor den øker under pandemien og hvordan den vil utvikle seg i høst.

Prisfall

For å forstå den negative utviklingen i sildeprisen på 2010-tallet må vi begynne med det russiske importforbudet på vestlige matvarer. Før forbudet trådte i kraft i august 2014 var Russland det største og viktigste markedet for norsk sild. Nesten hver fjerde sild som ble eksportert fra Norge gikk til nettopp Russland. Da det russiske markedet forsvant, måtte mer sild kanaliseres inn i vestafrikanske markeder som importerer sild når den er en økonomisk tilgjengelig proteinkilde. I tillegg til økt eksport til vestafrikanske markeder, har andelen til produksjon av fiskemel og -olje økt.

Pandemi

Pelagisk fisk klarer seg bedre enn andre arter under pandemien fordi den primært selges i dagligvarehandelen, som i mindre grad enn hotell, restaurant og cateringsegmentet har vært rammet av smittevernstiltakene for å hindre spredning av koronaviruset. Den lavere prisen gjør den tilgjengelig for mange, samtidig som fisken selges i produktkategorier med lang holdbarhet. Lang holdbarhet har fått økt betydning under pandemien, fordi forbrukerne tar færre turer til butikken og dermed velger produkter med lengre holdbarhet. Forbrukerne som konsumerte sild før pandemien har derfor ikke valgt bort silda.

Prisøkning

Hittil i år har det vært en økning i førstehåndsprisen på både norsk vårgytende sild og Nordsjøsild i Sildelaget. Kvotenedgangen forklarer sammen med valutagevinsten hvorfor eksportprisene er høyere enn i fjor, men økningen i eksportprisene verken på filet eller rund sild reflekterer prisøkningen til fisker. Derfor må vi lete etter flere faktorer som kan forklare prisoppgangen på første hånd.

Høyere priser på fiskemel og fiskeolje i amerikanske dollar, er sammen med kronesvekkelsen en viktig forklaring på høyere førstehåndspriser på sild. Prisøkningen på mel og olje har gitt høyere priser på silda som leveres direkte til mel og olje-produksjon, samtidig som det har økt salgsinntektene fra avskjær i filetproduksjon. Det har vært en viktig driver for at inntektene som genereres fra salg av avskjær i år har dekt 25 prosent av råstoffkostnadene til filetprodusentene, mot 15 prosent av kostnadene for noen år siden.

De to siste åra har det ikke vært fisket lodde i Nordøst-Atlanteren. Fraværet av loddefisket forklarer hvorfor eksportprisen på fryst silderogn har økt fra 30 kroner per kilo til over 80 kroner per kilo. Det antyder at lodde- og silderogn er substitutter. Høyere silderognpriser har økt industriens betalingsvilje for silda med rogn på første hånd.

Andelen sild til filet har økt betydelig de siste 30 årene. Hvis vi analyserer september-statistikken fra Sjømatråd ser vi at kun 8 prosent av silda ble eksportert rund. Til sammenligning var andelen rund sild i september i fjor 24 prosent. Hittil i år er filetandelen i konsummarkedet 64 prosent, mot 54 prosent i samme periode i fjor. Når andelen sild til filetering øker, øker også  industriens betalingsvilje.

Markedsobservasjoner viser at mange av sildeproduktene i europeisk dagligvarehandel er merket med MSC-godkjenning. De siste årene har det imidlertid vært fisket mer atlantisk sild enn anbefalt. Kyststatene er enig om totalkvoten, men ikke fordelingen av kvoten. Med mindre en avtale om fordeling av totalkvoten for nvg-silda kommer på plass innen 30. november 2020, går det ut et suspensjonsvarsel som trer i kraft 30. desember 2020. Hvis kjøperne frykter at MSC-godkjenningen faller bort, og at prisene på ikke godkjent sild blir lavere enn på silda som er fisket før suspensjonen trer i kraft, vil det kunne være et intensiv til å kjøpe sild før nyttår.

Vår gjennomgang viser at prisoppgangen på sild kommer som en kombinasjon av kronesvekkelse, kvotenedgang for norsk vårgytende sild og ikke minst høyere priser på både fiskemel, fiskeolje og silderogn i norske kroner, samt økt filetandel og usikkerhet rundt MSC. Høyere priser på særlig fiskeolje har sammen med en svakere krone løftet prisene på avskjær fra filetproduksjon. Konsummarkedet for sild fortsatt er svakt, og at det er andre faktorer som i større grad forklarer prisoppgangen. Dermed er prisen til fisker sårbar for endringer i både valuta- og mel og oljemarkedet, samt en åpning av loddefisket.

Siste nytt