Ministerens tale

Publisert: av Roar Bjånesøy

Den nye Fiskeri- og sjømatministeren, Geir Inge Sivertsen, holdt i dag tale på Fiskebåt sitt årsmøte i Oslo. Her er det han sa: 

( teksten hentet fra departementets hjemmesider, kan være avvik fra det han sa "live") 

 

 

God formiddag alle sammen!

Hyggelig å være her!

 

Det er en del ukjente fjes her i dag, så la meg begynne med å si noen ord om meg selv.

Jeg har vokst opp på en gård i Rossfjord på Senja.

Er utdanna sivilingeniør fra NTH.

Og har vært politiker siden 2011 - ordfører i Lenvik i åtte år - så jeg vet hvilke betydning denne næringa har for arbeidsplasser, bosetting og samfunnsutvikling langs kysten.

 

I november ble jeg utnevnt til statssekretær for næringsministeren.

Og for litt over to uker siden kom forespørselen om å bli fiskeri- og sjømatminister.

Mye har skjedd på relativt kort tid.

Men, jeg godt i gang med å sette meg inn de ulike prosessene som er i gang i departementet.

Og det er ikke få.

For sjømatnæringa er en stor og omfattende næring.

 

Sjømatnæringa er viktig for Norge.

Den skaper aktivitet og arbeidsplasser i hele landet.

Skal vi opprettholde vår posisjon som en verdensledende leverandør av sjømat i fremtiden, må vi fortsette å jobbe for en bærekraftig forvaltning av havets ressurser.

Mye fungerer godt.

Men, det er områder der vi kan bli enda bedre.

 

På vegne av regjeringa skal jeg forsøke å legge til rette for størst mulig verdiskaping innenfor bærekraftige rammer.

Samtidig forventer jeg at dere gjør det dere kan.

Og må.

Det er viktig at vi jobber sammen.

Og drar i samme retning.

 

Jeg vil trekke frem et par ting som jeg kommer til å ta tak i.

Det første er den mye omtalte kvotemeldinga.

Vi må ha et kvotesystem som sikrer gode og forutsigbare rammebetingelser.

Som er enklere og mer fleksibelt enn det vi har i dag.

Kvotesystemet må også oppfattes som rettferdig.

Og ta hensyn til hele næringa – både store og små.

 

Derfor har regjeringa lagt fram kvotemeldinga.

Den ligger nå som dere vet til behandling på Stortinget.

Og så snart Stortinget har fattet sin beslutning, vil det være opp til oss å følge opp vedtakene.

Mer har jeg ikke tenk å si om kvotemeldinga i dag.

Men, at dette er en stor og viktig sak, og at implementeringa av dette nye systemet vil være en stor og viktig jobb fremover, det er det ingen tvil om.

 

Så er det vanskelig å være like populær hos alle aktørene i denne næringa.

Såpass har jeg skjønt.

Men, jeg skal gjøre så godt jeg kan for at de ulike interessene i næringa blir sett og hørt.

 

En annen ting jeg kommer til å bruke mye tid på er handelsavtaler.

Gode handelsavtaler.

Det sier seg selv at dette er ekstremt viktig.

Vi eksporterer jo nesten all fisken vi har.

             

I dag har vi sammen med de andre EFTA-landene, 29 frihandelsavtaler med 40 land.

Vi har pågående forhandlinger med Kina, India, Malaysia og Vietnam.

Og oppdaterer flere eksisterende avtaler.

 

EØS-avtalen er selvfølgelig viktig.

Det tror jeg ingen her er uenige med meg om.

 

Så har Storbritannia forlatt EU.

Det har vi jo vært forberedt på en god stund.

Og selv om sjømathandelen fortsetter som før i denne overgansgperioden (som er ut året), må vi legge alle krefter i å forhandle frem en frihandelsavtale med Storbritannia.

Det blir utrolig viktig og noe jeg kommer til å følge tett.

For som dere vet er Storbritannia et av våre aller viktigste sjømatmarkeder.

 

At fisken vår blir satt stor pris på i Storbritannia, kunne vi for en tid tilbake lese i den britiske avisen The Guardian.

Her ble det vist til at Norge var det første landet i verden som innførte et kvotesystem for torsken.

Og at fangsten er bygget rundt kvalitet, bærekraft og sikkerheten til denne historiske ressursen.

Det er verdt å merke seg.

At våre kvotereguleringer og gode forvaltning av fiskebestandene ble trukket frem som gode eksempler til etterfølgelse.

