Mye makrell sentralt og nord i Norskehavet

Publisert: av Roar Bjånesøy

Rapport fra det pågående makrelltoktet viser betydelige fangster av makrell i Norskehavet. 2016-årsklassen av NVG-sild er også lovende

Det internasjonale makrelltoktet som skal dekke store deler av det nordlige Atlanterhavet med seks fartøy er inne i sin fjerde uke. Havforsker og toktleder Leif Nøttestad er ombord Kings Bay og har oppsummert toktet så langt i en rapport på HAvforskningens nettsider:

Hovedtrekkene fra rapporten viser dette så langt:

  • Betydelige makrellfangster har blitt tatt til nå i de sentrale og nordlige deler av Norskehavet inkludert sør-sørøst av Jan Mayen. 
  • 2016-årsklassen av norsk vårgytende sild virker lovende i det nordøstlige Norskehavet. 
  • Både makrellen og silda svømmer primært i de øverste 30 meterne hele døgnet, og beiter bra nå i Norskehavet. 
  • Vi observerer flokker med spekkhoggere som jakter på makrellen, mens finnhval, vågehval og springere jakter på silda. 



Store hav- og kystområder er nå kartlagt. Både Færøyene og EU (Danmark) har avsluttet sine kartlegginger i henholdsvis færøyske farvann og i Nordsjøen og Skagerrak. 
Etter mannskapsskifte i Tromsø, kartlegger nå det innleide norske fiskefartøyet «Eros» grønlandsk og internasjonalt farvann.

I tillegg opererer forskningsfartøyet «Arni Fridriksson» fortsatt i islandske og internasjonalt farvann, mens vi i Norge til nå har kartlagt større deler av Norskehavet og norskekysten med fiskefartøyene «Eros» og «Kings Bay».

 

Så langt har «de to norske båtene kartlagt sørlige, sentrale og delvis nordøstlige Norskehavet. Betydelige makrellfangster har blitt tatt i sentrale og nordlige deler av Norskehavet inkludert ved Jan Mayen. Makrellen fanget ved Jan Mayen er stor og feit, og sjekkprøver viste fulle mager av større amfipoder. Makrellen er en tøffing som ikke nøler med å vandre inn i kalde vannmasser, selv om den blir regnet for å være en såkalt «varmekjær» art.

Makrellen har vid temperaturtoleranse og kan overleve og trives i svært ulike vannmasser i hav- og kystområder med sjøtemperaturer fra om lag 5-25°C. Belønningen med å beite i kalde farvann i nord er at der finnes de største og mest næringsrike byttedyrene. En annen fordel er lyset og midnattssolen nord i Norskehavet, som bidrar til at visuelle predatorer som makrell og sild kan beite gjennom hele døgnet om sommeren. 

NVG-sild:

2016 årsklassen (4-åringer) av norsk vårgytende sild (NVG-sild) virker lovende, og har nå en brukbar utbredelse i det nordøstlige Norskehavet og nordlige kystområder. NVG-silda beiter nå primært i de øverste 30 meterne av vannsøylen gjennom døgnet basert på data fra akustikk (ekkolodd og sonar) og tråling.

Det blir spennende å studere resultatene fra den internasjonale kartleggingen og akustiske mengdeestimeringen av NVG-silda fra årets makrell-økosystemtokt.


Kolmule:

Kolmula befinner seg betydelig dypere enn makrellen og silda uti Norskehavet nå om sommeren. Mindre juvenile kolmule dominerer ved sokkelen og kontinentalskråningen i øst, mens større voksen kolmule finnes vestover i de åpne havområdene over svært store områder av Norskehavet.

De er svært spredt i henhold til ekkoloddregistreringene fra om lag 80 - 400 m dyp avhengig av område, vannmasser og tid på døgnet.

Les resten av rapporten her:

Les mer om toktet her: 


Siste nytt