Midnattsola holder fiskeslag borte

Publisert: av Camilla Klævold

Verdens mest tallrike fiskeslag, mesopelagisk fisk, trives svært dårlig under de ekstreme lysforholdene i Nordishavet

Dette skriver forsknig.no på sine sider.

Verdens mest tallrike fiskeslag går opp til overflaten for å beite når det mørkner, og gjemmer seg i dypet når sola står opp. I arktiske havområder – med mørketid og midnattssol – fungerer denne overlevelsesstrategien dårlig.

– Det er forsket mye på hva temperatur betyr for livet i havet, men i polare havområder er det minst like viktig å forstå betydningen av lys, sier UiB-forsker Tom Langbehn.

– Det er så mange av disse fiskene, at når lyset driver dem opp eller ned i vannet, snakker vi om de største bevegelsene av biomasse på kloden. De er så sensitive for lysendringer at en solformørkelse eller et kraftig regnskyll, utløser bevegelse mot overflaten, sier Langbehn.

Mistrives i polhavet
Mesopelagisk fisk har kolonisert verdenshavene effektivt, og i norske farvann har vi arter som laksesild og nordlig lysprikkfisk. Nord for polarsirkelen trives imidlertid disse småfiskene svært dårlig.

– Vi tror det først og fremst skyldes de ekstreme lysforholdene. Når det er midnattssol, vil det aldri være trygt for mesopelagisk fisk å gå opp til overflaten for å beite. Der vil den alltid være synlig for rovfisk og sjøfugl, forklarer Langbehn.

Akustiske målinger av mesopelagiske fiskebestander, gir støtte til denne teorien.

Må utvikle seg i henhold til miljø
Det er en vanlig oppfatning i forskningsmiljøene at etter hvert som global oppvarming og issmelting gjør nordlige farvann varmere, vil flere arter vandre dit. Ifølge Langbehn vil de mesopelagiske fiskene neppe bli klimamigranter.

– For dem vil forholdene trolig bli enda mindre attraktive når isen smelter. Da blir det mindre skygge og mer lys lenger ned i vannet.

Fiskearter som sild og makrell kan derimot nyte godt av varmere vann i nord.

– Silda er ikke avhengig av mørke for å unngå fiender, den går i stedet sammen i tett stim for å beskytte seg. Silda er dessuten en god langdistansesvømmer som kan vandre over store avstander. Det betyr at den kan dra nordover for å fråtse i plankton om sommeren, og tilbake til lavere breddegrader i mørketiden, når det er lite å beite på i nord, forteller forskeren.

Samme favorittsnacks som silda
Mange av de mesopelagiske fiskeslagene har samme favorittsnacks som silda; et dyreplankton som heter hoppekreps. Sør for polarsirkelen konkurrerer silda og småfisken om hoppekrepsen, men i arktiske strøk slipper silda altså en brysom rival i matfatet.

Hva dette betyr, både for silda og for hoppekrepsen og for fordelingen mellom artene, skal Langbehn og kollegene forske mer på de neste årene.

– Vi har fått penger fra Forskningsrådets Marinforsk-program for å se på dette og for å studere konsekvenser av issmeltingen for hele næringskjeden i arktiske havområder.

Les hele saken på forskning.no

Siste nytt