Norskehavet i stadig endring

Publisert: av Camilla Klævold

Tilførselen av kaldt, ferskt og næringsrikt vann fra vest er avgjørende for økosystemet i Norskehavet og de pelagiske artene

Dette kommer fram i nye studier der forskerne har sett på utviklingen i havområdet de siste tiårene. Det er Havforskningsinstituttet som omtaler saken.

Norskehavet kan forestilles som et stort badekar med to kraner, en rød og en blå. Den blå kranen i vest tilfører kaldt vann fra Arktis; den røde i øst tilfører varmere vann fra Atlanterhavet.

Disse vannstrømmene danner grunnlaget for det produktive økosystemet i Norskehavet, som er hjem til store fiskebestander som sild og makrell.


Arktisk vann er viktigst
For oss landkrabber er det nærliggende å tenke at det varme vannet sørfra har størst betydning. Men slik er det ikke nødvendigvis, forteller HI-forsker og oseanograf Øystein Skagseth.

– Det arktiske vannet inneholder mer næringsstoffer og plankton, som er viktig for hele økosystemet og mat for mange fiskearter som vokser opp i Norskehavet, sier han.

I en ny studie konkluderer Skagseth og forskerkollegaene derfor med at den blå kranen med arktisk vann er den viktigste for økosystemet i Norskehavet.


Varierer over tid
Forskerne har funnet at de siste cirka tretti årene kan deles inn i tre perioder:

- 1995–2005: I denne perioden dominerer vanntilførselen fra arktiske havområder. Norskehavet får tilført mest av det kalde og relativt ferske vannet fra havområdene rundt Island og Grønland. I denne perioden var dyreplanktonmengden stor.
- 2006–2016: Norskehavet får tilført mer av vannmassene som strømmer inn fra Atlanterhavet via Golfstrømmen. Det atlantiske vannet er varmere og mer saltholdig enn vannet fra Arktis. I denne atlantiske perioden har dyreplanktonmengden vært på et lavere nivå.
- 2017–2019: I denne siste perioden ser forskerne en relativ økning av både arktisk vann og dyreplankton.

– Denne siste endringen er imidlertid trolig forbigående, og Norskehavet viser nå igjen en tendens mot et varmere og saltere, mer «atlantisk» havklima, sier Skagseth.


Påvirker beiteforhold til sild og makrell
Oseanografen forklarer at endringene i fordelingen av vannmassene har stor betydning for hele økosystemet.

– Hvis det for eksempel blir mindre plankton i Norskehavet kan det medføre at de store pelagiske artene som sild og makrell vil beite lengre mot vest. Der vil det være større tetthet av næringsrike arktiske dyreplankton og dermed bedre beiteforhold, sier han.

Ferske studier har vist at veksten til villaks i Norskehavet avtar med redusert innstrømming av arktisk vann.

– Dette kan sees på som en generell indikator på beiteforholdene i Norskehavet, legger Skagseth til.


Les mer om studien og variasjonen i dyreplankton på HI sine sider:

Siste nytt