Rapport fra makrelltokt klar

Publisert: av Camilla Klævold

Forskerne oppsummerer funnene fra årets makrell-økosystemtokt

Dette skriver Havforksnkingsinstituttet: Det internasjonale makrell-økosystemtoktet i Nordøst-Atlanteren sommeren 2022 ble gjennomført med seks fartøyer fra fem land på under fem uker fra 1. juli til 3. august 2022.

Makrell
Mengdeindeksen økte med 43 prosent for biomasse og 43 prosent for mengde (antall individer) sammenlignet med 2021. De mest tallrike årsklassene i 2022 var 2020-, 2019-, 2010- og 2011-årsklassene, respektivt. Internkonsistensen mellom de ulke årsklassene økte sammenlignet med 2021, spesielt for 5-8 år gammel makrell, når 2022-indeksen ble inkludert i tidsserien (2010, 2012-2022).

Makrellen er fremdeles mest utbredt i Norskehavet. Makrellen var mer vestlig utbredt enn de siste to årene. Makrellen opptrådde mer klumpvis i 2022 sammenlignet med i 2021, spesielt ved to trålstasjoner i toktområdet.


Sild
Et foreløpig akustisk estimat av norsk vårgytende sild under årets tokt indikerer 26 prosent større mengde og 19 prosent større biomasse enn i 2021.

2016-årsklassen (6 år gamle) dominerte fullstendig i bestanden og bidro med 58 prosent og 56 prosent av den totale biomassen og total mengde, respektiv. 2013-årsklassen (9 år gamle) bidro med 8 prosent og 7 prosent av den totale biomassen og total mengde, respektivt.

2016-årsklassen er fullt rekruttert til den voksne bestanden i 2022.


Kolmule
Et foreløpig akustisk estimat av kolmule registrert under toktet i 2022 er tilsvarende som i 2021.

Aldersgruppene 1 og 2 år dominerte estimatet i 2022 ved at de bidro med 44 prosent og 33 prosent (mengde) og 30 prosent og 33 prosent (biomasse), respektivt.


Overlapp mellom sild og makrell
Som tidligere år var det overlapp i den romlige og temporære utbredelsen av makrell og sild. Overlappet fant sted mellom makrell og nordsjøsild i deler av Nordsjøen, mens den største overlappende utbredelse av makrell og norsk vårgytende sild fant sted i de vestlige og nordvestlige delene av Norskehavet.


Rognkjeks og laks
Av andre fiskearter ble rognkjeks og atlantisk laks også kartlagt. Rognkjeks ble fanget i 71 prosent av overflatetrålhalene fra sørvestlige deler av Island, sentrale deler av Nordsjøen til den sørvestlige delen av Svalbard. Mengden var større nord for 72°N sammenlignet med sørlige områder.

Totalt 60 atlantisk laks ble fanget på 38 stasjoner både i kystnære og åpne havområder fra 61°N til >76°N i de øvre 30 meterne av vannsøylen. Laksen veide fra 28 gram til 4,1 kg, og var dominert av postsmolt.


Miljø og plankton
Satellittmålinger av overflatetemperatur viste at de sentrale delene av Norskehavet var noe kaldere enn langtidsmiddelet for juli 1990-2009. De nordlige delene av de nordiske havområdene var noe varmere enn langtidsmiddelet, mens Øst-Grønlandsstrømmen var kaldere enn langtidsmiddelet. Irmingerhavet og Islandsbassenget var derimot noe varmere enn langtidsmiddelet.

Dyreplankton-biomassen varierte mellom områdene med klumpvis fordeling utover hele kartleggingsområdet. Gjennomsnittlig dyreplankton-biomasse i områdene i Norskehavet var på samme nivå som i fjor.
Foreløpige resultater

De akustiske resultatene for norsk vårgytende sild og kolmule presentert i toktrapporten er foreløpige og har ikke blitt ferdigstilt og tilstrekkelig kvalitetssjekket. En endelig toktrapport fra makrell-økosystemtoktet vil bli tilgjengelig på samme tid som ICES WGWIDE-rapporten er tilgjengelig (30. september 2022).


Mer info hos HI:

Siste nytt