Krona løftet eksportverdien

Publisert: av Camilla Klævold

Til tross for pandemiens herjinger har det aldri vært eksportert sjømat for større verdier i juni enn i år. Dermed er den negative utviklingen fra april og mai reversert, men veksten i eksportverdien må sees i sammenheng med ei svak norsk krone.

Av Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Tall fra Norges Sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 8,36 milliarder norske kroner i juni, det var en økning på 421 millioner eller 5 prosent fra samme måned i fjor. For første gang ble det eksportert sjømat for mer enn 8 milliarder norske kroner i nettopp juni. Målt i euro er det imidlertid en nedgang i eksportverdien på 4 prosent. Eksportvolumet økte med 9 prosent og forklarer sammen med den svake norske kronen eksportrekorden.

Valuta
I tillegg til ei svak krone, karakteriseres valutamarkedet av store svingninger som er utfordrende for eksportørene som skal veksle om inntekter i utenlandsk valuta til norske kroner. Tall fra Norges Bank viser at differansen mellom den sterkeste og svakeste kronekursen mot euro i juni var på fire prosent. Til sammenligning var det samme tallet for juni i fjor og forfjor henholdsvis to og en prosent. Det er særlig endringer i amerikanske oljelagertall og smittetall for koronaviruset som har drevet svingningene de siste par ukene.

Børs
OSLO Seafood Index inneholder aksjer som opererer innenfor sjømatsektoren. I juni var det en økning i indeksen på en prosent og andre kvartal ga en økning på 18 prosent, mot 12 prosent for totalindeksen på Oslo Børs. Siden bunnen i slutten av mars er indeksen opp over 20 prosent. Stigende laksepriser fra slutten av mai utløste oppgangen i det aksjemarkedet startet å prise inn at sjømatsektoren ville bli mindre påvirket av pandemien enn fryktet i mars.

Laks
Nettopp laksen er den dominerende arten i norsk sjømatnæring og stod for 69 prosent av eksportverdien i juni, mot 72 prosent i juni i fjor. Eksportprisen på fersk laks i juni var 64 kroner per kilo, det er nærmest identisk med prisene både i juni i fjor og gjennomsnittprisen hittil i år. Tall fra Kontali viser at prisene i spotmarkedet var høyere enn i fjor i begynnelsen juni, før de stabiliserte seg på samme nivå resten av måneden.

Logistikkutfordringer i lys av pandemien forklarer hvorfor 75 prosent av laksen gikk til EU i juni, mot 71 prosent i samme måned i fjor. Motsatt ser vi en kraftig nedgang i eksporten av fersk laks til Kina, hvor eksporten faller med 64 prosent i mengde. Eksportprisen til Kina var 11 prosent høyere enn i fjor. En viktig årsak til nedgangen er logistikkutfordringene som følge av færre passasjerfly i lufta. Det rammet også eksporten av fersk hel laks til USA, hvor eksportørene prioriterer filet på ledige flyruter.

Eksporten av fersk laksefilet til USA økte med 11 prosent, mens eksporten av fersk laks ble desimert. Nedgangen i eksporten av hel laks må også sees i sammenheng med utfordringer i hotell, restaurant og cateringsegmentet.

Hvitfisk
I hvitfiskmarkedet fikk kvoterådene fra det internasjonale havforskningsinstituttet (ICES) stor oppmerksomhet i juni. ICES anbefalte 20 prosent kvoteøkning for nordøstarktisk torsk, 15 prosent for nordøstarktisk sei og 8 prosent for nordøstarktisk hyse. Det vil øke tilbudet og legge press på prisene framover.

Totalt ble det eksportert torsk for 674 millioner kroner i juni, det var en økning på 13 prosent, sammenlignet med juni i fjor i norske kroner og 3 prosent i euro. Målt i rund vekt økte torskeeksporten med rundt 15 prosent i juni. Vinnerne er fryst hg og fryst filet, mens saltfisk og fersk filet går mest tilbake.

Klippfisk er den største kategorien foran fryst torsk. Avhengigheten av det portugisiske markedet øker og 89 prosent av klippfisken gikk hit i juni, mot 63 prosent i juni 2014. En av utfordringene for norsk industri er at portugiserne har mange råvarealternativer. Konkurransen blir derfor stor og forklarer hvorfor eksportprisen på klippfisk faller med nesten 8 prosent i euro, sammenlignet med juni i fjor. For den fryste torsken ser vi at en større andel finner veien til europeiske enn asiatiske foredlingsmarked og at prisnedgangen har en positiv effekt på etterspørselen.

Pelagisk
Pelagisk fisk er en av vinnerne under koronapandemien, hvor særlig valutakursen og høye fiskeoljepriser løfter førstehåndsprisen på flere arter. Tall fra Kontali viser at fiskeoljeprisene i Europa er 23 prosent høyere enn på samme tid i fjor. En stor andel fisk til mel og olje er positivt for prisutviklingen i konsummarkedet fordi det reduserer tilbudet. For eksempel har 40 prosent av nordsjøsilda gått til produksjon av mel og olje hittil i år. EU er det desidert viktigste markedet for både fryst sild og fryst sildefilet. Eksporten av fryst sildefilet har økt med hele 33 prosent og særlig Hviterussland og Frankrike har en stor prosentvis vekst.

Hittil i år er eksportverdien av makrell 50 prosent høyere enn i fjor. Makrellprisene fortsetter på høye nivåer til tross for den kraftige kvoteøkningen. I juni økte eksportprisen på fryst makrell med 4,5 prosent til NOK 17,57 per kilo. De viktigste eksportmarkedene er Vietnam, Kina, Japan, Sør-Korea og Thailand. Satsningen på filetering av makrell før eksport fortsetter å gi resultater og eksporten av makrellfilet øker med 10 prosent. Sverige og Sør-Korea er de viktigste markedene for makrellfilet. Fortsatt høye priser antyder at fangstinntektene fra makrellfisket blir rekordhøye i norske kroner i år.

En svak krone og en gradvis gjenåpning av samfunnet etter strenge tiltak for å stanse spredningen av kronaviruset forklarer hvorfor eksportverdien av norsk sjømat igjen øker etter to måneder med fall.

Siste nytt