Det er et konkurransefortrinn som vi må bruke for det det er verdt!

Derfor må vi fortsette å utvikle fiskerinæringa på en måte som gjør at vi bevarer det gode omdømme næringa har utenfor Norges grenser.

 

Sent i høst og rett før jul ble det inngått nye kvoteavtaler.

Fiskeriavtalen med Russland er viktig.

Det ser ut til at årets avtale gir grunnlag for fortsatt høy verdiskaping for både norske og russiske fiskere.

Videre ble det inngått gode avtaler både med Grønland og Færøyene.

Med EU ble vi enige om at det var nødvendig med tiltak for å redusere fiskepresset på torsk i Nordsjøen og Skagerak.

Det var helt nødvendig i et bærekraftperspektiv.

Det ble også inngått avtaler for de pelagiske artene i slutten av oktober.

Det er positivt at de tre største kyststatene Norge, EU og Færøyene har forlenget rammeavtalen for makrell. Det skaper stabilitet og gagner alle parter.

Samtidig er det naturligvis beklagelig at vi - så langt – ikke har kommet til enighet om fordelingen med de to andre partene, spesielt Island som, etter vår vurdering, krever urimelige høye andeler på makrell.

Videre er det gledelig at vi har oppnådd enighet om totalkvote både på sild og kolmule.

Dette er bestander av stor betydning for Norge og det er viktig at de reguleres godt.

Nå arbeider forskerne med å oppdatere nvg-sildas utbredelse.

Så får vi se om en oppdatert sonetilhørighetsrapport kan være et nyttig verktøy for kyststatene, i den videre andelsdiskusjonen.  

Så blir det selvfølgelig viktig å innlemme Storbritannia på en god måte.

Både som kyststat og part i forvaltningen av fellesbestandene i Nordsjøen, de pelagiske forhandlingene og i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner.

Selv om det ikke var jeg som styrte denne skuta før jul, har jeg lyst til å benytte anledningen til å takke dere i næringa for deres bidrag, både i forkant av og under de årlige forhandlingene.

Dere er helt uunnværlige i dette krevende arbeidet.

 

Så leverte ressurskontrollutvalget sin utredning til departementet før jul.

At rapporten kritiserer dagens kontroll kom ikke som noen overraskelse.

Dagens utfordringer var jo nettopp grunnen til at utvalget ble satt ned. Regjeringa ønsket å se om vi kan bruke noen nye teknologiske løsninger og organisere kontrollmyndighetene på en bedre måte.

 

Vi har et godt utgangspunkt i Norge.

Med en historisk lang og forsvarlig forvaltning av fiskeriressursene.

Men her trengs forbedringer, og med utvalgets forslag er jeg sikker på at vi skal klare å befeste vår posisjon som en ansvarlig fiskeriforvaltningsnasjon.

 

Et av forslagene i rapporten er at dere i næringa, og vi i forvaltninga, går sammen om å lage et dokumentasjonssystem.

Et system som rydder unna alle muligheter for feilrapporteringer. Og som gjør næringa i stand til å imøtekomme krav om dokumentasjon overfor importland og markedsaktører.

Dette forslaget synes jeg er godt.

Og noe jeg ønske å gå videre med.

Derfor inviterer jeg til en "dugnad" for å bedre ressurskontrollen. For vi er nødt til å ta tak i dette.

Det tror jeg alle parter er skjønt enige i.

 

Noen vil kanskje si, og tenke, at i denne næringa er det altfor ulike og motstridende interesser.

Og at det er umulig å gjøre alle til lags.

Det kan så være.

Men, i tiden som kommer er vi bare nødt til å jobbe enda tettere og enda bedre sammen.

Bare på den måten kan vi utvikle næringa videre og i riktig retning.

 

Kjære alle sammen,

Nå skal jeg snart avrunde.

Jeg vet dere har en lang dag fremfor dere.

Jeg har vært innom noen tema her i dag som jeg vet er viktige for dere.

Og som de fleste av dere kjenner mye bedre enn meg.

Det skal jeg være den første til å innrømme.

Men, jeg kommer til å sette meg grundig inn i alt dette.

Det kan jeg love dere.

Som landets fiskeri- og sjømatminister, har jeg som oppgave å ivareta hele næringa.

Det er viktig at dere har i minne.

 

Helt avslutningsvis ønsker jeg dere et godt årsmøte.

Så møtes vi snart igjen.

 

Takk for oppmerksomheten!

Siste nytt