Rekordhøy fangstverdi fra makrellfisket

Publisert: av Camilla Klævold

Kronikk av Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea

Kombinasjonen av kronesvekkelse, kvotereduksjon neste år og en velfungerende logistikk til og fra Asia forklarer hvorfor makrellprisen ble noe høyere enn forventet.

Hittil i år er det omsatt makrell fra norske og utenlandske fartøy for 4 milliarder norske kroner i Norges Sildesalgslag, mens det er eksportert makrell for 3,5 milliarder norske kroner i samme periode, ifølge tall fra Sjømatrådet. Makrellen er dermed den tredje viktigste arten i norsk sjømatnæring målt i eksportverdi hittil i år, etter laks og torsk. Fordi den norske flåten er i ferd med å avslutte fisket, vil eksportverdien fortsette å øke både i november og desember.

Makrellen fryses før eksport og selges til markeder over hele verden. Asia er det viktigste markedet med Japan og Sør-Korea i spissen. I perioder med lave kvoter går en betydelig andel av fisken hit. Kvoteøkningen i år har økt eksporten til Øst-Europa, Midtøsten og Vest-Afrika. I det siste har det vært økende interesse for filetering før eksport, fordi det gir produsentene tilgang til verdifullt restråstoff, samtidig som transport, emballasje, innfrysnings- og lagerkostnader reduseres. Fortsatt er imidlertid filetproduksjonen svært begrenset.

I forkant av sesongen forventet vi førstehåndspriser på rundt 13 kroner per kilo makrell for pelagisk ringnot. Snittprisen til fartøygruppen har vært 13,66 kroner per kilo. Hvis vi legger til grunn en snittpris for all fangst på 12,95 kroner per kilo og forutsetter at hele kvoten fiskes, får vi en estimert førstehåndsverdi på 2,8 milliarder norske kroner, åtte prosent høyere enn forrige rekordnotering fra 2011. Hittil i år er snittprisen i Sildelaget 12,99 kroner per kilo, inkludert 100 000 tonn makrell levert av utenlandske fartøy. Før sesongen viste Nordeas analyser at førstehåndsverdien av makrell ville bli rekordhøy, men pekte samtidig på tre faktorer som ville ha stor betydning for førstehåndsprisen; pandemi, kvoteråd og valuta. Fordi alle disse momentene gikk flåtens vei, ble prisen per kilo høyere enn forventet før sesongen.

Pandemi
For sjømatnæringen har pandemien medført utfordringer både på industrielt nivå og på forbrukernivå. I forbrukermarkedet har pelagisk fisk klart seg bedre enn andre arter, fordi det er en økonomisk tilgjengelig proteinkilde for mange, samtidig som dagligvarehandelen er den viktigste salgs- og distribusjonskanalen, hvor omsetningen har økt som følge av en nedgang i hotell, restaurant og cateringsegmentet. Mange av produktene har også lang holdbarhet, noe som er fordelaktig når forbruker reduserer antall handleturer.

På industrielt nivå har norske myndigheter prioritert sjømatnæringen, slik at både fangst, foredling og eksport av pelagisk fisk har gått tilnærmet som normalt i en periode hvor verden har vært alt annet enn normal. For makrellen har det vært avgjørende at vareflyten og logistikken har fungert tilfredsstillende. Hittil i år er det eksportert fryst rund makrell til nærmere 60 land og fryst filet til nærmere 20 land.

I forkant av sesongen var det særlig knyttet spenning til vareflyten og ikke minst kontrollen av fryst fisk inn og ut av Kina. Folkerepublikken Kina er det viktigste foredlingsmarkedet for norsk makrell og foredlingskapasiteten på kort sikt hadde blitt en stor utfordring uten Kina. Under pandemien har vi sett at Kina har truet med importforbud på russisk sjømat etter spor av koronavirus på sei, samt fra Equador etter tilsvarende funn på scampi. Nedgangen i eksporten av fryst makrell til Kina på 20 prosent er i stor grad kompensert av økt eksport til Sør-Korea og Taiwan.

Kvoteråd
På grunn utfordringer med åte og perioder med mye dårlig vær kom årets makrellfiske sent i gang. Det medførte at kvoterådene fra det internasjonale rådet for havforskning (ICES) ble lagt fram før fisket hadde begynt. I sommer viste toktresultatene rekordhøye nivåer og tråltoktets bestandsindeks for makrell var målt til å være 7 prosent høyere i mengde enn i fjor. Det var derfor noe overaskende at ICES anbefalte en reduksjon i fangsten av Atlantisk makrell på 8 prosent neste år, sammenlignet med årets kvoteråd og en 15 prosent reduksjon sammenlignet med fastsatte kvoter i de enkelte kyststatene. Forventninger om lavere fangstvolum neste år har naturligvis en positiv effekt på betalingsviljen til industrien. Tall fra Pelagic Fish Forum antyder også en nedgang i fangstvolumet for andre makrellarter neste år.

Valutakurs 
Fordi makrellen primært eksporteres til markeder utenfor Norge har valutakursen stor betydning for førstehåndsprisen. Det er særlig japanske yen, sørkoreanske won, amerikanske dollar og euro som påvirker førstehåndsprisen. Bare fra første september til første oktober svekket krona seg med rundt 7 prosent mot de viktigste valutaene for makrellen. Kronesvekkelsen fortsatte fram mot det amerikanske presidentvalget, men siden 4. november har kronen styrket seg nesten fem prosent mot euro. Endringen i kronekursen mot japanske yen fra august til oktober tilsvarte omkring 60 ører per kilo makrell og forklarer avviket mellom våre estimater og faktisk pris. Konkurransen om råstoffet gjør at mye av denne gevinsten tilfalt flåten når fisket ikke kom i gang før i slutten av september, mens kronestyrkingen de siste dagene legger press på lønnsomheten i industrien, hvis eksportørene ikke har sikret valutaen på en mer fordelaktig kurs.

Til tross for pandemien blir fangstinntektene fra årets makrellfiske rekordhøye. Det forteller at pelagisk fisk klarer seg svært godt allikevel. Makrellen bidrar dermed til at 2020 blir nok et godt år for den pelagiske havfiskeflåten. Differansen mellom førstehånds- og eksportprisen gjør at mange industribedrifter også vil tjene penger på makrellen i år.

Siste nytt