Redusert utbredelse av makrell og mindre makrell lenger nord

Publisert: av Roar Bjånesøy

Makrell- og økosystemtoktet er avsluttet for i år - nå venter kvalitetssikring av alle dataene og resultatene som er samlet inn

Dette skriver Havforskningen.

Det var betydelig lavere trålfangster i de nordligste og nordvestlige områdene av Norskehavet under andre del av toktet, sammenlignet med lenger sør under første del av toktet.

Makrellens hovedutbredelse og tyngdepunkt har i år flyttet seg markant fra nord-nordvest til øst-nordøst i Norskehavet, sammenlignet med fjoråret.

De største individene fanget vi lengst mot nord og nordvest i Norskehavet med snittvekter på over 600 gram.

Det er de største makrellene som har den høyeste vandringskapasiteten, vandrer lengst nord og vest og dekker de største områdene i Norskehavet under den aktive beiteperioden om sommeren.

Null-linjen, hvor vi ikke fanger mer makrell i forskningstrålen, ble i år grundig kartlagt og dokumentert. Å etablere disse null-linjene, er kanskje ikke det mest spennende, men desto viktigere. Det bidrar til best mulig kunnskap om en fiskebestand sin faktiske utbredelse, og reduserer usikkerheten i bestandsestimatene

God akustisk kartlegging og prøvetaking av NVG-sild i nord

Det har vært akustisk kartlegging i kombinasjon med prøvetaking basert på omfattende tråling av NVG-silda gjennom hele toktet med «Eros» og «Vendla».

Ekkolodd-dataene er av veldig god kvalitet på grunn av de ekstremt stabile og gode vær- og vindforholdene under hele det månedslange toktet.

Vi har også etablert null-linjene for den voksne delen av NVG-silda på en god måte.

Gjennomsnittsvekten av NVG-silda var om lag 300 gram i nord, med klar dominans av den 8 år gamle 2016-årsklassen.



Omfattende akustisk kartlegging av kolmule i Norskehavet

Kolmulen har vært registrert akustisk med ekkolodd fra om lag 100-450 m dyp gjennom toktet, og null-linjene ble fastlagt på en tilfredsstillende måte.

Det var høyest tetthet av kolmule i forbindelse med kontinentalskråningen utenfor norskekysten, spesielt i nordlige områder, hvor topografien går bratt nedover fra kysten og ut til havs.

Tilsvarende utbredelse registrerer vi ved kontinentalskråningene utenfor Bjørnøya og Svalbard, men ikke rundt Jan Mayen hvor det var for kaldt i dypet for kolmulen.

Vi leser alderen fra øresteinene til kolmule og de viste at individene var fra 1-12 år gamle, med dominans av 3- og 2- åringer (2020- og 2021 årsklassen).

De største individene, som vandret lengst nord i Norskehavet utenfor kontinentalskråningen på vestsiden av Svalbard, var opptil 40 cm, 430 gram og 12 år gamle.


Liten og stor lodde

En del lodde ble registrert akustisk og fanget i overflatetrålingene i de øverste 30 m, under toktet i nordvestlige og nordlige områder.

Dette inkluderte 0-gruppe, 1-gruppe juvenile og voksen lodde opp mot 18 cm i lengde.

I tillegg fikk vi i mange av de samme områdene både 0-gruppe og juvenile NVG-sild i de øvre produktive vannmassene nå om sommeren.


Veien videre mot kvoterådgivning

Det vil gå slag i slag framover etter at makrell-økosystemtoktet nå er avsluttet.

Først vil alle dataene og resultatene fra de ulike fartøyene bli lagt inn i felles databaser med påfølgende kvalitetssikring av dataene.

Den internasjonale toktrapporten blir ferdigstilt på et såkalt post-cruise møte 14-18 august ved det islandske havforskningsinstituttet i Hafnarfjörður.

Deretter blir det ny reise nærmest på direkten til ICES WGWIDE møte i København, hvor bestandsberegningene og kvoterådgivningen for våre mest sentrale pelagiske fiskearter inkludert makrell, NVG-sild og kolmule finner sted.

De endelige og offisielle kvoterådene for disse artene vil bli offentliggjort av ICES den 29. september.


Se mer bilder og mer info fra toktet her:

Siste nytt