Kvotemeldingen

Publisert: av Camilla Klævold

Mandag denne uken hadde Pelagisk Forening gjennomgang av kvotemeldingen og fattet følgende vedtak

Dette skriver Pelagisk forening på sine sider:

Oli Samro og Høyres fiskeripolitiske talsmann Tom Christer Nilsen ga oss en god innføring i hva kvotemeldingren innebærer.

Styret i Pelagisk Forening fattet følgende vedtak om meldingen:

Meningen med kvotemeldinga var å forenkle. Det var en god plan. Likevel mener styret i Pelagisk Forening at kvotemeldinga nå i stedet foreslår et nytt og ikke nødvendigvis et mindre komplisert system.

Hvis vi holder de inngåtte avtalene om at strukturkvoter og avkortninger skal gå tilbake til gruppen, er det ikke behov for nytt kvotesystem. Ingenting er enklere enn det.

Pelagisk Forening mener kvotemeldinga

- forenkler på papiret, ikke i praksis
- innfører ressursrenteskatt
- forlenger usikkerheten rundt strukturkvoter
- favoriserer de største rederiene
- utfordrer mangfoldet i næringen og arbeidsplasser langs kysten

Styret i Pelagisk Forening mener noen av forslagene er svært positive og helt klart en forenkling, som å fjerne kondemneringskrav og innføre lik avkortning over hele landet, dette har næringa bedt om i en årrekke.

Dagens kvotesystem er bygd stein på stein og endringer på et område vil rokke ved helheten. Flere forslag i kvotemeldinga er politiske forenklinger, dvs på papiret, men ikke for næringa i praksis. For eksempel vil sammenslåing av ringnot og pelagisk trål medføre komplekse problemstillinger når det gjelder de respektive fordelingsnøklene mellom gruppene i kvotefordelingen.

De to gruppene står ulikt finansielt. Det gir ulike konkurranseforhold og ulike muligheter til å delta i eventuell videre kvotesammenslåing. Det vil igjen gjøre noe med mangfoldet i næringen. Dette er et område av kvotemeldinga der vi ser at forslagene vil favorisere de mest kapitalsterke rederiene.

Kvotemeldinga ville forenkle, men det er ikke først og fremst forenkling fiskerinæringa trenger. Næringa vil ha stabile og forutsigbare rammevilkår, og det kvotesystemet som nå er foreslått, er ingen forenkling. Det er bare et nytt system som er like krevende både for forvaltning og fiskere som det vi har.

Styret i Pelagisk Forening er i utgangspunktet positive til den foreslåtte kvoteutvekslingen med inn- og utleie av kvoter. Vi forutsetter da at innleie skal foregå innenfor dagens kvotetak. Inn- og utleie av kvoter kan være positivt for rederi hvis ordningen blir brukt etter hensikten, og ikke som en ny strukturordning; det vil si at forslaget erstatter for eksempel dagens slumpfisk- og kvotebytteordning. Styret i Pelagisk Forenig mener inn- og utleie av kvoter bør foregå mellom fartøy som i dag.

Styret i Pelagisk Forening mener forslaget til endret strukturkvoteordning er et løftebrudd. Granvolderklæringen slår fast at strukturkvoter skal falle tilbake til de ulike flåtegruppene ved periodens utløp, men nå foreslås det en forlenging på 15 år. Det favoriserer de som på et gitt tidspunkt valgte å investere i strukturkvoter og hadde kapital til å gjøre det.

De tidsbegrensede kvotene handlet om at effektiviseringen skulle komme flere til gode. Det var derfor de var tidsbegrensede. Avtalene og investeringene var gjort under forutsetningen om at de skulle være for en periode. Det var spillereglene både for de som kjøpte strukturkvoter og de som ikke gjorde det. Nå endres spillereglene midtveis. Dette er et område der de største og mest kapitalsterke blir premiert i den nye kvotemeldinga.

Det er blitt argumentert med at på grunn av usikkerhet knyttet til fremtidige investeringer og langsiktig tilpasning, må tidsavgrensede strukturkvoter forlenges. Styret i Pelagisk Forening er ikke enige i det. Usikkerheten kommer som følge av den politiske risikoen med stadige forslag til endringer i allerede inngåtte avtaler.

Styret i Pelagisk Forening mener forslaget i kvotemeldinga om «kvotebank»/kvotebeholdning er ressursrenteskatt.

Dette bryter både med regjeringspartivedtak og med forutsetningen om at strukturkvoter og avkortninger skal tilbake til gruppen. En kvotebank vil i tillegg drive opp kvoteprisene og gjøre næringen mer kapitalkrevende. Større rederier har mer kapital inn i auksjoner av kvoter og kvotebanken vil dermed favorisere de største rederiene. Slik vil forslaget om kvotebank også legge til rette for økt, kapitaldrevet strukturering av næringa.

Siste nytt