Markedsavgiften må styrkes

Publisert: av Roar Bjånesøy

Sildelaget er hoderystende uenig i norsk internasjonal markedsføring av sild og makrell – slik Næring- og fiskeridepartementet presenterte det på Sildelagets årsmøte

Refleksjoner fra adm. dir. Paul M. Oma etter Sildelagets årsmøte

Eksportstatistikkene siden nyttår er nedslående lesning for fiskeslagene sild og makrell. Etter årets første fem måneder er verdien for sild gått ned 9,8 % sammenlignet med samme periode i fjor, og for makrell ned 14 %.

Nå skyldes som kjent svingninger i eksportverdien for sild og makrell mange ulike faktorer som f.eks. valuta, pris i markedene, kvotene, politiske handelshindringer, endringer i trender og smak som påvirker konsumet etc. Men ustabiliteten, og det faktum at norsk pelagisk fisk med få unntak eksporteres til verdens alle mest urolige og uforutsigbare hjørner, gjør denne del av Norges nest viktigst eksportnæring usedvanlig sårbar og dels lottopreget.

Likevel finner norske myndigheter det av helhetlige hensyn riktig å redusere markedsføringen av sild og makrell globalt. De stabile og godt betalende markedene som EU og Japan, mangler skikkelige handelsavtaler. EØS-avtalen pålegger som kjent toll for bl.a. pelagisk fisk. At Russland har vært stengt som marked i snart fire år, er også i høy grad smertefullt for næringen. Situasjonen er mer alvorlig enn noen gang, - men norske myndigheter ser ikke noe behov for å bøte på dette på den aller enkleste måten; ved å øke markedsavgiften igjen.

Forhistorien er som kjent at Sjømatrådet er blitt vesentlig vingeklippet i den forstand at rådets inntekter er kraftig skåret ned etter påtrykk fra deler av eksportnæringen.
I 2015 var markedsavgiften 0,75 %, i 2016 ble den redusert til 0,6 %, - og fra 2017 ytterligere redusert til 0,3 %. Norges Sildesalgslag og andre, har i høringer frarådet disse kuttene, men er ikke blitt hørt. Og vi blir fortsatt ikke hørt nå når dette var tema på lagets årsmøte.

Det var med undring vi lyttet til statssekretær Veronica Isabel Pedersen som kategorisk fastslo på årsmøtet at det er uaktuelt å sette markedsavgiften opp igjen. Det er foretatt en helhetlig vurdering, sa hun, og det er prinsipiell enighet om dette. Den lave avgiften må få tid til å virke en stund, sa hun videre, slik at man vinner erfaring av effekten først. – Og, Sjømatrådet må få tid til å tilpasse seg sine nye rammebetingelser.

I mellomtiden taper norsk pelagisk næring svimlende beløper i våre beste markeder som lett overtas av andre som mer enn gjerne ser at de kan fortrenge Seafood from Norway når det norske markedsføringstrykket uteblir. – For hvitfisk er det for øvrig ikke gjort noen endringer i markedsavgiften, og godt er det.

Sildelaget forstår at det kunne være betimelig å stoppe opp ved egenkapitalbehovet i Sjømatrådet. Men det er fortsatt forskjell på å barbere seg - og skjære halsen av. Nedsettelsen til 0,6 % kunne også fått tid til å virke en stund slik NFD nå er så opptatt av. De 0,6 % ble nemlig ytterligere halvert etter kort tid uten at NFD ventet på noen «erfaring» først. Og hvor helheten i synspunktet er, kan det også stilles spørsmål ved. Hele flåtesiden har gått mot forslaget om reduksjon i avgiften i begge omgangene. Sildelaget er dessuten kjent med at også produsenter/eksportører er uenig i nedsettelsen når disse snakker med Sildelaget. Det forundrer en samlet sjøside at det ser ut som at det bare er Sjømat Norges synspunkter som representerer «helheten» og som det blir lyttet til i departementet. Engasjementet på Sildelagets årsmøtet vitnet tydelig om sjøsidens syn på dette.

Nivået på egenkapitalen i Sjømatrådet – som bød på hodepine, er stabilisert i løpet av dette året. Tilbake står vi i den pelagiske delen med under 10 millioner kroner til bruk i 2019 for markedsføring globalt. Dette er omtrent det samme beløpet som Markedsgruppen for pelagisk forvaltet for mer enn 10 år siden og som gir et godt perspektiv på hvordan norsk sjømatnæring velger å markedsføre seg. Den gang var dette et beløp som var tilnærmet identisk med hva norske bønder samtidig brukte på markedsføring av overskuddslageret av svinekjøtt. - Intet ondt sagt hverken om bønder eller svinekjøtt, men det setter tingene i relieff hvordan sjømat markedsføres sammenlignet med landbrukets ditto satsing. Nå er vi på samme nivå som den gang, og det gjelder altså vår globale markedsføring for 2018/2019. - Vi var så godt i gang, men så rykker vi tilbake så det monner, og bunnen faller ut av det som var opparbeidet i markedene gjennom de siste årene.

Resultatet er nedslående for pelagisk næring. På spørsmål under årsmøtet fra salen, kunne heller ingen svare på om de store pelagiske aktørene nå markedsfører mer på egen hånd. Deler av næringen brukte nemlig dette som et argument for å redusere de generiske markedsutgiftene som av de samme er blitt ansett som en unyttig utgiftspost. Men det er ikke i utelukkende en avgift pålagt eksportørene. Markedsavgiften påvirker i realiteten også hva fisker får betalt. – Og i markedene er det Seafood from Norway som er kjent, og ikke norske enkeltaktører.

Systemet vi har hatt i Norge, erfarer vi at andre nasjoner ønsker å adoptere. Men i Norge velger vi nå å bygge ned et velfungerende system til det ubrukelige for pelagisk fisk. - Dette er det Norges Sildesalgslag er hoderystende uenig i.

Siste nytt